I dag er det 29 kyrkjelydar, fleire preikestader, eit stort diakonalt arbeid, teologisk undervisning og totalt cirka 3700 medlemmer i Den evangelisk-lutherske kyrkja i Thailand, som markerer 30 år i år.

Denne saken står på trykk i årets andre utgave av Misjonstidende.

I januar 1975 reiste Hongkong-misjonærane Ernst Harbakk og Nils Peder Kjetså på oppdrag frå landsstyret i NMS på ein rundtur i Søraust-Asia for å finne eit nytt misjonsfelt. Dei reiste gjennom mange land og konkluderte med at i Laos var det størst behov. Der vart dei også ønskt veldig velkomen av ei lokal kyrkje dei fekk kontakt med.

Men Laos fall for kommunismen, og det vart ikkje mogeleg å starte arbeid der. Landsstyret vedtok seinhaustes i 1975 at ein skulle starte i Thailand og halde mogelegheita open for eit eventuelt seinare engasjement i Laos. Eli og Emil Årsheim vart spurt om å starte i Thailand, sjølv om dei begge nesten var klare for å verte pensjonistar. Årsheims kom til Thailand i slutten av august 1976. Familien Kjetså kom tre veker seinare.

I 1978 sende Det Finske Misjonsselskapet misjonærar til Thailand (Nå: Finsk Evangelisk Luthersk Misjon – FELM). Ganske fort vart dei einige om eit samarbeid. Organisasjonen Luthersk Misjon i Thailand (LMT) vart etablert i 1980, og samarbeidsavtalen vart laga slik at unge lutherske kyrkjer i Asia kunne bli med i arbeidet. Ganske fort kom Den evangelisk-lutherske kyrkja i Hongkong (ELCHK) med i arbeidet. I 1988 vart Singapore lutherske kyrkja med. Etter at ELCT vart etablert i 1994, søkte Kinki-kyrkja om å bli med. Seinare har også ei luthersk kyrkje i Australia og Den gassisk-lutherske kyrkja på Madagaskar blitt med. Den siste partnaren i arbeidet er Taiwan lutherske kyrkje. Desse misjonsorganisasjonane og kyrkjene har alle sendt misjonærar til Thailand.

Målet var heile tida å etablere éi luthersk kyrkje i Thailand. Det hadde vore lutherske misjonærar tidlegare i Thailand, men NMS var den fyrste lutherske organisasjon som starta ordinært arbeid i landet. I samarbeidsavtalen stod det at «evangeliet skulle forkynnast i ord og handling, og kyrkjelyder etablerast med sikte mot å etablere ei lutherske kyrkje i landet».

Målet vart oppnådd i 1994. Då var det 14 kyrkjelyder med rundt 1000 døypte medlemmer. Dette året vart det skreve kyrkjehistorie i Thailand. Det er ikkje daglegdags at arbeid som NMS har starta har ført til danning av ei nasjonal kyrkje. Faktisk har det berre skjedd ein gong i løpet av dei siste 60 år.

Jubileet skulle vore markert i 2024, men av ulike grunner blir 30-årsjubileet markert i år. I dag er det 29 kyrkjelyder, fleire preikestader, eit stort diakonalt arbeid, teologisk undervisning og totalt cirka 3700 medlemer. Koronaperioden var ei vanskeleg tid for kyrkja, og det er færre medlemer i dag enn før pandemien.

Musikkundervisning er blant arbeidet som drives av kyrkja i Thailand.

Litt mimring på en kald vinterkveld; i fjor sommer samlet vi 75 stipendelever fra hele Thailand til en minneverdig leir på Baan Sabai Sabai Resort i Rayong. Det ble tre dager fylt med læring, moro og samhold – fra søppelrydding på stranden til inspirerende aktiviteter som sportsleker og en viktig forelesning fra nettpolitiet. Leiren har blitt et flott minne for deltakerne, og vi ser tilbake på en uforglemmelig opplevelse.

I juli arrangerte Sterke og trygge familer leir for stipendelevene våre. Vi kan se tilbake på tre uforglemmelige dager fylt med aktiviteter, læring og glede! Denne gangen var vi samlet ved sjøen i Rayong, hvor 75 ungdommer fra hele Thailand, sammen med voksne ledere, ansatte fra diakoniavdelingen og vårt eget leirband fra Immanuel kirke/Immanuel musikkskole, deltok på leiren.

Leiren startet med registrering, en energisk åpning med morsomme leker, før vi satte i gang en viktig miljøaktivitet – søppelrydding på stranden. Ungdommene viste stor entusiasme og engasjement, og det var inspirerende å se dem bidra til å gjøre stranden renere.

En av aktivitetene på leiren var i et samarbeid med nettpolitiet (cyber police) fra Bangkok. Et team fra politiet holdt en viktig forelesning om farene ved å bli lurt på nettet, et alvorlig problem i Thailand. Ungdommene lærte hvordan de kan beskytte seg selv og sine familier mot svindel og andre farer på internett, og det var tydelig at de satte stor pris på  informasjonen de fikk.

