Zahra og Ahmed, et par fra Syria, søkte tilflukt i Spania for å unnslippe krigens ødeleggelser. Deres reise siden ankomsten har vært bemerkelsesverdig, og deres liv blir forvandlet mens de opplever Guds kjærlighet. Zahra, en muslimsk student ved Senteret, begynte i utgangspunktet på spanskundervisningen som tilbys der. Over tid, etter hvert som hun utviklet vennskap og fikk støtte, begynte hjertet hennes å åpne seg for Jesu kjærlighet.

Denne reisen har ikke vært uten utfordringer. Zahra og Ahmed har lengtet etter å starte en familie, men medisinske hindringer har stått i veien. Mange i fellesskapet har trofast bedt for dem – ikke bare for fysisk helbredelse, men også for deres åndelige reise. Disse bønnene har hatt en betydelig innvirkning, og parets hjerter mykner gradvis for evangeliets budskap.

I månedene etter deres ankomst begynte Zahra å delta i støttegruppen «Kvinne til Kvinne», hvor hun fant trøst, oppmuntring og fellesskap. Ahmed ble også involvert i den nylig etablerte mannsgruppen, hvor han også begynte å bygge relasjoner og lære mer om den kristne troen.

Et betydelig vendepunkt i deres reise fant sted da Zahra og Ahmed aksepterte en invitasjon til å delta på menighetens retreat. Det var hjertevarmende å se dem aktivt delta i lovsangen, følge tekstene på skjermen, klappe til musikken og være en del av en glad atmosfære av lovprisning. Under gudstjeneste kom en fra teamet ved siden av dem, hjalp dem med å finne fram i Bibelen og svarte på deres mange spørsmål om troen.

Retreaten ble en  opplevelse for Zahra og Ahmed, som ga dem muligheten til å oppleve Guds kjærlighet og nåde på nært hold. Denne opplevelsen har brakt dem nærmere menighetsfellesskapet og, enda viktigere, nærmere Guds hjerte. Det antas at dette var et viktig steg fremover i deres åndelige reise.

Fellesskapet fortsetter å uttrykke takknemlighet for bønnene og støtten som har blitt gitt til Zahra og Ahmed. Mens de fortsetter å søke helbredelse og åndelig vekst, bes det om bønn for at de skal oppleve en enda dypere åpenbaring av Guds kjærlighet og sannhet i deres liv. Denne kontinuerlige støtten gjør en varig forskjell i deres trosreise.

Takk for at du står sammen med Zahra og Ahmed i bønn og for at du er en del av deres historie.

Under den årlige retreaten for det kristne arabiske fellesskapet i Spania var det ikke bare de voksne som fikk oppleve en tid med åndelig fordypning og fellesskap. Samtidig som de voksne var samlet, deltok over 40 barn og unge på sin egen retreat, arrangert parallelt med hovedarrangementet. Dette gjorde det mulig for de voksne å fullt ut engasjere seg i sitt eget program, vel vitende om at barna og ungdommene hadde en meningsfull opplevelse på sin egen samling.

Barn og unge fra hele Spania, og noen fra andre europeiske byer, deltok på denne retreaten. For mange av dem var det første gang de hørte budskapet om Jesus, noe som gjorde samlingen til en helt spesiell anledning. Retreaten ble en vakker mulighet for disse unge hjertene til å møte Gud på en dyp og meningsfull måte, og til å lære mer om hva det vil si å leve i troen.

Gjennom hele helgen var programmet fylt med spennende aktiviteter som workshops, samtaler, håndverk, leker og mye mer. Temaet for retreaten var «Hvordan bli den beste versjonen av oss selv for å bli Ustoppelige (eller ‘Imparables’)»—et tema som oppfordret de unge til å omfavne det potensialet Gud har lagt ned i dem, for å bringe hans lys til verden og stå fast i deres sanne identitet i Kristus.

Disse dagene var ikke bare morsomme og lærerike, men også dypt berikende og styrkende for alle involverte. Gjennom samtaler og aktiviteter fikk barna og ungdommene en større forståelse for sin verdi i Guds øyne, og ble oppmuntret til å leve ut troen i hverdagen.

Denne retreaten for de yngre medlemmene av den arabiske kirken er en påminnelse om hvor viktig det er å investere i den neste generasjonen. Når vi ser hvordan Gud beveger seg blant disse unge, fylles menigheten med håp for fremtiden. Flere historier vil bli delt om hvordan Gud virker i hjertene til disse unge troende, og hvordan de vokser i tro og fellesskap.

La oss fortsette å be for dem, at de må vokse seg sterke i sin tro og bli ustoppelige lysbærere for Guds rike!

I juni samlet det kristne arabiske fellesskapet i Spania seg for en dypt berikende og transformerende opplevelse—deres årlige retreat. I år kom nesten 70 deltakere fra hele Spania og også fra andre deler av Europa sammen for tre dager med åndelig vekst, fellesskap og et fornyet fokus på å leve ut sin tro i verden.

