Reisende i afrikanske bibliotek

«Kan du hjelpe kirka i Sør-Afrika med å etablere et bibliotek ved presteskolen på Umphumulo?»

Dette spørsmålet fikk Nina fra Arild Bakke i NMS for nøyaktig ett år. Etter to perioder som dekan ved VID vitenskapelige høgskole planla Tomas forskningsopphold i Kamerun og Sør-Afrika, og da Arild fikk nyss i dette, gikk det ikke lenge før denne første forespørselen kom. Nina, med erfaring fra ulike bibliotek i Afrika og fra den nylige flyttingen av VIDs bibliotek i Stavanger, var med på notene og hun bestemte seg for å søke permisjon fra jobben sin på VIDs bibliotek for å få dette til.

Som tidligere misjonærer i Kamerun var det spennende å bli utfordret av NMS til å bruke vinteren på det som ble til et tremåneders volontøroppdrag for begge to. Et oppdrag som etter hvert inkluderte åtte bibliotek, tre arkiv og fem presteskoler i fire land – Etiopia, Kamerun, Madagaskar og Sør-Afrika – prosjekter der vi fikk bruk for det meste av vår samlede erfaring fra misjon, bibliotek og akademia.

Reisen startet i Etiopia, hvor Mekane Yesus-seminaret i Addis Abeba trengte råd om utvikling av biblioteket når de nå planlegger å starte et eget ph.d.-program. Vi fikk også møtt doktorgradsstudentene som studerer deltid ved VID gjennom et NMS-støttet prosjekt. Å møte ledere i verdens største lutherske kirke som tidligere har vært NMS-støttede studenter ved VID gjorde inntrykk, og vi fikk et innblikk i utfordringene kirken opplever i et land med store etniske og sosiale utfordringer. Vårt møte med aggressive flodhester får bli en historie for en annen anledning.

Neste stoppested ble vårt andre hjemland, Kamerun, der vi bodde i nesten sju år i perioden 1998-2009. Vi startet med å ta juleferie sammen med guttene våre, Daniel og Mikael. Det ble fine dager med varme gjensyn med venner og kolleger, steder og smaker. I Ngaoundéré gjorde Tomas feltarbeid til et nytt forskningsprosjekt, mens Nina jobbet med Houlpou Thomas i kirkas historiske arkiv (AHE) som vi var med på å starte i 2007-2008. AHE har nylig flyttet inn et nytt bygg som skal huse arkiv, museum og bibliotek, men mye arbeid gjenstår før bygningen er et forsvarlig sted for oppbevaring av dokumenter. Men arkivet vokser, og Thomas er en engasjert arkivar som stadig finner nye kilder som kaster lys over EELCs historie.

Det var selvfølgelig spesielt å komme tilbake til Meiganga og presteskolen (ILTM) der vi jobbet fra 1999 til 2003, Nina som bibliotekar og Tomas som lærer. Biblioteket har de siste årene lidd under mangel på ressurser, og det var mye å ta tak i da vi kom. Et stort problem er at ILTM fortsatt mangler internett, men håpet er at penger fra vinterens utlodning av en fotball med Kamerun-legenden Roger Millas signatur vil gi ILTM mulighet til å koble seg på byens nylagte fiberkabel. I påvente av dette var det fint å kunne bidra på andre måter. I løpet av noen hektiske dager – som inkluderte mye rødt støv – fikk vi sammen omorganisert biblioteket og systematisert store deler av boksamlingen. Det var også fint å kunne bidra med pc-er fra VID til biblioteket og til ansatte.

Nina sammen med arkivar Houlpou Thomas i kirkas arkiv, museum og bibliotek i Ngaoundéré, Kamerun

Mens Daniel ble igjen for å jobbe som volontør blant norske studenter ved kirkens kultursenter i Ngaoundéré og Mikael dro tilbake til studier i Norge, satte vi kursen mot Madagaskar. Vi hadde tidligere besøkt landet på to korte jobbreiser og så frem til å bli bedre kjent med dette sagnomsuste misjonslandet. Først dro vi til Antsirabe. Der arbeidet Nina i Lovasoas bibliotek og arkiv sammen med Kanto som er lokalt ansvarlig, og sin gamle kollega fra Misjonshøgskolen, Turid Helgeland, også på volontøroppdrag for NMS. Systematisering av samling, registrering og ominnredning sto på programmet, og arbeidsgleden i trioen i biblioteket var tydelig for alle som var innom. Lovasoa har blitt et senter med et imponerende aktivitetsnivå og da vi kom var alle rom opptatt av norske og gassiske studenter. Men vi var heldige og ble invitert til å bo hos direktøren for ESSVA, et universitet som VID har et utstrakt samarbeid med. Gjennom det ble vi bedre kjent med gassisk kultur og fikk mange kulinariske opplevelser med på kjøpet.