Etter forelesningen hadde vi en kjekk ettermiddag på stranden med sportsleker, der ungdommene fikk muligheten til å være aktive og ha det gøy sammen. Teamet fra politiet deltok også i lekene, noe som gjorde det hele enda mer sosialt og morsomt.

En av de mange minneverdige øyeblikkene på leiren var kvelden med temaet «Min drømmejobb». Ungdommene ble delt inn i grupper og fikk i oppgave å lage og fremføre et skuespill som representerte deres drømmejobb. Det var kjekt å se hvor kreative og modige de var i å dele sine håp og ambisjoner. Etter skuespillene ble det en konsert der Immanuel musikkskoles band satte stemningen med sin opptreden, og ungdommene fikk muligheten til å vise sitt talent og sine drømmer gjennom musikken.

Vi sitter tilbake med mange gode minner. Tilbakemeldingene fra deltakerne var veldig positive. Ungdommene og voksenlederne uttrykte stor takknemlighet. De opplevde at dagene var inspirerende, morsomme og avslappende. For flere av barna var dette første møte med strandliv og havet. Det er tydelig at diakonavdelingens ansatte gjorde en stor innsats for å skape en vellykket og meningsfull leir.

Vi ønsker å takke dere, våre støttespillere, for at dere har gjort dette mulig. Deres bidrag ga ungdommene muligheten til å delta på en uforglemmelig leir. Takk for at dere står med oss i dette viktige arbeidet.

Noen historier slutter, mens nye begynner! Mange av oss kjente et vemod da vår samarbeidskirke, ELCT, valgte å avslutte arbeidet ved Nådehjemmet. Gjennom årene har senteret vært et trygt hjem for mange unge jenter, og deres historier har berørt hjertene våre. Men selv om Nådehjemmet i sin opprinnelige form er borte, lever arbeidet for kvinner og unge mødre videre. NMS fortsetter å støtte dette viktige arbeidet gjennom prosjektet "Sterke og trygge familier."

I desember fikk jeg muligheten til å delta på et inspirerende seminar i Phibun, Nordøst-Thailand, med fokus på forebygging av graviditet. Seminaret samlet 40 ungdommer og 10 frivillige og ansatte fra kirken, og det ble en dag fylt med læring, refleksjon og glede.

Fra utfordring til mulighet

Tidlig graviditet blant unge jenter er fortsatt en stor utfordring i Thailand, og dessverre fører det ofte til at jentene slutter på skolen.

Det var Lamyai, en tidligere stipendelev, som underviste på seminaret. Etter seminaret var ferdig så delte hun sin historie med meg. Som ung jente trodde hun aldri hun skulle få muligheten til å ta en utdanning. Planen var å reise til Bangkok for å jobbe og forsørge familien. Men takket være et stipend fra NMS (fra den tiden Immanuelhjemmet i Phibun delte ut stipend), kunne hun fullføre en sykepleierutdanning. I dag har hun en trygg jobb på det lokale sykehuset – en livsforvandling hun aldri hadde sett for seg.

Lamyai var en god formidler. Hun underviste med engasjement om forelskelse, sunne forhold og hvordan ungdommer kan beskytte seg mot uønsket graviditet. Hennes ærlige og direkte stil var uvant i en kirkesammenheng, men helt nødvendig for å nå fram med budskapet.

Læring gjennom glede

Diakoniavdelingens dyktige medarbeider, Paeng, som har et spesielt ansvar for stipendelevene, bidro til å skape en god stemning gjennom lek og aktiviteter. Thaiene elsker humor og moro, og når lekene samtidig forsterker undervisningen, blir læringen både meningsfull og morsom. Ungdommene, som var mellom 12 og 18 år og kom fra ulike menigheter i området, ga tilbakemelding om at det hadde vært en lærerik og spennende dag.

Neste seminar om dette temaet arrangeres senere i år i Nan-provinsen i Nord-Thailand, denne gangen i samarbeid med en lokal skole. Det er kjekt å se hvordan dette viktige arbeidet utvikler seg og når ut til stadig flere ungdommer!

Nådehjemmet – en ny begynnelse

Selv om Nådehjemmet ikke lenger fungerer som et senter for gravide jenter, betyr det ikke at hjelpen har opphørt. Pisara, som mange kjenner fra hennes mange år ved Nådehjemmet, jobber nå i et nyoppstartet prosjekt drevet av en koreansk menighet. Hun hjelper fortsatt unge gravide jenter som trenger støtte, og diakoniavdelingen henviser jenter til henne for å sikre at ingen står alene i en vanskelig situasjon.

