Ti spørsmål og svar om innsamling

NMS får ofte spørsmål fra givere om hvorfor vi samler inn penger til misjonsarbeid generelt og til land – og ikke til prosjekter?

Derfor har vi samlet ti spørsmål og svar som belyser hvorfor.

1. Hvorfor kan givere bare gi til land og til misjonsarbeidet generelt – og ikke direkte til prosjekter?

– NMS har rundt 140 prosjekter sammen med partnere i de rundt 20 landene hvor vi er engasjert. Vi ønsker at gavene skal gis på høyest mulig nivå

• Misjonsarbeid generelt.
• Land – fordi dette gjør budsjettarbeidet enklere, det skaper større forutsigbarhet for partnerne våre og vi er i stand til å kunne rapportere jevnlig og godt på landnivå. Det ville kreve mye mer ressurser å rapportere jevnlig på prosjektnivå. Det medfører også en god del merarbeid «på baksiden» med føring av gaver og rapportering, når gaver skal øremerkes på enkeltprosjekter. Og vi ønsker at minst mulig av midlene skal gå til administrasjon.

2. Hvordan blir pengene fordelt når de blir gitt til misjonsarbeid generelt?

– Da blir pengene fordelt der behovet er størst. Hvert år vedtar landsstyret et budsjett som er basert på de rundt 140 prosjekt-avtalene NMS har med partnerne. Når flest mulig av gavene gis som generelle gaver, sikrer man at prosjekter og land som ikke har samme giverappell som andre får de midlene som trengs. Alle prosjektene som NMS har avtale med partnerne om i budsjettet, vil få den summen som er avtalt.

3. Hvordan blir pengene fordelt når de blir gitt til land?

– Da blir pengene fordelt på de ulike prosjektene i det landet som pengene er gitt til. De ulike landene vil ha ulike typer prosjekter. Noen har større innsamlingsappell enn andre. Ved å fokusere på de delene av arbeidet som kan engasjere giverne, vil alle prosjektene bli tilgodesett.

4. Hva ville ha skjedd om man kunne gi direkte til prosjekter?

– Dersom gavene kunne gis direkte til prosjekter, ville høyst sannsynlig flere viktige og gode prosjekter ikke få nok finansiering. Samtidig ville noen prosjekter ha blitt overoppfylt, og man måtte trolig sette av penger på kommende års budsjetter – øremerket de mest populære prosjektene. NMS ville nok totalt sett ha kunne samlet inn enda mer penger ved at det ble åpnet opp for direkte prosjektstøtte – og at man bare fokuserte på de populære prosjektene. Men da ville nok ganske mange av de rundt 140 prosjektene ha blitt lagt ned. I realiteten ville nok også NMS da ha fått et sterkere diakonalt preg, på bekostning av de mer evangeliserende prosjektene, som jevnt over har noe mindre giverappell.

5. Hva kan man si til personer, foreninger og menigheter som ønsker å gi direkte til prosjekt?

– I de fleste tilfellene opplever både frivillige og ansatte NMS-ere at det er nok å forklare hvorfor vi ønsker at gavene skal gis på høyest mulig nivå. Hovedargumentet er at vi på den måten får mest mulig til formålet og minst mulig til administrasjon. Vi erfarer at også givere som i utgangspunktet brenner for et enkeltprosjekt, gjerne forstår at det vil kreve mer tid og ressurser fra NMS sin side å følge opp gaver til akkurat deres prosjekt. Jo tidligere dialogen med giverne om dette blir tatt, jo større er sjansen for at dette blir møtt med forståelse. Men med en gang vi, om vi er frivillige eller ansatte, har «åpnet døren litt på gløtt» for direkte prosjekt-støtte, blir det gjerne vanskeligere å «gjøre retrett».

