Kristne fulanier får et større stykke av «ansvars-kaka»

Misjonærstaben består av to familier fra Kamerun, tofamilier fra Nigeria, NMS-utsending Frode Brügger Sætre og Magadji Thomas fra Kamerun som er direktør for arbeidet. Flere lokalt ansatte var også med på samlingen: Diakonilederen, lederen for bibeloversettelsesarbeidet, to helt nyansatte «bibelpromotører», og en sjåfør.

To ansatte i radioarbeidet ble forhindret fra å være med,den ene fordi han var syk og den andre fordi han skal gifte seg. Bortsett fradiakonilederen er de lokale ansatte selv kristne fulanier.

Bønn og fellesskap
Sikkerhetssituasjonen i Mali har ført til at misjonærenes arbeidsområderhar blitt trukket lenger og lenger sørover, og fra og med i høst er misjonærene plassert i nabolandene Elfenbenskysten og Guinea. Bare direktøren for vår partnerorganisasjon og de lokalt ansatte er fremdeles i Mali. I denne situasjonen er en konferanse der alle kan møtes, være sammen, dele og be ekstra viktig. I tillegg til staben var Amos Ounsoubo (Rådgiver for Use Your Talents i NMS) og undertegnede (tidligere Mali-misjonær) invitert til å være med på konferansen.

Å leve med lidelse
De fire dagene med konferanse var fylt med program fra morgen til kveld. Husrom og overnatting fikk vi på en presteskole drevet av baptistkirken i Korhogo. Direktøren for denne presteskolen, Pastor Siloué, var bibeltimeholder for oss. Hans tema var «Lidelsens teologi»: Hvordan skal vi som kristne og misjonærer forholde oss til uro, vanskeligheter, konflikter, forfølgelse og fare som omgir oss? Et høyaktuelt tema for misjonærer og lokale kristne som har opplevd terror og trusler av de fleste slag i et krise-rammet Mali. Pastor Siloué var tydelig på at vi som kristne og misjonærer aldri har blitt lovet et liv uten lidelse. Tvert imot viser Bibelen oss at det er noe vi må regne med. Men det vi har blitt lovet er at vi ikke skal møte fare og vanskeligheter alene. Selv om det var et alvorlig tema var det godt å høre på pastor Siloué.

Oppdraget deles
Misjonsarbeidet blant fulanifolket, som NMS startet i sentral-Mali i 1986,har 40-årsjubileum i år. Det ble feiret med bløtkake. Det første stykket fra kaka – et skikkelig stort et – ble symbolsk overrakt til de fire kristne fulaniene som var med på konferansen – som et uttrykk for at nå er det dem som må ta stafettpinnen videre i Mali. Misjonærene fortsetter arbeidet blant fulanifolket i Elfenbenskysten og Guinea. De lokale kristne fulaniene, spredt rundt i tre små menigheter og noen andre mindre grupper med kristne – skal heretter være lys og salt for sine egne. Denne situasjonen er presset fram av uroen som rår i Mali. Men det kan også hende at det vil vise seg å være heltriktig. Kirkehistorien har mange eksempler på at forfølgelse fører tilvekkelse. De kristne fulaniene er modige og sterke i troa. Med litt blanke øyne, som likevel lyste av besluttsomhet, tok de tok imot både kakestykket og oppdraget.

På prekestolen
Den siste dagen på konferansen var en søndag. Da feiret vi gudstjeneste i den lokale baptistmenigheten der pastor Siloué er prest. Prekenen ble holdt av bibeloversetteren vår. At en fulani holder preken i en kirke på denne måten, er ganske oppsiktsvekkende. Konfliktene mellom gjeterfolket fulaniene og andre folkegrupper som dyrker jorda, kombinert med at mange fulanier er blitt med i islamistiske terrorgrupper, gjør at fulanier generelt blir stadig mer forhatt over hele Vest-Afrika. Å få se med egne øyne at det faktisk finnes kristne fulanier, er derfor i seg selv et sterkt vitnesbyrd, og et bidrag til å dempe spenningene. Bibeloversetteren Moses brukte anledningen til å forkynne om Jesus som den gode hyrde – et bilde han som tidligere gjetergutt har ekstra gode forutsetninger for å forstå.

En kjempekollekt
Mot slutten av gudstjenesten fikk vi en overveldende overraskelse: En stor pengegave! Dette var andre søndag på rad at de hadde besøk av kristne fulanier på gudstjenesten sin, søndagen før var det kristne fulanikvinner som også hadde sitt årlige stevne i Korhogo som var der. Menigheten syntes det var så flott å bli kjent med misjonsarbeidet blant fulanifolket og å få treffe kristne fulanier at de hadde samlet inn en kollekt på over 10 000 norske kroner, ca 4000 til kvinnearbeidet og resten til misjonsarbeidet generelt.

‍