NMS og Sendt Bort enig om handlingsplan

Helhetlig plan med flere tiltak

Handlingsplanen gir et helhetlig tilbud som legger til rette for tilpasset helsetilbud, møteplasser for misjonærbarn, økt kunnskap og mulighet til å søke om økonomisk oppreisning. Planen er utviklet i fellesskap av NMS og Sendt Bort. Prinsippene for handlingsplanen ble godkjent av landsstyret i NMS i oktober og deretter forankret blant Sendt Bort sine medlemmer i november.

– Vi er svært glade for å ha kommet til enighet med NMS om en helhetlig handlingsplan som både er konkret, og som samtidig ser og anerkjenner de utfordringer og konsekvenser mange misjonærbarn har hatt som en følge av omsorgssvikt under oppveksten i utlandet. Det har vært et konstruktivt arbeid, hvor det har vært viktig for både NMS og Sendt Bort å finne gode løsninger til det beste for misjonærbarna, sier Jarle Naustvik, nestleder i Sendt Bort og legger til:

– Denne handlingsplanen hadde ikke vært mulig uten det arbeidet som misjonærbarn fra NMS og andre organisasjoner la ned fra slutten av 80-tallet og tiårene som fulgte. Etableringen av interesseorganisasjonen IBAN i 1990 (senere NORUT) satte misjonærbarna for alvor på kartet. Gjennom deres arbeid ble konsekvensene av blant annet hyppige flyttinger, splittelse av familier, omsorgssvikt og overgrep avdekket. Disse ildsjelene banet vei for etableringen av Sendt Bort 35 år senere, og la mye av grunnlaget for den forståelsen vi nå også ser i organisasjonene.

I forbindelse med fullføringen av handlingsplanen, uttaler Helge S. Gaard, generalsekretær i NMS, følgende:

– NMS takker alle som har bidratt til å få fram misjonærbarnas ulike historier. Først når vi anerkjenner også de vanskelige sidene av å være misjonærbarn, tar vi på alvor de som er påført sår og omsorgssvikt. NMS er svært glade for at vi i samarbeid med Sendt Bort, som arbeider for misjonærbarna, kan presentere en helhetlig handlingsplan. Handlingsplanen tar hensyn til flere sider av det å være misjonærbarn enn tilnærmingen NMS tidligere har hatt. Vi håper at dette dermed kan være til hjelp for flere.

Handlingsplanens tiltak:

Det punktet i handlingsplanen som beskriver selve tiltakene som nå settes i verk/utvides, innledes med en beklagelse hvor NMS tar ansvar overfor misjonærbarna som har fått en belastning av oppveksten i utlandet.

• NMS står ved beklagelsene fra 2009 og erkjenner at de oppfølgingstiltak som siden den tid har vært gjeldende, ikke har stått i forhold til sakens omfang/alvor og behovet for den lavterskel-hjelp og anonymitet som i slike saker kan være nødvendig.

Selve tiltakene beskrives så i fire deler:

1: De som trenger det, skal få tilgang til et godt og helhetlig helsetilbud

• De som trenger hjelp, skal få dekket nødvendig helsetilbud. Der det inngår som en del av behandlingen skal også reise til oppvekstland dekkes. Helsetilbudet vil være anonymt og livssynsnøytralt for de som ønsker det.

2: Det skal legges til rette for trygge møteplasser og nettverk.

• Det vil etableres fysiske fagsamlinger, digitale kurs og temakvelder, samt lokale grupper. Det planlegges også for tilrettelagte samlinger for foreldre og lærere/ansatte.

3: Fakta og kunnskap skal innhentes og det skal legges til rette for formidling av historiene.

• Forskning, kartlegging og undersøkelser for å øke kunnskapen om misjonærbarn. Støtte prosjekter som samler og formidler historiene til misjonærbarna. Statens rolle skal også kartlegges.

4: Det gis mulighet til å søke om økonomisk støtte og oppreisning.

• De som har fått en belastning kan søke om en oppreisning etter modell av den statlige rettferdsvederlagsordningen. Nivå fra 50 000 kroner gradert etter alvorlighetsgrad opp til 250 000 kroner for de mest alvorlige sakene.

Fundament for tilgivelse og forsoning

– Denne handlingsplanen er mer enn bare ord. Her får misjonærbarn som har opplevd omsorgssvikt, trakassering eller overgrep et konkret tilbud om hjelp, i tillegg til en mulighet til å søke økonomisk oppreisning. Det er også viktig at handlingsplanen inneholder tilbud til omsorgspersoner (foreldre og skole-/internatpersonell). Også i disse grupper er det mange som i ettertid stiller spørsmål ved egne valg og erfaringer, og som ønsker hjelp til bearbeidelse av sine opplevelser, sier Naustvik.

Han understreker at oppreisningen er viktig, men at den på ingen måte kan bøte direkte på uretten som er begått. Det vil være et symbolsk beløp, men også et viktig plaster på såret for mange.

– Det har vært viktig for oss at beklagelsen ble fulgt av helhetlige, konkrete og målrettede tiltak som kan bidra til at flere misjonærbarn har forutsetninger for å få gode og verdige liv. Tiltakene vi nå presenterer i handlingsplanen, er kommet til blant annet gjennom en kartlegging blant Sendt Bort sine medlemmer. Vi føler oss derfor trygge på at handlingsplanen vil være et godt fundament for en forsoningsprosess og bidra til at mange flere nå kan gå videre med livene sine, sier Naustvik.

Konstruktiv prosess og samarbeid

Arbeidsgruppen som har jobbet frem handlingsplanen har bestått av representanter fra ledelsen i NMS og styret i Sendt Bort.

– Vi har opplevd at både prosessen og samarbeidet har vært positivt. Dialogen underveis har vært konstruktiv, og vi er glade for at vi nå kan presentere prinsippene vi har jobbet med denne høsten, sier Per Ivar Johansen, assisterende generalsekretær i NMS.

Flere misjonsselskaper ønsker å bli en del av prosessen

Støttegruppa Sendt Bort er i dag i dialog med alle de store misjons- organisasjonene om etablering av tilsvarende ordninger for deres misjonærbarn.

– Vårt mål i Sendt Bort er at alle tidligere misjonærbarn, uavhengig av organisasjon, skal få tilgang til de samme gode ordningene. Ordninger som kan bidra til at alle får gode og verdige liv, sier Naustvik

Mer informasjon om handlingsplanen.