Å komme til kilden for å gå ut i verden

Det ble virkelig en høytidelig og stor dag i Vestre Aker kirke på søndag 30. august. Sokneprest Ulrike Uli Lunde, kantor Karstein Ærø og Global leder Haakon Kessel hadde sydd sammen en flott gudstjeneste med markering av 150 år for Prestegårdens misjonsforening og med forbønn og utsendelse av misjonærene Merete og Knut Hallen til Asia/Thailand. Denne søndagens tekster passet som hånd i hanske, Rom.1.16-17 «Jeg skammer meg ikke over evangeliet» og «Kvinnen ved Sykars brønn» i Johannes evangeliet kap.4.
Mine punkter i prekenen var:

KOM OG GÅ!

1.Tørsten og Kilden
2.Sårbare vitner
3.Å gjøre troen til sin egen
4.Kirkens helhetlige oppdrag

Hele prekenen ligger under her for de som er interessert.

Preken på jubileums og utsendelsesgudsjeneste i Vestre Aker kirke 28.08.2022

Lesetekst Rom.1.16-17
Preketekst: Joh.4.27-30 +39-42

KOM OG GÅ !

Innledning:
Flotte tekster som passer utrolig godt med utsendelse av kirkelige medarbeidere/misjonærer og 150 års jubileum for Prestegårdens misjonsforening(Stiftet av eventyrpresten Jørgen Moe og frue i Vestre aker i 1872). De løfter opp kirkens oppdrag med å dele det vi har fått og at vi samtidig selv stadig trenger det Jesus har å gi oss. Derfor overskriften Kom og Gå!
Rom.1.16-17:
«Jeg skammer meg ikke over evangeliet. Det er en Guds kraft til frelse for alle som tror. Jøde først og så greker…»
Vi skammer oss kanskje ikke….Men jeg tror vi i Norge og Europa trenger en fornyet stolthet over den skatten vi som verdensvid Kirke er bærer av.

1-Tørsten og Kilden

Hele fortellingen om «Kvinnen ved Sykars brønn» i Johannes evangeliet kap. 4.v. 1-42 anbefales som meditativ lesning. En fantastisk rik tekst. Les selv og se om noe treffer deg. Er det noe der som er verd å dele?
Jesus går over grenser når han stopper opp og samtaler med denne kvinnen. Det var kontroversielt av en jødisk mann, både å snakke med en fremmed kvinne og en samaritan. Er det noen vi skulle tatt kontakt med hvor menneskeskapte, undødvendige grenser hindrer oss?
Teksten handler om Tørst og Kilde: Både fysisk og i dypere betydning.
Jesus tilbyr «Levende vann». En kilde for våre dypeste lengsler. For mening, retning, håp og kraft på alle livsområder.Og det som møter våre dypeste lengsler det kan vi dele med andre.
Som kirke skal vi invitere inn til og være med å skape fellesskap som vi selv trenger.
Det handler ikke om å dele noe bare andre trenger, men det som er eksistensielt og grunnleggende viktig for oss selv også.
Fra Jesus og fra kirken lyder det:
-Kom og drikk – Gå og del!
-Eller som i det hellige måltid – Nattverden: Kom, spis og drikk, brød og vin, for alt er ferdig. Og nattverden har også en utsendelse: «Styrk oss med din Ånd til vitnesbyrd og tjeneste i verden». KOM og GÅ !

2-Sårbare vitner
Dagens preketekst er altså et utdrag av hele den vakre fortellingen om møte mellom Jesus og «Kvinnen ved Sykars brønn» og fokuserer særlig på hva som skjer etter dette møtet:
«Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Han skulle vel ikke være Messias?» (Joh.4.29)
Kvinnen trosset det ydmykende og fortalte om sitt møte med denne spesielle mannen. Hun trosset menneskefrykten. Kanskje fordi hun hadde møtt noe som var så viktig at hun bare måtte dele det?
Hun hadde møtt en som gav henne nytt mot og modighet å møte livet og andre mennesker med. Hun hadde hatt et møte med han som sier om seg selv at han er «Veien, Sannheten og Livet» og «får Sønnen frigjort dere, da blir dere virkelig fri».
Kontrasten mellom den kvinnen som går til brønnen på det tidspunktet hvor hun var sikker på ikke å treffe noen andre. Og den kvinnen som åpent forteller om ham «som har fortalt henne alt hun har gjort», er ganske slående.
Deretter inviterer hun de andre i landsbyen til å sjekke selv- «kom og se». En invitasjon med et spørsmål: «Han skulle vel ikke være Messias?»
Jesus glattet ikke over det som var vondt og vanskelig i denne kvinnens liv. Men nettopp sannheten om det vanskelige ble utgangspunktet for hennes vitnesbyrd. «Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Han skulle vel ikke være Messias?»
Slik også med oss. Ingen av oss er perfekte. Men Gud kan bruke oss nettopp når vi er ærlige på våre feil og mangler. Da åpner vi opp for tilgivelse og forandring. Her er vi ved noe av nerven i kristen tro og et typisk tegn på Gud. Det som gjør at det alltid er håp: Guds evne til å bruke det vonde og vanskelige til noe godt. Jesus møter oss med åpenhet og ærlighet og ut av det møtet kan det stadig skapes noe nytt og godt.