6. Kan givere likevel unntaksvis øremerke innsamlede midler til et spesifikt prosjekt?

– Svaret på det er i utgangspunktet nei. I den grad vi likevel gjør unntak, er det tre forhold som spiller inn:

• Giveren opplever gjerne å ha fått et signal om at det er greit å gi til et konkret prosjekt. Da er det i ettertid vanskelig å si nei til dette, selv om det skaper merarbeid.
• Størrelsen på gaven. Er det en giver/gruppe/menighet/bedrift som ønsker å bidra med betydelige beløp, vil vi selvfølgelig gå i dialog med dem om det. Også i en slik dialog bør likevel målet være at gavene blir gitt på minst land-nivå.
• I våre egne innsamlingskampanjer vil vi i noen få tilfeller samle inn til konkrete prosjekter. Dette vil da være store prosjekter som er strategisk viktige for NMS, og som vil kunne rekruttere nye støttespillere til NMS.

7. Kan givere ta direkte kontakt med den lokale eller nasjonale partneren og gi penger og annen støtte direkte til denne – uten å gå via NMS?

– I noen tilfeller har enkeltpersoner eller grupper et sterkt ønske om å bidra til konkrete utfordringer som de er blitt gjort kjent med hos NMS sine partnerkirker -og som går utover det vedtatte budsjettet til NMS. I slike tilfeller anbefaler vi at det opprettes en dialog med NMS for å se på muligheter for støtte som går utover den ordinære støtten til land og godkjente prosjekter, for eksempel at gavene kan implementeres i kommende års budsjett. Vår erfaring er at vi som regel finner en løsning på denne type «ekstraengasjement». Vi tror også at NMS sin brede og lange kompetanse på prosjektoppfølging vil sikre at denne type «ekstra-prosjekter» vil ha større mulighet for å lykkes når våre misjonærer og rådgivere er koblet på. Vi har sett flere eksempel på Spleis-innsamlinger som går direkte til prosjekter hos partnere. Det er viktig at de som er ansvarlig for volontører og utveksling har en dialog på forhånd om utfordringene med å drive private innsamlinger. Ofte blir også NMS sitt navn tatt med som en del av informasjonen i Spleisene, uten at NMS har noen rolle eller ansvar for disse pengene, selv om giverne sitter med den oppfatningen. Det er uheldig.

8. Hva skjer når et prosjekt avsluttes?

– Et prosjekt har normalt sett et livsløp som følger: En start, en gjennomføring, og en slutt. Det kan høres rart ut at NMS skal avslutte et prosjekt, spesielt hvis prosjektet er en menighet vi har vært med på å starte. Det å avslutte et prosjekt er ikke det samme som å avslutte menigheten, men det handler om at NMS gradvis skal avslutte sitt økonomiske bidrag, eller bidrag med misjonærressursene. Dette gjør vi for at menigheten (eller et annet type prosjekt) skal bli selvstendig. Helt fra starten av et prosjekt jobber vi for at prosjektet på et eller annet tidspunkt skal bli økonomisk uavhengig av NMS. Dette kan ta noe tid, men når vi klarer det er det en seier, og ikke et nederlag. Så det at NMS avslutter et prosjekt er bra, det kan vi feire! Da kan vi gå videre med midlene til et nytt prosjekt, et prosjekt som også skal ha som mål å klare seg selv etter prosjektperioden.

9. Hva kan skje dersom en giver likevel velger å støtte et prosjekt som NMS og partneren har valgt å avslutte?

– Dersom noen gir penger utenom NMS til de prosjektene NMS støtter, kan det skade den selvstendiggjøringen vi jobber for. Vi anbefaler derfor at man ikke sender penger utenom NMS direkte til prosjekter. En selvstendiggjøring er en smertefull prosess, spesielt for partner, men også for givere og rådgivere fordi blir gjerne glade i prosjektene. Benytt gjerne anledningen til å snakke opp og fram at man kan støtte land og gjerne også misjonsarbeid generelt!

10. Hvor mye av de innsamlede midlene går til administrasjon?

– Cirka 20 prosent av de innsamlede midlene fra menighetene går til administrasjon og innsamlingskostnader. Dette er nødvendig for å sikre god økonomiforvaltning, inntekter til prosjektene og oppfølging av prosjektene.