Historien bak Lovsangshjemmet

For 20 år siden bestemte Immanuel kirke for å utvide sitt diakonale arbeid. Presten i menigheten sammen med daværende NMS misjonær Dag Johannessen, utfordret alle i menigheten til å leite etter et passende sted i nærmiljøet, en plass hvor kirken kunne starte opp nytt arbeid. Under en motorvei, i ett område som heter Nong Mai, fant de en gammel nedlagt politistasjon til salgs. En velstående engelskmann kjøpte bygningen som en gave til kirken, og medlemmer i menigheten deltok på dugnad for å pusse opp. Senteret fikk navnet Lovsangshjemmet, og etter ønske fra folk i nabolaget så ble det startet opp en fritidsklubb og en småbarnsbarnehage.

Småbarnsbarnehage

Det var NMS misjonær og førskolelærer Anne Storstein Haug som fikk i oppgave å starte opp barnehagen der. I dag er det 35 barn i alder 6 måneder- 4 år som går der. Lovsangshjemmet er en oase og et fristed for barna. Barna bor sammen med familiene sin i små skur eller små rom, og mange kommer fra familier med store sosiale utfordringer.  På Lovsangshjemmet er det god plass til fysisk aktivitet, de har en kjekk lekeplass med både sandkasse, rusjebane og en liten sykkelvei. Klasserommene har alderstilpasset leker og formingsaktiviteter. Her er det rom for masse god rollelek. I barnehagen får de melk hver dag, et sundt måltid, frukt, en dusj og hvile. Og kanskje det aller viktigste, her møter de voksne som omslutter de med kjærlighet og omsorg. I dag drives barnehagen helt av lokale medarbeidere, men Anne er fortsatt med som veileder.

Fritidsklubben ble raskt populær for barna i nærområdet. Barna kunne delta på ulike aktiviteter som musikk, kunst, sport og engelskundervisning.

Ton

Ton var en av de første som begynte på fritidsklubben. Han var 8 år da den startet opp. Han elsket Lovsangshjemmet og deltok på alle aktiviteter. Lovsangshjemmet var hans andre hjem. Da NMS misjonær Solveig Johannessen startet opp med fiolinundervisning på senteret, begynte han å spille fiolin. Ton var flink å spille, og Solveig så snart at han hadde lett for å lære. I begynnelsen var han litt fram og tilbake når det gjaldt å komme på øvelsene, han synes det var kjedelig å øve. Dette forandret seg etterhvert, og han ble mer og mer seriøs. Etter han ble ferdig på vidergående skole fikk han plass på et anerkjent musikkuniversitet og fullførte utdanningen sin der. Vel ferdig så fikk han assistentjobb i Thailands beste symfoniorkester. Musikkskolen som Solveig hadde startet opp i Immanuel kirke vokste seg stadig større, og Ton fikk stadig forespørsel om å hjelpe til. Han skjønte etterhvert at de to tingene ikke lot seg kombinere, og istedenfor å satse på en karriere som fiolinist, så valgte han å jobbe fulltid som lærer på musikkskolen. Han ønsket å bidra i sitt eget lokalmiljø, la barna der få kjennskap til, og oppleve gleden med musikk. Ha noe meningsfullt å holde på med i fritiden, noe som kunne holde de vekke fra narkotika, alkohol og lim.

I fjor gikk en av Ton sine drømmer i oppfyllelse. De lokale havnemyndighetene hadde lagt merke til det flotte arbeidet som Ton og musikkskolen drev, og bestemte seg for å støtte de slik at de kunne starte opp Musikkhuset (Music House) i nabolaget til Ton og Lovsangshjemmet.

For 20 år siden hadde få mennesker i Nong Mai hørt om Jesus, enda færre hadde hørt om Immanuel kirke. I dag er det helt annerledes, nesten alle kjenner til Jesus, og gjennom arbeidet Immanuel kirke og Lovsangshjemmet driver, så får de oppleve Guds godhet og kjærlighet.