Kina i våre hjerter

­I 14 år har NMS–misjonærene Marieke og Tom Rode–Christoffersen bodd i Hongkong og fulgt opp prosjekter på det kinesiske fastlandet.

– Så lenge vi har vært gift, er det her vi har bodd lengst. Men når barna flytter til Europa har vi alltid tenkt at det er på tide å bryte opp, forteller de.

Jakob begynner på Solborg folkehøgskole i Stavanger til høsten. Søstrene, Natasha Julia og Kari Sophia, studerer i Spania og England. Nå starter et nytt kapittel for familien Rode-Christoffersen, men også for Hongkong.

Fra bygd til by

Etter sju år som teltmakere i Qinghai i det vestlige Kina, 2700 meter over havet, flyttet familien til Norge og Jessheim i 2006. Men innerst inne ønsket de seg tilbake til Kina. De snakket språket og var blitt mer og mer glade i landet og folket.

– Særlig vår eldste datter, Natasha, ville hjem til Kina. Hun trivdes på Jessheim, men savnet vennene hun hadde i Qinghai, forteller Marieke.

Marieke og Tom får jobb i NMS i Hongkong.

– Her var livet totalt forskjellig fra Qinghai. Det tok en stund før barna tilpasset seg levemåten, varmen og støyen, fortsetter trebarnsmoren.

Slitet med å lære engelsk tar på, og Natasjas venner i Qinghai er fremdeles langt unna. Men barna liker seg på skolen. Det går seg til, sier misjonærparet som får i oppgave å følge opp prosjekter i Hunan og Guangxi i Kina.

Biogass

– Det var interessante oppgaver, men også ganske forskjellig fra arbeidet i Qinghai, der vi drev prosjektene selv, sier Tom.

DØVESENTER: Marieke og Tom har blant annet engasjert seg i arbeidet for hørselshemmede barn ved skolen Qiyin i Changsha. Her er Tom sammen med Zhang Hàoyǔ. Foto: Ole Jacob Grønvold

I Hunan blir de i første omgang mer som inspektører for prosjektene drevet av Amity Foundation, en sosial grein av den kinesiske tre-selv-kirken.

– Vi var litt på siden av prosjektene og fikk ikke den samme kontakten med lokalbefolkningen. Nå møtte vi stort sett prosjektledere, forklarer han.

Men etter hvert som de blir kjent med folk, blir ekteparet også mer involvert i selve arbeidet.

– Da kjentes det mer meningsfylt, synes Tom, som tok initiativ til å starte et biogassprosjekt.

– Det ble et samarbeid mellom Amity, NMS og den Den gassisk–lutherske kirke på Madagaskar (FLM) som varte i tre år, forteller han om nyvinningen innen klima og miljø.

– Gasserne opplevde at biogass–teknologien gjorde livet deres bedre. Kineserne ble stolte og glade over å bidra. Det skapte kontakt mellom mennesker og organisasjoner. Det er fint å se fordommer på begge sider bli utfordret og forsvinne, ganske enkelt ved å møtes. Jeg møter fortsatt prosjektledere i Kina som sier at dette var det beste prosjektet de har vært med på. Selv om prosjektet ble avsluttet i 2014, er installasjonene fortsatt i drift.

Diakoni

Marieke jobbet mest med de diakonale prosjektene, der Amity og kirken i Hunan samarbeider for å bedre levekårene for underpriviligerte og for familier som har det tøft.

– En oppgave som har tatt mye tid, er å følge opp Qiyin, en skole for hørselshemmede barn i Changsha, forteller hun om en gruppe mennesker som har hatt det tungt økonomisk og administrativt.

– Det er fortsatt et slit for dem å få endene til å møtes, men det er utrolig meningsfullt å se barna lære å kommunisere og se gleden over å bli forstått, sier hun og legger til:

– På grunn av pandemien har ikke skolen kunnet drive som vanlig. Den sliter fortsatt økonomisk og trenger vår hjelp.

14 år i Hongkong

Familien har bodd fire ulike steder i Hongkong. Fra blokk til hus, innom et lite leilighetsbygg, før de ender opp i en enebolig omkranset av en frodig hage.

– Vi har flyttet 20 ganger siden vi giftet oss for 25 år siden. Det har vært utfordrende å stadig være på flyttefot, men de siste årene har vi hatt gleden av å bo romslig i grønne omgivelser, kan Marieke fortelle.

Nå flytter de igjen. Denne gangen til Reading i England, ikke langt unna Mariekes foreldre.

