Når mer kontroll ikke gir bedre kontroll

Den uten godkjent faktura inneholder grønnsaker, ofte kjøtt eller fisk, og består av hjemmelaget og ofte svært god (gate-)mat. Måltidet med korrekt dokumentasjon kan koste minst ti ganger så mye – i enkelte tilfeller langt mer dersom alternativet er et dyrt resort eller et hovedstadshotell.

Grunnleggende paradoks

Eksempelet ovenfor illustrerer et grunnleggende paradoks: Kontroll er nødvendig, men kontrollsystemene må være risikobaserte, forholdsmessige og tilpasset lokale forhold. Dersom rapporteringskravene svekker tilliten og tar kapasiteten bort fra gjennomføringen, kan kontrollen i verste fall bli dyrere uten å bli bedre.

Skyte spurv med kanoner?‍

Spørsmålet er om vi holder på å skyte spurv med kanoner når UD og Norad iverksetter stadig strengere kontrollregimer for norske sivilsamfunnsorganisasjoner som svar på en helt legitim kritikk etter Epstein-avsløringene. Utfordringen er at strengere krav rammer bredt. De som møter et sterkere kontrollregime, er ikke nødvendigvis er de samme aktørene eller systemleddene som skapte problemene.

Mindre tid til prosjektarbeid‍

For små sivilsamfunnsprosjekter kan stadig nye rutiner få store konsekvenser. Mange tiltak gjennomføres av en håndfull ansatte på avsidesliggende steder med ustabil strøm, svak internettdekning og lange reiseavstander. Når mer av arbeidstiden brukes på dokumentasjon, blir det mindre tid til prosjektarbeid, og resultatet av prosjektet kan bli dårligere. Kontrollen må stå i forhold til tiltakets størrelse, kompleksitet, kontekst og dokumenterte risiko.

Ulike sårbarheter‍

Store prosjekter kan innebære større økonomisk eksponering, mens små prosjekter kan ha andre sårbarheter. Poenget er ikke at én prosjektstørrelse alltid er tryggere enn en annen, men at kontrollen må utformes ut fra en konkret risikovurdering. Når nye krav innføres, bør en samtidig vurdere hvilke eksisterende krav som kan forenkles eller fjernes.

Undersøkelser tyder på at en relativt liten andel av økonomiske mislighetssaker avdekkes gjennom ekstern revisjon alene, mens tips og varsling ofte spiller en langt større rolle. Likevel bruker vi stadig mer penger på revisjon og på kontroll av midler. Revisjon er en nødvendig del av systemet, men kan ikke alene avdekke forhold som er tett knyttet til skjult maktmisbruk, lojalitetsbånd eller frykt for represalier. Tillit og gode relasjoner er derfor ikke er alternativ til kontroll, men en forutsetning for at kontrollsystemet skal få tilgang til informasjon som ellers forblir skjult.

Lokalt ledet utvikling‍

Vi erfarer at når befolkningen opplever at de eier prosjektet, deltar i det, og at prosjektet tjener dem, hjelper de oss og beskytter oss, de varsler når noe går galt, og de bidrar. En lokal prest, en Chief, en politiker eller administrator kan være en god kilde til informasjon. Lokalt ledet utvikling betegnelsen som brukes når vi lykkes. Hvis lokale ledere ikke har hørt om et tiltak, bør varsellampene ringe.

Kravene til partnere i sør bør ikke være basert på en forestilling om at norske organisasjoner og trossamfunn nødvendigvis er mer ansvarlige enn organisasjoner i sør. Kontrollordninger kan få paternalistiske trekk dersom de bygger på en generell mistillit til aktører i sør, samtidig som tilsvarende utfordringer i norske organisasjoner behandles som enkeltavvik.

‍