Guds ord til alle

Hverdagen er smått i gang på Antsirabe for familiene Leinebø Thomas og Hansen-Ekenes. Som tilretteleggere for bibeloversettere til ulike gassiske språk er de nye utsendinger i et trepartssamarbeid mellom henholdsvis NMS, Wycliffe og Frikirken og NMS, Wycliffe og Det evangelisk-lutherske kirkesamfunn (DELK).

– Noen forstod ikke hva i all verden vi skulle gjøre her. De hadde jo bibel, forteller Cecilie Leinebø Thomas om hennes og ektemannen Stephens opplevelser som førstegangs utsendt i 2019.

Sannheten er at organisasjonen «Together in Bible Translation» har identifisert 22 forskjellige språk på Madagaskar som trenger egen bibeloversettelse. Offisiell gassisk, som mange gassere finner uforståelig, kommer utenom.

GASSISKE SPRÅKGRUPPER: Kartet viser de 22 språkgruppene på Madagaskar. Grafikk: Together in Bible Translation

Koronapandemien stoppet Cecilie og Stephen etter bare seks måneder. Når de høsten 2022 er tilbake sammen med Sigrid og Kristoffer Hansen-Ekenes, er NMS med på laget.

Oversettelsesarbeidet er en del av Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM), og NMS har vært engasjert siden starten i 2001.

TILBAKE: Sigrid og Cecilie vokste opp sammen på Madagaskar. Nå er de tilbake med mann og barn. Foto: Privat

Oppveksten

Med foreldre som utsendinger er ikke NMS ukjent. Cecilie ble født på Madagaskar, mens Sigrid kom dit som spedbarn etter et hjemmeopphold. Begge er glade for den spennende oppveksten. Det tøffeste var returen til Norge som 15-åringer.

– Da fikk jeg meg en «slap in the face»! Det var mye jeg ikke skjønte. Jeg savnet livet her og brukte tre år på å kjenne at jeg trivdes greit i Norge, forteller Sigrid, som fant trygghet i et miljø med misjonsfokus.

For Cecilie, som flyttet fra en stor øy i Det indiske hav til en liten øy ytterst på Vestlandet, var det rart med få som forstod hverdagen hun kom fra. Det tok nærmere ti år å finne seg til rette.

– Å fungere i et norsk samfunn, gikk dårlig. Det var mye vi ikke hadde lært. Skyvedører hadde jeg for eksempel aldri sett. Hvordan kom jeg inn når døra bare gikk opp og igjen? ler hun.

Sigrid kjenner seg igjen. Hun fant ikke roen og var klar på at hun skulle til utlandet igjen så snart som mulig. Da det ble alvor med kjæresten Kristoffer, kom den uunngåelige samtalen.

– Sigrid sa at dersom det skulle bli oss, så måtte jeg i alle fall vurdere å bo i utlandet. Jeg var ikke snauere enn at jeg sa at det var greit, men at da måtte hun også vurdere å bli i Norge, påpeker Kristoffer til latter fra kona.

Selv så de ikke hvordan det kunne løses. Alt ble lagt i Guds hender med håp om at han fant en felles vei for de to og deres ulike livsdrømmer. Nå er de her.

FAMILIEN HANSEN-EKENES: Sigrid og Kristoffer Hansen-Ekenes og barna Mari (4), Anna (1) og Elise (6). Foto: Privat

Misjonærtanken

Kristoffer er prest, men tross kraftig påvirkning i barne- og ungdomsårene slo det ham aldri at misjon angikk ham. Sigrid var den med kallet og lysten. Hun hadde lest boka De skjulte ordene av Sigmund Evensen og hans tid som bibeloversetter på Papua Ny-Guinea.

– Ideen om en annen type misjonsarbeid traff meg. Jeg trodde ikke jeg skulle bli misjonær, men bibeloversettelse og språkarbeid måtte jeg være skapt for, sier Sigrid om leseopplevelsen i ungdomsårene.

