Gule bananer gir vekst i grønn menighet

Ønsket er at kirken skal være et læringssenter for medlemmer og andre i lokalsamfunnet, slik at flere kan dyrke økologisk mat som de kan selge, og på den måten være i stand til å forsørge seg selv og ikke trenge å reise til en storby eller utlandet for å finne arbeid. Målet er at salg av produkter som grønnsaker, sopp, fisk og etter hvert trevare skal kunne skaffe nok inntekter til at kirken kan betale sin egen prest og ikke være avhengig av økonomisk støtte fra andre. Kirken ønsker å gi grønne områder tilbake til naturen. Som en av de involverte sier: «Vi er glade for å tjene Herren, vi er glade for å gjøre verden grønnere og vi er glade for at dette prosjektet skal gjøre kirken vår selvfinansiert.»

Men menigheten begynte i det små og med bare noen få mennesker med på prosjektet. De opplever både gleder og utfordringer.

Noe av det første menigheten plantet var mange banantrær. Hvorfor banantrær? Nå skal det sies at det jo egentlig ikke er trær, fordi bananer botanisk sett er mer bær enn frukt. Slik er det kanskje med kirka også av og til – at den ser ut til å være noe annet enn den egentlig er…? Det ligger mye omsorg og arbeid bak å plante banantrær. Grunnen til at menigheten startet med å plante banantrær er fordi det tar kort tid – under ett år – å dyrke frem bananer. Det gir raskt frukter. I menighetsutvikling er det oppløftende å se noen frukter av innsatsen etter kort tid – selv om det kanskje ikke er de største fruktene. Bananer kan plantes hele året, selv i den varmeste årstiden. Selv om det er noe kan virke vanskelig i menigheten, er det alltid det å starte som er det mest utfordrende, og ingenting vil skje om ikke det første spadetaket tas. Det er også slik at banantrær holder på mye vann i rotsystemet, og på den måten kan være en støtte for andre planter rundt. For alt liv trenger vann. Derfor planter menigheten flere planter og trær rundt banantrærne, som gir dem tilgang på vann under overflaten. I menigheten er det viktig å ha noen som kan være støtte for nye i menigheten, som kan være med på å dele og gi noe videre. Men etter noen år vil ikke et banantre lengre gir frukter og må bli plantet på ny. Men det holder å ta et rotskutt fra et banantre og plante på ny i jorda, og det vil gi frukter innen ett år.

Kanskje kan banantreet også fortelle oss noe om hva det vil si å være disippel av Jesus. Noen ganger ønsker vi å fremstå som perfekte og sterke kristne. Men så er vi ikke som de sterke trærne med solide røtter og rette stammer, men mer bare noen som skal bære frukter på tross av sårbarhet. Bananen vokser ikke rett, men i en kurve, fordi den søker mot lyset for å vokse. Som disipler er det ikke viktig at vi vokser rett, men at vi søker lyset. Når banantrær først har fått rotfeste, finner de måter å multiplisere seg. Det er målet med å jobbe med menighetsutvikling, at flere vil komme til og flere vil vokse sammen i den kristne troen.

Bananen kan også lære oss noe om hva som er kjernen for disipler. Å spise en banan med alt skallet på er ikke godt og frister ikke til gjentakelse. Men når skallet og det som omgir troen tas vekk og en får smak av innholdet så kan en kjenne en annen smak og erfare at det er å kjenne Jesus – stadig mer og mer – som er kjernen.

«Smak og se at Herren er god! Salig er den som søker tilflukt hos ham.» (Salme 34, 9)