Klimasmart jordbruk på misjonsmarken
– I afrikanske land kalles regenerativt jordbruk ofte for «God’s farming» fordi den bruker skaperverkets naturlige prosesser istedenfor kunstgjødsel, forteller NMS-misjonær og bonde Tor Helge Brandsæter.
Da en kirke i Nord-Thailand ba NMS om hjelp, etter to år uten avlinger på et jordområde gitt dem i gave, startet han en jakt etter metoder som kunne forbedre den betongharde, dårlige jorda.
Etter hvert kom han over den klimavennlige metoden kalt regenerativt jordbruk. Den gjenoppretter organisk liv i jorda gjennom å tilbakeføre en stor del organisk materiale til jorda, minimere jordbearbeiding, tilføre kompost og øke biologisk diversitet.
– Erfaringen fra årene i Thailand gjorde at jeg endret syn på landbruk også i Norge, sier misjonæren og bonden.
Nå bruker han de samme metodene på sin økologiske gård i Hvittingfoss og ivrer for at flere i norsk landbruk skal få øynene opp for regenerativt jordbruk.
Gir inntekt og diakoni
For kirken i Nan-provinsen i Nord-Thailand har metodene fra regenerativt jordbruk ført til at de nå får salgbare avlinger flere ganger i året.
– Nå får de utnyttet jordlappen sin, kan gi mat til folk som trenger det og skaffer også inntekter til kirken gjennom salg, forteller Brandsæter.
For å få god gjødsel til åkeren har kirken også anskaffet seg griser og lært seg nye metoder for å bedre utnytte lokale ressurser som grisefôr. Visjonen til kirken er at de skal være et læringssenter der nabobønder kan opplæres og inspireres.
– En grisebonde i nærheten lærte for eksempel å fermentere bananplanter til næringsrikt grisefôr og har fått økt produksjonen sin betraktelig, sier misjonæren.
Eierskap og resultater
Brandsæter forteller at man i misjons- og bistandsfeltet helst må legge fram ting på en måte som gjør at lokalbefolkningen føler de selv har vært med og funnet på metodene.
– Det som tar mest tid er å få folk til å ha tro på det selv og føle eget eierskap til prosessene. Jeg tror det var en fordel at jeg på den tiden bodde i Bangkok og kun kom på besøk til kirken i Nan-provinsen. Det ga dem rom for å tenke selv uten at jeg gikk oppi dem, sier han.
Allerede første sesongen ga de nye metodene resultater.
– Vi så positive endringer gjennom å bygge opp jordsmonnet som igjen gir større avlinger.
Bryter barrierer
Brandsæter forteller at landbruksarbeidet til kirken også har vært med på å skape kommunikasjon og bryte barrierer for lokalbefolkningen som ofte har en sterk åndetro.
– Mange i dette området er bundet av lokale heksedoktorer som bestemmer over nesten alt i livene og arbeidet til folk, sier han.
Jordbruksarealet til kirken ligger i nærheten av en gammel gravplass og ble derfor av heksedoktorer og lokalbefolkning ansett som et sted for gjenferd.
– Når kirken nå har dyrket opp området, og vist at det går bra, blir folk nysgjerrige og dette gir god grobunn for å bruke diakonien til å kommunisere og nå unådde grupper, forteller NMS-misjonæren.
Karbonlagring
Regenerativt jordbruk kan også bidra til at mye mer karbon lagres i jorda, noe som dermed bidrar til mindre CO2 i atmosfæren.
– I Norge brukes det mye penger på å utvikle karbonfangst og lagring, men vi kan bli flinkere til å bruke potensialet som ligger i samspillet mellom planter og mikrobene i jorda. De gjør jo jobben gratis og mye mer energieffektivt, sier Brandsæter.
I tillegg til å bidra til et bedre klima, fører større mengder karbon i jorda til økte avlinger og bedre motstand mot flom og tørke. Dette gjør metodene ettertraktet for bønder som kan brødfø flere og få en sikrere inntekt.