Bygningene på Nådehjemmet er også fortsatt i bruk – men på nye måter. En av boligene huser nå vår gjenbruksbutikk, mens en annen er blitt et Student Exchange-senter. Her bor norske studenter i en periode mens de deltar i innføringskurs og språkopplæring før de reiser videre til sine praksisplasser. Dette prosjektet ledes av NMS-misjonær Elin Knudsen og vår lokale NMS-ansatte, Varunaj Churnai (Sim).

Vi i NMS håper fortsatt at det i framtiden vil starte opp noe nytt diakonalt arbeid på Nådehjemmet, kanskje noe arbeid for barna i lokalmiljøet?

Tusen takk til alle dere gode støttespillere. Sammen forandrer vi verden!

Vennlig hilsen
Anne Storstein Haug

La oss ikke glemme julens budskap om kjærlighet og fred i en verden med krig, fattigdom og lidelse. «Et barn er født i Betlehem», synger vi. Bursdagsbarnet selv ønsker seg hverken gull, røkelse, myrra – eller nettbrett. Han ønsker seg mat til de sultne, omsorg for de syke og at vi tar imot de fremmede.

Tenn lys
Et lys skal brenne for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne, der vi og alle bor
Må alle dele håpet så gode ting kan skje
Må jord og himmel møtes. Et lys er tent for det

Tenn lys
To lys skal skinne for kjærlighet og tro
For dem som viser omsorg og alltid bygger bro
Må fanger få sin frihet og flyktninger et hjem
Tenn lys for dem som gråter og dem som trøster dem

Tenn lys
Tre lys skal flamme for alle som må sloss
For rettferd og for frihet. De trenger hjelp av oss
Må ingen miste motet før alle folk er ett
Tenn lys for dem som kjemper for frihet og for rett

Tenn lys
Nå stråler alle de fire lys for ham
Som elsker alt som lever, hver løve og hvert lam
Tenn lys for himmelkongen som gjeterflokken så
Nå møtes jord og himmel i barnet lagt på strå

Mennesker er mennesker, og barn er barn, enten vi bor i Thailand, Norge eller Betlehem. Men en fødsel er ikke alltid en trygg fødsel. Vann er ikke alltid rent vann. Og et telt er ikke et hjem. La oss ikke glemme julens viktigste gave, den gaven Jesus ønsker seg fra oss: «Det du gjorde mot en av disse mine minste søsken, har du gjort mot meg.»

Bildet av julekrybben med den enkle stallen og barnet i krybben er lett gjenkjennelig for folk i Thailand. Mange fattige bor i enkle kår i dag ute på beitemarkene.

Maria hvor gammel var hun? Maria Jesus mor ?  Maria var ung og ganske sikkert bare en tenåring. Sannsynligvis var hun redd og kjente på frykt. Hun var jo tross alt ett barn som bar på ett barn. For den Evangeliske Lutherske kirke i Thailand er barn som bærer på barn en del av hverdagen. Lovsangshjemmet har mange unge mødre som bor i en av Bangkoks mest utsatte bydeler. For mens det i Klong Toey er stor sannsynlighet for å vokse opp i et fattig hjem preget av rus og vold, ser de voksne på Lovsangshjemmet på barna som Guds gave, verdifulle mennesker som fortjener en annen oppvekst.

Hvordan feires jul i ett land der ikke julehelgen er helligdager. Thailand er ett buddhistisk land der det er under 1 prosent kristne. Mange vet ikke hva jul egentlig er, men i byene på kjøpesentrene og i turistområdene henger de opp julepynt i mange farger, julemusikk høres på kjøpesentre og nisseluene er på plass. Derfor feirer kirken jul den nærmeste søndagen før den 24., men kirken har ikke nok prester så for mange av prestene feires jul mange ganger. Ett år feiret vi jul minst 11 ganger. Hjemme hos oss selv, på Lovsangshjemmet, i Immanuel Kirke med barna fra musikkskolen, felles feiring for alle kirkene i Bangkok, dette før vi fylte bilen med gaver donert fra de internasjonale skolene og kjørte 17 timer nordover til Nan. Der rakk vi ett julebad i elven før vi reiste fra menighet til menighet og feiret julegudstjeneste, gjerne med dåp og deretter med middag. Både barn og voksne fikk gaver, noen for første gang. En skoeske med nyttige ting til skolebarn og nytt tøystykke til å ha rundt livet for de eldste. På selve julaften tente vi bål utenfor kirken der vi bodde. Det var en mørk og kald kveld. Vi satt rundt bålet, noen norske, noen misjonærer fra Madagaskar og prestefamilien fra Thailand og sang julesanger. De samme norske julesangene oversatt til ulike språk gjennom misjonen. Sammen i denne verdensvide kirken. Da åpnet himmelen seg og stjernene lyste kraftig over oss og stallen i Betlehem.

(I bildeserien nedenfor kan dere se bilder fra tidligere julefeiringer i Thailand- gode og verdifulle minner for oss)