En kvinne, som nylig hadde migrert til Spania, delte med en ansatt ved de Arab Ministeries i Spania, "Jeg ble advart mot kristne i Europa." Før hun forlot hjemlandet sitt, ble hun, som mange muslimske innvandrere, advart om å være på vakt mot kristne i Europa. Hun ble lært at kristne var fienden, at de ville utnytte og misbehandle henne. Denne fortellingen er ikke unik for henne; det er en vanlig advarsel mange muslimske innvandrere mottar på sin reise til Europa.

Realiteten hun møtte ved sin ankomst tegnet imidlertid et annet bilde, ett som stod i sterk kontrast til advarslene hun hadde fått. Denne åpenbaringen er ikke isolert til hennes erfaring alene. Gjentatte ganger uttrykker personer som kommer til samfunnssentrene drevet av de «Arab Ministry in Spain» sin forbløffelse over den varme velkomsten de mottar. Samfunnssentrene tilbyr mer enn bare opplæring i leseferdigheter, spanskkurs og dataundervisning. De gir støtte og hjelp til å navigere i de utallige utfordringene innvandrere står overfor, og legemliggjør en ånd av ekte omsorg og medfølelse.

En av de mest rørende gestene av godvilje kommer i form av støtte til barneomsorg. Kvinnen forteller, «Jeg spurte mine muslimske venner om å passe barna mine når jeg kommer hit for spansktimer, men de sier nei. Men de kristne er villige til å ta vare på barna mine slik at jeg kan komme hit.» Denne handlingen av vennlighet er mer enn bare en bekvemmelighet; det er et håpets fyrtårn og et tegn på ubetinget støtte.

Diakonia, tjenesten til andre som en demonstrasjon av ens tro, leves ut i disse handlingene, uten et åpenbart mål om evangelisering. Likevel fører det ofte til dype spørsmål fra disse muslimske kvinnene. De anerkjenner at medlemmene av de Arabiske Ministeriene er kristne, og de kan ikke hjelpe for å lure på hvorfor de er så villige til å tjene når medlemmer av deres egen trosfellesskap ikke er det. Denne nysgjerrigheten stammer fra en ekte forvirring; deres opplevelser utfordrer de forhåndsoppfatningene de hadde om kristne. De gjenkjenner at det er troen til disse frivillige som motiverer en slik uselvisk tjeneste. Denne realiseringen vekker et ønske om å lære mer om den kristne troen, åpner dører til diskusjoner om tro og åndelighet.

Denne høsten hadde jeg den unike muligheten til å delta i et oppsøkende oppdrag med Arab Ministries i Spania, en opplevelse som ikke bare utvidet min horisont, men også fordypet min forståelse av de universelle utfordringene vi møter i vårt forhold til Gud. Målet var ambisiøst: å koble til 3000 nye individer. Likevel, det som utmerket seg mest var ikke omfanget av oppdraget, men den innovative tilnærmingen de tok i bruk, kalt "Hva er din PIN-kode?"

Konseptet bak «Hva er din PIN-kode?» er like enkelt som det er dyptgående. Det identifiserer ni vanlige barrierer som folk typisk møter i sitt forhold til Gud: isolasjon, stereotypier, likegyldighet, angst, depresjon, traumer, usikkerhet, smerte og relasjoner. Disse er ikke bare moderne problemer, men menneskelige tilstander som spenner over tid og kultur.

Briljansen med «Hva er din PIN-kode?»-tilnærmingen ligger i dens evne til å personifisere åndelige barrierer som noe håndgripelig – en kode som kan tilbakestilles. Lik lagene av tåke som forhindrer oss i å tydelig se den forvandlede Kristus, skjuler disse barrierene vår åndelige oppfatning, og står mellom oss og en dypere forståelse av Guds natur som åpenbart i Kristus.