Barndomsvenninnen Cecilie skulle absolutt ikke bli misjonær. Det passet henne dårlig å reise ut og preke i kirker. Foreldrene var engasjert i bibeloversettelse, og hun opplevde selv ulikheter i gassiske språk. Det fremstod umulig at dette var dialekter, noe som senere ble bekreftet. Misjonærtanken kom snikende. Kunne hun bidra til at folk fikk mulighet til å forstå Guds ord på sitt språk?

– Tenk på alle som har gått i kirken og hørt Bibelen og fine ord på offisielt gassisk. De kan si ordene, men mange vet ikke hva de betyr, sier Cecilie, som dro til England på Wycliffe-kurs.

Organisasjonen jobber for å få Bibelen på alle verdens tilgjengelige språk. Hun giftet seg med Stephen, pastorsønnen fra London som siden 15-årsalderen arbeidet for bevissthet rundt Wycliffe i kirker og på universitet.

Lingvister og administrator

I selskap med kone og samarbeidspartnere som elsker lingvistikk og tar språk lett, kan det være vanskelig å være den eneste som ikke liker å lære språk.

– Språk er en uheldig bivirkning i arbeidet jeg prøver å gjøre, sier Stephen smilende, til stor latter fra de andre.

Heldigvis tar han seg av det administrative. For ham appellerer ideen om å formidle Gud på et kjent språk.

– Vi må gi små språk muligheten til å forstå Gud. Hvert språk har sin måte å uttrykke tilbedelse på og beskrive hvor fantastisk Gud er. Vi trenger alle for å komme nærmere han, fortsetter Stephen og får støtte av Kristoffer som ofte kjenner lyst til å be på gassisk framfor norsk da det er fylt av store ord som sjelden brukes i norsk bønnespråk.

Stephen får undervisning i offisiell gassisk dette året, mens Kristoffer lærte det da han var UCREW i 2011-2013. Sigrid og Cecilie har aldri glemt barndommens språk.

– Gassisk var mitt første språk. Norsk kom sigende etter hvert, sier Cecilie. Hun har bodd mange steder på øya og alltid plukket opp nye ord for å tilpasse språket.

Voksne misjonærbarn

Til tross for en god oppvekst, var Cecilie og Sigrid klar på at de aldri skulle bosette seg på Madagaskar igjen. For Cecilie var skoene til foreldrene store å fylle. Hun tenkte det ville bli vanskelig å gå sitt eget løp, men føler seg komfortabel i rollen hun har fått. Sigrid kjente motstand, men har landet på at Madagaskar er stedet å leve ut kallet. Det er også forskjell på å være misjonærbarn og misjonær på samme sted.

– Vi har ungdomsspråk og er ikke alltid sikre på hvordan vi skal oppføre oss, sier Cecilie.

Sigrid legger til at det er mye voksenkultur de ikke kan, som riktig oppførsel i formelle settinger og riter, påkledning og pengeansvar når nøden er godt merkbar. Madagaskar har også forandret seg mye. De synes fattigdommen er mer synlig nå. Inntrykket er endring i klasseforskjeller med større middelklasse og økning i både antall ekstremt rike og svært fattige.

FAMILIEN LEINEBØ THOMAS: Stephen og Cecilie Leinebø Thomas og datteren Charlotte (5). Foto: Privat

Hjertespråk

Når de nå er tilbake for arbeid innen bibeloversettelse er det fordi de har sett stort behov.

– Språk treffer hodet eller hjertet. Hva som treffes påvirker relasjonen til Gud, sier Sigrid.

Derfor brenner utsendingene for at alle de gassiske språkene, i tillegg til tegnspråk, skal få Bibelen oversatt. Da slipper folk å bli en annen når de prater med Gud.

– Det blir som om jeg ber på engelsk. Jeg kan engelsk, men det er ikke mitt språk eller der jeg uttrykker meg best, påpeker Kristoffer.