Temaet for retreaten, som var sentrert rundt Romerne 12:2, «La dere ikke lenger prege av den nåværende verden, men la dere forvandle ved at sinnet fornyes,» ledet deltakerne på en mektig reise. Veiledet av hovedtaleren, ble de utfordret til å reflektere over hva det betyr å leve som mennesker forvandlet av Guds Ånd, i stedet for å bli formet av kulturen rundt dem. Hans undervisning oppmuntret hver enkelt til å omfavne denne fornyelsen daglig, og å se verden og deres egne liv gjennom Guds nåde og sannhets øyne.

Lovsang var en viktig del av retreaten. Sammen løftet deltakerne sine stemmer i sanger av tilbedelse, og priste Herren med en følelse av enhet og glede. Lovsangsstundene ga øyeblikk av dyp forbindelse med Gud og med hverandre, og styrket deres bånd som en åndelig familie. Atmosfæren var fylt med liv og energi, ettersom mange av deltakerne—flere hadde reist lange avstander—kom med åpne hjerter, ivrige etter å møte Herrens nærvær.

Det som gjorde denne retreaten spesielt minneverdig var den aktive deltakelsen fra menighetsmedlemmene. Mange stilte opp for å hjelpe til med planlegging, forberedelser, og til og med å lede ulike aspekter av arrangementet. Fra vertskapet som ønsket gjestene velkommen, til de som tok hånd om logistikk, spilte hver person en avgjørende rolle. Dette engasjementet skapte en dyp følelse av tilhørighet og eierskap, da alle tok ansvar for å gjøre retreaten til en meningsfull opplevelse for alle involverte.

I løpet av disse få dagene møtte deltakerne ikke bare den levende Gud, men så også hvordan Gud virker gjennom hver enkelt. Liv ble berørt, relasjoner ble styrket, og menigheten ble beriket. Det var mer enn bare et arrangement—det var et glimt inn i kraften av en forvandlet, enhetlig Kristi kropp som kommer sammen for å elske, tjene og vokse i tro.

Menigheten er begeistret over å fortsette å dele flere historier om hvordan Gud beveger seg blant dem, forvandler hjerter, bygger relasjoner og utvider sitt rike i Spania og utover. La oss fortsette å be for dette arbeidet i Spania.

En kvinne, som nylig hadde migrert til Spania, delte med en ansatt ved de Arab Ministeries i Spania, "Jeg ble advart mot kristne i Europa." Før hun forlot hjemlandet sitt, ble hun, som mange muslimske innvandrere, advart om å være på vakt mot kristne i Europa. Hun ble lært at kristne var fienden, at de ville utnytte og misbehandle henne. Denne fortellingen er ikke unik for henne; det er en vanlig advarsel mange muslimske innvandrere mottar på sin reise til Europa.

Realiteten hun møtte ved sin ankomst tegnet imidlertid et annet bilde, ett som stod i sterk kontrast til advarslene hun hadde fått. Denne åpenbaringen er ikke isolert til hennes erfaring alene. Gjentatte ganger uttrykker personer som kommer til samfunnssentrene drevet av de «Arab Ministry in Spain» sin forbløffelse over den varme velkomsten de mottar. Samfunnssentrene tilbyr mer enn bare opplæring i leseferdigheter, spanskkurs og dataundervisning. De gir støtte og hjelp til å navigere i de utallige utfordringene innvandrere står overfor, og legemliggjør en ånd av ekte omsorg og medfølelse.

En av de mest rørende gestene av godvilje kommer i form av støtte til barneomsorg. Kvinnen forteller, «Jeg spurte mine muslimske venner om å passe barna mine når jeg kommer hit for spansktimer, men de sier nei. Men de kristne er villige til å ta vare på barna mine slik at jeg kan komme hit.» Denne handlingen av vennlighet er mer enn bare en bekvemmelighet; det er et håpets fyrtårn og et tegn på ubetinget støtte.

Diakonia, tjenesten til andre som en demonstrasjon av ens tro, leves ut i disse handlingene, uten et åpenbart mål om evangelisering. Likevel fører det ofte til dype spørsmål fra disse muslimske kvinnene. De anerkjenner at medlemmene av de Arabiske Ministeriene er kristne, og de kan ikke hjelpe for å lure på hvorfor de er så villige til å tjene når medlemmer av deres egen trosfellesskap ikke er det. Denne nysgjerrigheten stammer fra en ekte forvirring; deres opplevelser utfordrer de forhåndsoppfatningene de hadde om kristne. De gjenkjenner at det er troen til disse frivillige som motiverer en slik uselvisk tjeneste. Denne realiseringen vekker et ønske om å lære mer om den kristne troen, åpner dører til diskusjoner om tro og åndelighet.