– Kamp for kvinners rettigheter er misjon

Det sier Marit Breen som er tilbake som rådgiver i NMS etter en studiepermisjon ved VID der hun har jobbet med en doktorgrad om kjønn og religion. Marit ble først ansatt som misjonær og rådgiver i 2012.

– Jeg har alltid hatt et engasjement for kvinners rettigheter. Fundamentet er min tro på Gud. Vi har fått et mandat og har en forpliktelse til å jobbe for at alle skal ha like muligheter. Gud har skapt oss i sitt bilde, og vi har lik verdi. Dette er en stor drivkraft i mitt arbeid, og jeg er veldig glad for at NMS som organisasjon er så tydelig på at vi skal jobbe med dette, sier hun.

Tidlig ute

NMS har gjennom grunnvedtektene forpliktet seg på å jobbe aktivt for likestilling mellom kjønnene. Dette har organisasjonen lang tradisjon for, blant annet fikk kvinner stemmerett i organisasjonen så tidlig som i 1904, ni år før kvinner fikk allmenn stemmerett i Norge.

I dag støtter NMS prosjekter i Etiopia, Egypt, Kamerun, Mali og Hongkong som har et tydelig kvinnefokus, men det gjelder også prosjekter i andre land. Siden kvinner og menn gis ulik status og posisjon i sine samfunn, utspiller aktivitetene i de fleste prosjekter seg forskjellig på individnivå, og kjønnsperspektiv er uansett viktig å ha med seg. I tillegg er Use Your Talents et satsingsområde som vektlegger kvinners talenter.

På to plan

Da Marit begynte som misjonær i Etiopia i 2012, hadde programmet «Western Ethiophia Women Empowerment project» i Mekane Yesus-kirken fungert i flere år. Hun fikk komme inn og bli en del av staben da prosjektet ble utvidet til å bli et større program.

– Det var en enorm læring! Å få se hvordan de jobbet og hvilke metoder de brukte, var veldig verdifullt. De ansatte, med prosjektleder Jeritu Berhanu i spissen, var utrolig dyktige! Årene i Etiopia formet meg både personlig og faglig. Og det som sitter mest igjen er at vi må jobbe på to plan, ivrer rådgiveren.

Det ene er å jobbe med det individuelle, å synliggjøre den kraften som ligger i den enkelte. Dette gjøres gjennom å bygge opp om selvtillit og tro på hva man kan gjøre. Det andre er det strukturelle. Det hjelper ikke å gi noen troen på at de kan utøve endring hvis det ikke er rom for det i samfunnet. Vilkårene må legges til rette. Da må man jobbe på et annet nivå, for eksempel mot politikere og mot ledelse i institusjoner. Det er holdningsarbeid og noe man må jobbe systemisk for å endre.

Bevisst ansvaret

– Vi må forstå at verden ser ulik ut for mange kvinner og menn. Dette handler om rettferdighet. Skal vi utøve det misjonale og diakonale oppdraget, må vi ta inn over oss at verden ser forskjellig ut utfra hvilket ståsted man har og at vi dessverre har ulike utgangspunkt for å være i verden. Et kjønnsperspektiv hjelper oss å se det, mener Marit.

– Vi har et ansvar for å formidle at noen grupper ikke har samme privilegier som andre. Og vi må ta inn over oss og prøve å bli bevisste på hva som gjør at det er forskjeller, og så jobbe for endringer.

Den tidligere misjonæren sier at vi alle har vår plass og rolle i samfunnssystemet, og vi trenger å være sensitive, støtte og lære av hverandre. Det handler om å stå sammen og bekrefte vår verdi som mennesker.

– For selv om vi står ved samme startstrek ved livets begynnelse, har vi veldig ulikt utgangspunkt i hvordan vi kan forsere hinder på veien. Noen ganger må en gi fordeler til grupper for at de skal komme over hindrene. Kvotering er et eksempel på det.

Hun forklarer at samfunnssystemer rundt om i verden er bygget opp slik at det holder enkelte grupper nede. Noen grupper er mer privilegerte og blir automatisk prioritert i samfunnet. Det utspiller seg på ulike måter, men det handler om makt og hierarkier.

– En enkel øvelse vi alle kan tenke over, er hvem vi først henvender oss til i en gruppe? Er det kvinner eller menn? Hvem får tale først i en forsamling? Slike ting må vi som er engasjerte i NMS være bevisste på, handle etter og utfordre hverandre på, mener Marit.

Avhengig av konteksten

Hvilke muligheter en har, kommer helt an på det landet en er i. Derfor er det viktig å kartlegge både hvilke krefter en kan samarbeide med for å få til endring og hvem som kan lede an til å fremme en ny praksis.  

– Vi må hele tiden tenke kontekst. I Etiopia, for eksempel, har kirken og kirkelige ledere en viktig posisjon. De har innflytelse og makt i samfunnet, og folk hører på dem. Det å jobbe systematisk for å få til en endring i kirken har vært helt sentralt for å styrke kvinners rettigheter og posisjon i samfunnet der. Dyktige folk og nøkkelpersoner, både kvinner og menn, har jobbet på mange plan for å få til endringer. En slik stilling har eksempelvis ikke kirken i Egypt hvor kristne er i mindretall, så der jobber de på andre måter, forklarer hun. Og fortsetter:

– Å arbeide med å fremme kvinners posisjon og rettigheter, handler om å utfordre makt og hierarkier som bidrar til å ekskludere. Når samfunnsstrukturer og holdninger blir forsøkt endret, vil det alltid være noen som føler seg truet. Å være i posisjon til å utfordre er et privilegium, krever mot, og gir oss både ansvar og muligheter. Vi skal fortsette å jobbe for at kvinner skal få muligheter og rom som skaper endring i livene deres, avslutter den engasjerte rådgiveren.

I 2026 gav NMS ut et ekstra samtalehefte i anledning kvinnedagen.

Du kan lese samtaleheftet digitalt her.