Ungkaren med 20 sønner
Det finnes vel ingen misjonærer i historien til NMS som har bodd lenger i et misjonsland enn Erik Sandvik. 53 år etter at han kom til Kamerun har han ennå ikke forlatt huset sitt i Ngaoundéré.
– Det var vemodig å reise fra Kamerun. Klart det var det. Jeg hører jo hjemme der på mange vis, sier Erik Sandvik, som tar imot MT i leiligheten «hjemme» på Spanne utenfor Haugesund.Han har nettopp kommet tilbake fra Kamerun. Planen er egentlig at han nå er kommet til Norge for siste gang – at den rekordlange perioden er slutt. Men slike planer er ikke hugget i stein. Mer om det mot slutten av denne artikkelen.
Stilig herremann
Hvem er han, denne mannen som har tilbrakt det aller meste av sitt liv i en by som for mange er et ukjent afrikansk stedsnavn? 86–åringen med veltrimmet fippskjegg som åpner døra i leiligheten i Spannevegen framstår som en distingvert herremann, som like gjerne kunne se tilbake på et liv i en høy akademisk stilling ved et norsk universitet. Men klesdrakten skiller seg fra det pensjonerte norske professorer går rundt i. Han er kledd i en mørkeblå dress, men i motsetning til de man finner i vestlige konfeksjonsforretninger, er denne dressen uten knapperad og åpning framme.– Jeg fikk denne av en av mine gutter da jeg var i Kamerun i jula. Det er slikt som er moderne der for tiden, forklarer Erik. Hva han mener med uttrykket «mine gutter», kommer vi også tilbake til senere.
Bestemte meninger
Selv med en rekordlang tjenestetid som misjonær, er det mange i det norske NMS-landskapet som ikke kjenner Erik Sandvik spesielt godt. I de første tiårene av hans misjonærtjeneste var det slik at misjonærene hadde fire år lange perioder ute på misjonsfeltet, etterfulgt av ett år i hjemmetjeneste før de reiste ut igjen. Men for Eriks del fungerte ikke en slik ordning. Hans oppgaver i Kamerun var det ikke enkelt å overlate til andre i ett helt år. Derfor ble det, med et par unntak, til at han bare hadde vanlige ferier hjemme i Norge, og han har aldri trålt norske kirker og bedehus med lysbilder fra Kamerun.Men på hovedkontoret i NMS er Erik Sandvik et velkjent navn. Hans store innsats innenfor skolearbeid i Kamerun er blitt lagt merke til. Det samme er hans enorme kontaktflate i Kamerun, noe som NMS har hatt nytte av. Men Erik er også kjent som en mann som ikke tar et nei for et nei. Når det har blitt fattet vedtak som han ikke er enig i, har det ikke sjelden hendt at han finner andre veier for å få viljen sin. Han er en mann som ikke er redd for omkamper og for å si sin mening.– Når jeg har fått ansvar for et arbeid, kjemper jeg for oppgaven og det ansvar jeg har fått. Mine kamerunske venner skal være sikre på at jeg alltid står opp for dem, sier han med et uttrykk som best kan betegnes som «et bestemt smil».
