Minnerik julefest i Thailand

Det var første gang siden koronapandemien at en slik fest ble holdt, og vi tok imot invitasjonen. Tidlig på morgenen julaften satte vi kursen mot Ban Po sammen med Biskopen og medlemmer i Lad Prao kirke.

På grunn av grensekonfliktene mellom Thailand og Kambodsja hadde det vært usikkert om reisen kunne gjennomføres, og beslutningen om at den var mulig ble mottatt med lettelse og glede. Reisen tok hele dagen, delvis på grunn av hyppige kaffepauser underveis.

I Ban Po er den eneste ELCT-menigheten (Den evangelisk-lutherske kirke i Thailand) i Buriram, og vi ble tatt varmt imot. Ved ankomst ble vi invitert til en sen middag hos Sutin, prest i menigheten, og hans familie, noe vi satte stor pris på etter en lang reise. Etter overnatting på et enkelt gjestehus, startet vi forberedelsene til julefesten. Lydanlegg og scene ble rigget, høyballer lagt ut som sitteplasser, scenen pyntet, og musikkøvelser og lydprøver gjennomført.

Selve festen begynte klokken 17.00 med registrering, der alle fikk lodd til den store trekningen. Om lag 150 personer deltok. Biskopen åpnet med en kort andakt, og skolestipender ble delt ut fra scenen før musikk, sang, leker og oppvisninger tok over. Loddtrekningen, med rundt 150 gevinster, (alle fikk med seg en gevinst hjem), og med en sykkel som hovedgevinst skapte spenning og engasjement blant de mange frammøtte.

Dagen etter ble vi invitert til frokost hos presten, etterfulgt av besøk på gården han og hans kone driver. Deretter besøkte vi Nong og Suria, et ektepar som tidligere har arbeidet i ELCT. De tok et modig valg for noen år siden og flyttet tilbake til Buriram for å leve et enklere liv. Fra et beskjedent utgangspunkt har de utviklet en liten oase med et rikt mangfold av spiselige planter. De siste to årene har de hatt fokus på et spesielt prosjekt: å bygge en kirke av jord, med hjelp fra folk i menigheten. Suria, prest og kunstner, har stått bak prosjektet med stor håndverksmessig og estetisk omtanke. Kirken bærer preg av tro, kreativitet og kjærlighet til stedet.

Hos Nong og Suria ble vi møtt med stor gjestfrihet og servert deilig mat. Før vi tok farvel med deler av teamet så feiret vi gudstjeneste i den lille jordkirken, der biskopen holdt andakt. Dagen ble preget av fellesskap, takknemlighet og gjensyn med tidligere kollegaer.

Julefesten og de påfølgende besøkene har gitt gode minner og erfaringer, fylt med vennskap, samarbeid og felles mål. De viser hvor avgjørende fellesskap, støtte og omsorg er, særlig i områder med få kristne, hvor de kan føle seg alene i troen.