Med hele verden som nabo

Praten flyter lett rundt sofabordet i sjette etasje i boligblokka på Ammerud i Oslo. Denne uka er det initiativtakerne, ekteparet Espen og Anne Mari Schiager Topland, som er vertskap for husfellesskapet. De har blitt en nær gjeng som deler åpent om både oppturer og nedturer siden forrige samling. Her kan de le og gråte, fortelle om det som rører seg i livet og sammen utforske Guds ord.

– Det er et enkelt formular, sier Anne Mari.

– Vi skal være i nabolaget, samtidig som vi deler liv, skaper relasjoner og ser hva Gud sier i våre liv og i nærmiljøet vårt.

Enkelt formular til tross, to kriterier må til for å være med i husfellesskapet som ble dannet våren 2020.

– Bo i Grorud. Hjerte for Grorud, kommer det kontant fra Espen.

Transport: T-banen binder de nordøstre bydelene i Oslo til sentrumskjernen, og boligblokkene er ikke langt unna t-banestoppet. Foto: Maria Indrøy Risanger

Kallet i Norge

Men hva er det som gjør de nordøstre bydelene i Oslo, bedre kjent som Groruddalen, så spesielle at et ektepar flytter fra Grimstad for å starte husfellesskap nettopp her?

I 2019 ble Anne Mari presentert for en rapport utarbeidet av Tankesmien Skaperkraft i samarbeid med ledere for ulike Oslo-menigheter. Rapporten Monitor Oslo så på sosiale og kulturelle utfordringer og kristen formidling i storbyen. I områder hvor behovene var store, slik som i Groruddalen, var den kristne tilstedeværelsen desto mindre. Hos Anne Mari vokste det fram et ønske om å flytte inn i disse miljøene for å bidra med sitt inn mot rapportens mål om å gjøre Oslo til en god by for enda flere.

Espen var parat da hun stilte det direkte spørsmålet. Det ble et soleklart ja til mangfoldige Groruddalen. Her har minst halvparten av befolkningen en flerkulturell bakgrunn, og ekteparet regner med at det bor omtrent 150 ulike folkeslag i nabolaget. Det viser igjen på navnelappene på postkassene og på eimen av eksotiske dufter av mat i trappeoppgangen.

– Allerede tre kvarter etter at vi kom med flyttelasset vårt stod det en familie utenfor inngangsdøra og ønsket oss velkommen med eritreisk kaffe. Naboene våre er en velsignelse, sier Anne Mari begeistret.

– Det flerkulturelle er fascinerende, og det trigger meg personlig, legger Espen til. Begge to har jobbet lenge med migranter og har lang fartstid som misjonærer i Japan. Espen er ikke redd for å snakke om kall. Misjonskallet han og Anne Mari har er ikke over selv om de nå bor i Norge.

– Vi er jo misjonærer og ønsker at folk skal møte Jesus. Nå er det her vi både skal og vil være.

TILHØRIGHET: Et utsnitt av graffitien på t-banestoppet ved Romsås signaliserer stolthet over å kalle flerkulturelle Groruddalen for «hjemmet mitt». Foto: Maria Indrøy Risanger

Trosliv i hverdagen

Husfellesskapet har blitt et naturlig ledd i dette.

– Husfellesskap er lavterskel. Det er livsnært, understreker Espen.

Samtidig er det også viktig for Anne Maris drøm om å se flere og flere hjem som er åpne og trygge inn imot både Gud og nærmiljøet.

– Nå bevisstgjør vi oss selv på å se naboene våre. Vi står sammen med dem i de sosiale utfordringene som preger dette området.

De tar det steg for steg. Vekst er likevel et håp. Hvis så skjer, skal det ikke plantes en tradisjonell menighet, men heller fokuseres på fellesskap som springer ut av det originale husfellesskapet.

Det handler om å være fortrolige med hverandre i en liten gruppe.

– Husfellesskapet skal være en hjelp for troslivet vårt i hverdagen, sier Anne Mari.

Maria budskapsdag

Kveldens bibeltekst er hentet fra Lukas 1,26-45 og relateres til Maria budskapsdag. Etter både høytlesning og en stille stund rundt teksten er det åpent for å stille spørsmål.

– Det er rart at så mange setter spørsmål ved jomfrufødselen. Når ingenting er umulig for Gud, er jo ikke det vanskelig å få til, konstaterer en, til anerkjennende nikk fra de andre.

Mange har tanker om det de har lest. Særlig legges det vekt på skjørheten i hendelsen; Gud som kom til verden som et lite barn, født av en ung kvinne.

– Hva betyr det vi har oppdaget i våre liv og vårt fellesskap? spør så Anne Mari.

En har stoppet opp ved vers 38: «Se, jeg er Herrens tjenestekvinne. La det skje med meg som du har sagt.»

– Maria overgir seg jo helt til Guds plan for henne. Det er utrolig forbilledlig.

Andre har lagt merke til engelens hilsen i vers 28: «Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!»

– Tenk å bli møtt med den hilsenen. Den er jo like aktuelt for oss i dag.

Gruppa tar med seg hilsenen inn i kvelden, og de avslutter samlingen med bønn for hverandre og dalen som de har blitt så glade i.

– Hvem er det hos neste gang? lures det på idet de forsvinner ut døren.

Trosfellesskap: Annenhver uke samles husfellesskapet for å studere en bibeltekst. Bildet er tatt i anledning MT-sak om husfellesskap i Grorud. Foto: Maria Indrøy Risanger

Hjerte for Groruddalen

To timer annenhver uke samles de hjemme hos noen i smågruppa. Forsamlingen er nokså differensiert i alder og kirketilhørighet, men tonen er lett. Det er godt å være til stede. Samlingene har siden oppstarten stort sett vært digitale. Kveldens brede spekter av alvor, latterkuler og ærlighet vitner likevel om at de har klart å opparbeide fellesskapsfølelsen.

Indiske Jasbir føler seg rik etter at han kom med i husfellesskapet. Han er takknemlig for å endelig ha fått et kristent fellesskap etter mange år i Norge.

– Gud sendte dere nærmere meg, sier han henvendt til de andre.

Som ekteparet Schiager Topland har også ekteparet Wiecek Strømme bevisst valgt å bosette seg i Groruddalen. De har bodd mange år i hovedstaden, men aldri før kjent på like mye åpenhet mellom folk som på deres nye adresse. Det har allerede åpnet seg muligheter for samtaler om tro, og de er spent på hvordan det arter seg videre.

– For oss var det et naturlig valg å flytte hit da vi giftet oss. Vi har hjerte for ulike folk, og her er det mange unådde. Det ga mening å involvere seg her, forteller Hannah Lina Wiecek Strømme.

Dette er gjennomgående for resten av husfellesskapet, og med hele verden som nabo mangler det ikke på muligheter for den åpne, engasjerte gjengen. Hjertet for Groruddalen banker intenst.
Slik at flere en dag kan føle seg like rike som Jasbir.