– Vi skal fortsatt jobbe i NMS, blant annet i de samme prosjektene vi har hatt til nå, men også andre ting, forteller de.

– Det å slå rot og finne nye venner et nytt sted, er en utfordring som man alltid, før man kommer dit, lurer på hvordan vil bli. Men alt dette legger vi i Guds hender og ber om at han viser oss veien etter hvert.

– Hva vil dere savne fra Hongkong?

– Bibelgruppa og venner, ferier og turer til øya Cheung Chau, Kambodsja, Thailand og Japan. Maten, mylderet, menneskene og energien. Å gå langs de lange broene over bakken. Det blir en sorg å reise, for vi har lagt ned så mye av vårt liv her. En bit av hjertet vil alltid ligge igjen i Hongkong.

Panda–teamet

– Det har vært en spennende periode i en meningsfull tjeneste, oppsummerer Tom og nevner spesielt det å undervise ved universitetet i Hongkong og Det Lutherske Seminaret, men også det fine ved å være en del av panda–teamet med misjonærparet Ole Jacob og Po Chu Grønvold som flyttet til Norge i 2019.

– Vi fire hadde forskjellige styrker og utfylte hverandre. Det har vært en berikelse å være en del av dette fellesskapet, sier han.

– Har det vært vanskelig å være både gift og kolleger?

– Vi utfyller hverandre godt og er gode på forskjellige ting. Det har vært til styrke og hjelp, svarer Marieke.

Da halve panda–teamet flyttet i 2019, måtte hun og Tom finne nye måter å jobbe videre på. Så kom pandemien.

– De to siste årene har vært de tyngste. Nedstenging, reiseforbud til prosjektene og usikkerhet rundt myndighetenes håndtering har gjort tilværelsen uforutsigbar. Likevel har vi funnet gode samarbeidsmåter i møte med våre medarbeidere på fastlandet. Vi er imponert over at Amity i liten grad har måttet avlyse og forsinke prosjekter.

Inspirerende å se tilbake

Misjonærparet ser tilbake på mange små prosjekter som har styrket kirken, familier, individer og lokalsamfunn.

– Jeg leste en rapport om hvordan et biogass-prosjekt hadde ført til radikal trevekst i et område. I et annet prosjekt hadde hundrevis av foreldre flyttet tilbake til barn og besteforeldre på bondegården. Nå hadde de nemlig bedre avlinger og måtte ikke lenger være sesongarbeidere i byene for å klare seg. Dette er effekter som påvirker mennesker og natur på en positiv måte over generasjoner, forteller Tom og sier det er stort å se Amity fremheve NMS i sine årsrapporter:

– Dette til tross for at våre prosjekter bare har vært en økonomisk «mygg» på Amitys budsjett. Likevel har vi sammen utviklet nye arbeidsmåter og kreative prosjekter. Biogass-prosjektet på Madagaskar gjorde at Amity ønsker å hjelpe til i flere afrikanske land sør for Sahara. I dag har Amity prosjekter i en rekke afrikanske land i Afrika, Asia, i tillegg til et kontor i Genève.
Hongkong–satsning

– Kirken på det kinesiske fastlandet trenger støtte innen diakoni. Fattigdommen på landsbygda er usynlig, men utbredt. Med økt forfølgelse blir det viktigere å støtte kirken i Kina så lenge vi kan, sier Tom.

Samtidig ser de at fattigdommen i Hongkong øker drastisk. Det samme gjør restriksjonene overfor kirkene. Samtidig er byen er et knutepunkt hvor moderne slaver, spesielt prostituerte, mangler et lovverk som beskytter dem.

– Et nytt arbeid her ser på hvordan man kan hjelpe kvinner ut av et liv i prostitusjon til et liv med frihet i Kristus, sier Marieke og legger til:

– Den nye feltkoordinatoren for NMS Kina, Charis Lee, er dyktig, engasjert og kreativ. Vi gleder oss også over at flere nye medarbeidere kommer til høsten. Vi går en spennende tid i møte.

Da familien ankom Hongkong i 2008 laget de en strategi: «Vi vil hjelpe Amity til å bli mer kirkelig og kirken mer diakonal.»

– Dette har skjedd! Det er strategisk viktig at kirken er god på diakoni i dagens virkelighet. Når konteksten har forandret seg så raskt med tanke på økende restriksjoner og forfølgelse mot den kinesiske kirken, blir det viktig å se på hvordan vi best kan tjene kirken og fattige i en ny virkelighet.