Et lite stipend – stor forskjell: Barn og ungdom deler sine erfaringer
Nai sin historie Nai er 17 år og går i 2. klasse på videregående skole. Han har vært stipendstudent siden 2023 og fått støtte i tre år. Som barn hadde han helseutfordringer og ADHD, og familien har hatt det tøft økonomisk – faren er familiens eneste forsørger. Da vi (diakoniavdelingen) først møtte Nai, var han stille og tilbaketrukket og han brukte medisiner som ikke ble dekket av statlige støtteordninger. Dette var en stor økonomsik belastning for familien. Nå, to år senere, trenger ikke Nai behandling lenger – og han har tatt store steg i åpenhet og sosial trygghet. I mai fikk Nai delta på en Stipendleien diakoniavdelingen arrangerte ved havet, i Rayong. Moren fortalte oss etterpå at han egentlig ikke ville dra, men sa ja for å vise at han samarbeidet med prosjektet. Under leiren skjedde det noe fint – han begynte å delta, smile og knytte vennskap. Før han dro hjem, ringte han moren og sa: “Det var så gøy på leiren – jeg vil ikke hjem ennå! Hvis de arrangerer en ny, blir jeg med igjen.” Historien om Nai minner oss om hvorfor vi gjør dette arbeidet – for å gi barn og ungdom mulighet til å vokse, oppleve fellesskap og tro på seg selv.
En hilsen fra Fa Jeg heter Fa, og går i 5. klasse. Nå bor jeg sammen med pappa, det er bare oss to. Foreldrene mine har skilt seg, og mamma har fått en ny familie. Derfor er det bare pappa som tar ansvar for meg og forsørger meg. Jeg vil si tusen takk for stipendet jeg har fått. Det har hjulpet mye med å lette byrden for pappa, siden han har en ujevn inntekt og jobber som dagarbeider. Hver søndag tar pappa meg med til kirken, og jeg er alltid veldig glad da. Jeg liker å synge og å være med på søndagsskolen. Om kvelden før jeg legger meg, spiller pappa sanger om Jesus for meg, og jeg sovner til dem hver natt. Derfor elsker jeg lovsanger om Jesus veldig mye. Til slutt vil jeg takke alle som har støttet meg med stipendet. Jeg skal fortsette å studere flittig og være et godt barn.
Ying og Ea Ying ble misbrukt som trettenåring og ble etter denne forferdelige hendelsen gravid. Hun er nå mamma til lille Ea på ett år. Hun bor sammen med besteforeldrene sine, som begge er alvorlig syke og uten arbeid. Familiens eneste inntekt er bestemors uføretrygd på 800 baht (ca 250 kr)i måneden. Støtten fra prosjektet har vært avgjørende – den har gitt familien mulighet til å kjøpe melk til Ea og skapt mer trygghet i hverdagen.
I et brev skriver Ying:
«Mitt navn er Ying, og jeg er mammaen til Ea. Jeg vil takke dere som støtter barnet mitt. Takket være dere har jeg kunnet kjøpe melk til Ea. Jeg er ikke gammel nok til å arbeide, og besteforeldrene mine er syke og uten inntekt. Vi har ingen penger til å forsørge barnet. Derfor betyr deres støtte alt for oss.
Historien til Arty Arty er 16 år og går i 1. klasse på videregående skole. I år, 2025, har han for første gang fått stipend gjennom prosjektet. Han er medlem i en av lokalkirkene i Bangkok og kommer jevnlig til gudstjeneste sammen med faren. Faren er bevegelseshemmet og aleneforsørger, sammen deler de et sterkt fellesskap i troen. Den 14. mai 2025 ble Arty døpt. Under dåpen sto han frem og vitnet om hvordan Guds kjærlighet har forandret livet hans. Han fortalte ærlig at han før ikke hadde lyst å gå i kirken, men at alt endret seg da han opplevde Guds kjærlighet. Nå gleder han seg hver uke til å komme i kirken, lære mer om Gud og treffe vennene sine. Dette året fikk Arty også delta på stipendleiren – for aller første gang. Han var spent og gledet seg stort. I løpet av dagene på leiren opplevde han fellesskap, latter og nye vennskap. Han trivdes sammen med andre ungdommer på sin egen alder og reiste hjem både takknemlig og glad.
En hilsen fra Cream Jeg er 21 år og studerer engelsk på fjerde året engelsk ved et fakultet for humaniora og samfunnsvitenskap.
Først vil jeg takke stiftelsen for stipendiet jeg har fått. Det har gjort det mulig for meg å fortsette studiene uten å bekymre meg for økonomien. Støtten har hjulpet meg med nødvendige utgifter som mat, bolig og skolekostnader, og gitt meg trygghet og motivasjon til å fokusere på utdanningen. Uten dette stipendet ville det vært mye vanskeligere, siden familien min ikke har god økonomi. En spesiell og minnerik opplevelse var stipendleiren jeg deltok på. Det var første gang jeg så havet – en stor opplevelse for meg som kommer fra Nord-Thailand. Vi gjorde mange morsomme aktiviteter, møtte nye venner og lærte mye. Oppholdet var flott, med god mat og fine omgivelser. Jeg håper det blir flere slike leirer i framtiden.
(Navnene er fiktive. Bildene er fra årets stipendleir, som ble trukket fram i flere av hilsnene )