3- Å gjøre troen til sin egen
«Kom og se en mann som har fortalt meg alt jeg har gjort. Han skulle vel ikke være Messias?»
Folket tar imot denne invitasjonen til å komme og se med egne øyne og reaksjonen er:
«Nå tror vi ikke lenger bare på grunn av det du sa. Vi har selv hørt ham og vi vet at han er virkelig er verdens frelser.»
Et veldig interessant utsagn i misjonssammenheng. Målet når kirken underviser og forkynner i alle sammenhenger er jo at mennesker skal få et selvstendig møte med den kristne tro og med Kristus selv. Selv om vi i kirken har en felles tro og trosbekjennelse ønsker vi ikke at troen skal være blåkopier. Selv om Gud er den samme er hvert menneske unikt og trenger å gjøre troen til sin egen. Dette er like viktig i konfirmasjonsundervisningen her på Ullevål som når mennesker nærmer seg troen i en asiatisk kontekst.
Det skapes noe nytt i hvert møte mellom ett menneske og Guds ord.
Derfor er det så berikende og perspektivutvidende å være del av kirkens flerkulturelle fellesskap. Mennesker fra ulike kulturer ser ulike ting i Bibelen. Samtidig søker vi sannhet fra samme kilde.

4- Helheten i Kirkens oppdrag
Dagens tekst inviterer oss altså til å komme og se selv. Vi kan ikke gå fysisk til Jesus slik samaritanene fra denne landsbyen, men vi har en veldig konkret kilde å komme til for å se selv, for å søke sannhet sammen og det er Bibelen. «Ad Fontes». Gå til kilden. (jfr. Oppfordringen til selv å lese Joh.kap.4)
Ikke minst oppfordres vi i dagens tekst til å gå å dele det vi har sett, det som treffer oss:
Ikke ulikt den første av de tre søylene til Det norske Misjonsselskap som er:
Dele troen på Jesus.
De to andre lyder:
Bekjempe urettferdighet og utrydde fattigdom/grådighet (jfr. NMSU- #grådighetsbekjemper på instagram)
Disse tre søylene henger sammen og uttrykker på en god måte helheten i Kirkens oppdrag.
Det handler om både forkynnelse, undervisning og diakoni. Men det er troen på Kristus som er utgangspunktet for de to andre. Der finner vi både kraften, inspirasjonen og utfordringen til å bekjempe urett, fattigdom og grådighet.
Helheten i Kirkens oppdrag rommer også et generasjonelt/historisk perspektiv. Tydeliggjort i dag ved 150 års jubileet til Prestegaardens misjonsforening 150 år 1872-2022.
I forkant av dagens preketekst sier Jesus:
«Andre har arbeidet og dere har gått inn i det arbeidet de har gjort» (Joh.4.37)
Et veldig treffende ord i kirke og misjons sammenheng. Som del av kirken står vi i en lang sammenheng som er mye større enn oss selv.
Derfor flott at menigheten og misjonsforeningen sammen med NMS ønsker å sende oss ut til Thailand/Asia.
Det gir forankring og hvile. Dette er ikke et sololøp. Vi står sammen i dette grensesprengende oppdraget. Og det gjelder absolutt ikke bare oss:
Som døpte og kristne har vi alle del i både tilhørigheten til Kirkens verdensvide fellesskap og i oppdraget. Som eiker knyttet til navet -Kristus – men med unike bidrag.
Hvert menneske har et guddommelig livskall !
Til slutt en bønn og oppfordring, gjennom Hans Olav Mørks ord, om alltid å fortsette livsrytmen-
Kom og Gå:

Gå! Gå med uro! Gå i hast!
Slutt aldri med å gå ut av kirkens rom,
Ut av freden og stillheten, ut i bråket og ubehaget, Ut i latteren og gråten.
Bær med deg det levende brødet som du fikk her, Som en skatt mellom dine hender og i ditt hjerte. Del det ut igjen og igjen.
Alltid strekker det til, om du fortsetter å bryte det.

Kom!
Slutt aldri med å komme tilbake til dette stedet! Kom aldri tomhendt.
Ta med deg ropet som presser bak leppene.
La det få lyde her.
Ta med deg sulten som aldri blir stillet,
Kampen som ennå ikke er vunnet.
Ta med deg en som har vært ditt medmenneske uten at du visste det.
Her er møtestedet – i lyset fra Guds ansikt!