Ni språk er godt i gang med oversettelse. Det er kun morsmålsbrukere som oversetter. Nordmennene har ikke nok språkkunnskap til det, men kan derimot tilrettelegge, gi bibelsk bakgrunnsforståelse eller sjekke oversettelsene opp mot greske og hebraiske grunntekster. Til sammen er over hundre medarbeidere i sving. Et team Cecilie jobber med helt i nord har to muslimer blant oversetterne. De er valgt av språkgruppas høvding som må gi sin velsignelse til bibeloversettelsesarbeidet.

– Han tenkte nok langsiktig, for ved å oversette Bibelen får de faktisk et skriftspråk, sier hun.

Fra offisiell gassisk som eneste skriftspråk, er nå flere språk underveis. Derfor må det også gis leseopplæring i språk som tidligere kun har vært muntlige. Bibeloversetterne er etterspurt av morsmålsbrukerne og presser seg ikke på om de ser at et språk mangler enten oversettelse eller skriftspråk.

– Initiativet kommer fra grasrota. Vi hjelper og fasiliterer slik at det går framover, men vi skal ikke ha æren for arbeidet, understreker Cecilie.

Lukasevangeliet oversettes først, etterfulgt av Jesus-filmen for bakgrunnsforståelse. Deretter bestemmer hver gruppe hvor mange bibelbøker de ønsker oversatt. Det jobbes også med bibelhistorier i utdrag og kirkeårets tekster, slik at litt fra hele Bibelen er tilgjengelig.

– Selv om ting tar tid skjer det i riktig tid. Språket må synke og få røtter for å leve. Bibelen kunne blitt trykket på kort tid om det var målet, men vi vil ikke ha den stående i hylla. Vi vil ha den lest, forstått og brukt slik at folk skjønner hvem Gud er, hva han har gjort og hva han har med dem å gjøre, fortsetter Kristoffer. Da trengs Bibelen på hjertespråket.

Spenningsfylte språkforhold

En utfordring er makten offisiell gassisk har over Bibelen. Det er kirkespråket, og slik har det vært i 200 år. Andre språk har vært undertrykket og uverdige til kirkebruk. Cecilie forteller at mennesker har blitt kastet ut av gudstjenester når de har bedt på hjertespråket med beskjed om å komme tilbake når de har lært å snakke skikkelig.

– Oversetterne kan vegre seg for å bytte offisielle ord med sine egne. Da pusher vi på, for de må oppdage verdien av språket sitt.

FLM og andre kirkesamfunn er positive til arbeidet. Det er ønsket og etterlengtet. Fra makthavendes hold er likevel ikke alle glade for å løfte opp de som har levd i skyggen.

– Politisk kan dette være vanskelig. Når vi oversetter Bibelen til minoritetsspråk, får de høyere status enn før, og det utfordrer tanken om at alle gassere egentlig snakker samme språk. Dette kan skape konflikter, sier Sigrid.

Hun er tegnspråktolk og sammen med Cecilie i startfasen med å etablere et team som kan jobbe med å oversette Bibelen til gassisk tegnspråk.

Pinsedag

Alle fire er klar på at mennesker løftes opp den dagen presten står i kirken og taler på et av de 22 språkene, så det går rett i hjertet, og folk forstår at både de og språket har verdi. Kristoffer referer til pinsedagsfortellingen hvor apostlene taler på forskjellige språk foran alle folkeslag, og de hører budskapet om Guds storhet på sitt språk.

– Det er dette det handler om. Nye mennesker og nye språk skal oppleve det samme. Det går en rett linje fra første pinsedag til dette arbeidet. Pinsedag viser at Gud kan, og vil, bruke alle språk for å formidle det han har gjort.

Han mener NMS nå går tilbake til grunnarbeidet i evangelisering og forkynnelse.

– NMS ser behovet hos marginaliserte språk og gjør noe med det, avslutter Kristoffer, som sammen med de andre er klar for et nytt kapittel i NMS-FLM-historien.