Så gikk turen videre til Fianarantsoa og det teologiske fakultetet, SALT. Her møtte Nina igjen bibliotekarer fra de regionale presteskolene som hun hadde holdt kurs for i 2018. Det var lett å ta opp tråden fra sist og det ble to dager med åpen prat om problemer og muligheter i bibliotek med få ressurser. Fanja, som er hovedbibliotekar på SALT, har utviklet et godt bibliotek med stor studentaktivitet, men ønsket råd om utvikling av det digitale biblioteket. Tomas fikk undervist, møtt master- og ph.d.-studenter som VID og NMS i fellesskap støtter. SALT har, i likhet med Mekane Yesus-seminaret (MYS) planer om å starte eget ph.d.-program og Tomas hjalp dekan, Fidi, og vise-dekan, Olivier, med å legge planer for den krevende veien frem mot dette målet. Alene er både MYS og SALT for små til å starte slike programmer, men sammen med VID, NMS og andre akademiske partnere kan mye være mulig. Det er spennende å utforske potensialet som ligger i det nettverket NMS’ partnerkirker etter hvert utgjør – og forsøke å tvinne disse akademiske trådene tettere sammen.

Tomas sammen med teologistudenter på det teologiske fakultetet SALT i Fianarantsoa, Madagaskar

Etter to ukers arbeid benyttet vi anledningen til å se litt av Madagaskar. Å reise rundt på solskinnsøya er en sjelden naturopplevelse og et møte med en rik kultur, uvanlige dyr og vennlige mennesker. Samtidig er det en vond påminnelse om at Madagaskar er et av verdens fattigste land. Dårlig politisk ledelse har skapt enorme forskjeller mellom folk, og selv om landet er rikt på naturressurser dekkes ikke de mest grunnleggende behov i store deler av befolkningen. Kirkens og misjonens sosiale arbeid har ikke blitt mindre viktig med årene.

Siste stopp på turen gikk til NMS’ første misjonsland, Sør-Afrika. Det er rart å tenke på at det i år er 180 siden Schröder så Table Mountain ruve over Cape Town for første gang. Vår egen «misjonsreise» ble en påminnelse om hvilken viktig rolle kirka spiller i det afrikanske samfunnet i dag. Og at det er fint at vi fortsatt kan være en del av dette arbeidet.

Å skrive noe meningsfullt om Sør-Afrika – dette fascinerende landet med sin kompliserte historie – på få linjer er vanskelig. Men landet favner både det vakreste og det verste, og er virkelig et samfunn fullt av kontraster. I det kirkelige landskapet har de lutherske kirkene strevd med å finne sammen i enhet, og ELSCA, «vår» kirke, opplevde en økonomisk katastrofe som gjorde at de måtte legge ned presteskolen (LTI) i Pietermaritzburg i 2017. I årene uten egen utdanningsinstitusjon har det vært krevende å rekruttere nye prester til kirken, og mange gleder seg over at biskop Myaka har klart å samle gode krefter til å starte opp igjen presteutdanning på Umphumulo, der kirken utdannet prester fra 1932 til 2002. Og det var som følge av ny kontakt mellom ELCSA og NMS at vi fikk den opprinnelige forespørselen om å gjøre en innsats for biblioteket på Umphumulo. Da vi ankom de nyoppussede biblioteklokalene på Umphumulo og ble møtt av over 900 bokesker uten system og 39 skjeve reoler, ble vi litt usikre på hva vi kunne klare å få til i løpet av de to ukene som lå foran oss. Men etter å ha summet oss og tenkt litt så var det bare å sette i gang.

Det første kullet med prestestudenter hadde startet uka før vår ankomst og heldigvis kunne de hjelpe til med å bære esker og skru hyller. Med Tomas som hyllesjef tok Nina hånd om logistikk og det bibliotekfaglige, og elleve lange arbeidsdager senere kunne vi faktisk reise fra et bibliotek med både arbeidsplasser og den teologiske litteraturen på plass i hyllene. Og selv om mye arbeid gjenstår, har biblioteket på Umphumulo fått nytt liv og kan tas i bruk.

Før: Dette møtte oss da vi kom til Umphumulo – 900 bokesker i et salig kaos.

Etter: Studenter og lærere kan ta i bruk det nye biblioteket etter to ukers intens innsats.

Studenter i biblioteket på Umphumulo

Vi rakk også å besøke Eshowe hvor vi deltok på minnesmarkering for den første kristne martyren. Møtet med disse gamle misjonsstasjonene ble spesielt på flere måter, for det var her både Tobias Udland og Ommund Oftebro hadde sitt virke. Disse to var de første studentene på Misjonsskolen i Stavanger, og dermed også de første studentene på det som i dag er VID vitenskapelige høgskole der vi begge jobber. I tillegg kom begge to fra Lyngdal der Nina har vokst opp. Dette var så stas at også Tomas presenterte seg som pionermisjonærenes sambygding, selv om han altså kommer fra nabobyen Farsund.

Hvordan oppsummere disse månedene i Afrika? Kortversjonen er at det har vært spennende og variert, slitsomt og morsomt. Vi er takknemlige over å ha blitt så godt tatt imot overalt og det har vært kjekt å samarbeide både med gamle kjente og nye medarbeidere. Veldig godt å oppleve trosfellesskapet og kjenne tilhørighet i den verdensvide kirka. Og ikke minst har det vært meningsfulle måneder. Så takk til NMS for oppdrag og samarbeid – og takk til kolleger i Etiopia, Kamerun, Madagaskar og Sør-Afrika som har tatt imot oss og fått oss til å føle oss hjemme, langt hjemmefra. Som vi sier i Kamerun: «On est ensemble»!