Barna må med!

– Barn har spisskompetanse på å være barn. Vi må slutte å se på dem som vordende voksne. Skal vi lage noe som fenger barn, må vi ha dem med oss, ivrer Greta som husker veldig godt dagen for ti-elleve år siden da hun fikk i oppgave å lage hagefestival.

Hun stod i drivhuset sitt på gården i Levanger og nøt synet av en himmelblå lobelia. Planter, urter, grønnsaker, frukter, bær – alt som spirer og gror og som kan skapes – har alltid interessert og fascinert henne, noe som også gjorde at hun utdannet seg til blomsterdekoratør som ung.

Guds stemme

– Da jeg stod der og beundret planten jeg tidligere hadde sådd, hørte jeg en stemme som sa: «Du skal lage en hagefestival.»

At det var Guds stemme, har Greta aldri vært i tvil om.

– For en god idé, tenkte jeg, og brøt begeistret ut da mannen min, som er bonde og veldig rolig, plutselig stod i døra: «Du, vi skal lage en hagefestival!» «Ja, kanskje det», sa han på sitt jordnære vis. Og slik ble det. Hun ler hjertelig.

Ideen ble omfavnet også av datter og svigersønn, som bor på gården sammen med sine to barn. Den planlagte hage-festivalen fikk prosjektnavnet «Misjon i hagen» (MIHA) og visjonen «La det spire!». Den fikk også tre generasjoner i festivalstyret, noe som ifølge Greta har vært naturlig og et stort pluss.

Barna i styret

– På styremøtene hadde vi alltid saksliste der vi ba om innspill eller lurte på om noen hadde noe å si i hver enkelt sak. På den måten sikret vi at barna også slapp til, forteller hun.

De disket også opp med god mat, noe hun tenker bidro til at barna etter hvert begynte å etterspørre neste styremøte.

– De gledet seg! Styremøte med saksliste og det hele – sammen med oss voksne – var verken flaut, pinlig eller rart, beskriver Greta og fortsetter engasjert:

– Det er en dannelse, dette, noe vi voksne må ta oss av, og da er det viktig å huske på at vi også må lytte til barna og ta dem på alvor. Om vi ikke får barna med, hvordan skal vi da sikre videre engasjement i NMS?

Stor arbeidslyst

Mange av aktivitetene som etter hvert skulle bli en del av MIHA hadde aldri kommet til var det ikke for barna: De foreslo blant annet en bowlingbane, en berg-og-dalbane for småbarn og tautog, for å nevne noe.

Når Misjonstidende snakker med Greta er hun i gang med å male hyller i det gamle huset som datter nummer tre og svigersønn er i ferd med å totalrenovere. De driver blant annet hundepensjonat.

– Jeg har en sånn arbeidsglede, noe som er en stor velsignelse, bryter hun ut og forteller at hun har to døtre til, den ene bosatt i London, den andre på New Zealand.

På gården hjemme i Levanger er det nå eldstedatteren og svigersønnen som har tatt over. De driver blant annet med beite-høns, som er ute på åkrene om sommeren, i drivhus om vinteren og som går til slakt på vårparten.

– Når beitehønene går ute, er drivhuset ledig for planting i ferdig gjødslet jord. Her plantes tomater, agurk, squash og paprika, for å nevne noe. De driver også kaninoppdrett for mat, mikrogrønt til hoteller og restauranter og dyrker blomster. I tillegg kommer gårds-butikken, forteller Greta.

Fra 8 til 84 år

Hagefestivalen MIHA har blitt større og større for hvert år som er gått. På det meste har de hatt over 80 frivillige med seg, fra den yngste på 8 til den eldste på 84.

− «Når blir det MIHA i sommer», spurte en 14-åring meg i vår. Han har vært med som frivillig siden han var åtte. «Det blir ikke MIHA i år», svarte jeg. «Hva, har dere ikke nok folk? Jeg kan skaffe flere». Han var på med det samme. Jeg tror barna som har vært med oss oppigjennom både har fått med seg en innfallsvinkel til misjon pluss opplevd gleden ved å kunne gi av sin tid og dele av sine ressurser, sier Greta oppglødd.

Hun legger for ordens skyld til at grunnen til at de hoppet over MIHA i år var NMS sin sommerfest og generalforsamling i Stjørdal, der hun var engasjert.

POPCORN: Barn ved popcornmaskin under Misjon i hagen (MIHA). Foto: MIHA

Inspirasjonshefte om MIHA

Nå har hun samlet informasjon om MIHA, hvordan de har organisert arrangementet, hvilke aktiviteter de har hatt, hvordan de har gjort det med maten og hvordan de har gått fram for å få med seg frivillige, i et eget hefte, som kan fås ved henvendelse til NMS. Målet er å inspirere andre til å gjøre det samme som de har gjort – på sin måte.

– Jeg ble oppfordret til å søke NMS om prosjektmidler både til å lage dette heftet og til å reise rundt for å inspirere og fortelle andre om hvordan de kan lage sin hagefestival. Jeg har satt av tid i mars og april og har allerede fått noen invitasjoner, men tar gjerne imot flere, smiler hun.

– Hvordan har det vært å invitere til hagefestival?

– Altoppslukende, spennende, givende, morsomt, arbeidskrevende og litt skummelt.

Hun forteller at datteren har minnet henne på å vektlegge at MIHA er annerledes. Det er viktig å få inn penger, ja, men det er mer å betrakte som en bonus. Det viktigste er å være til stede for naboene, for hageinteresserte og familier som ikke nødvendigvis er vant med menighetsarbeid og kristenliv.

Oppskriften

– Ta oss med på en Misjon i hagen på gården hos dere. Hva er det som skjer?

– Vi åpner klokken 11 og starter med en kort samling i redskapshuset, der vi ber for dagen og synger en sang sammen. Dette varer i cirka et kvarter. Salgsbodene åpner 11.15, mens kafeen er åpen fra klokken 11. Klokken 12 starter salget av varm mat, der vi blant annet tilbyr steinbakt pizza fra egen ovn. Sist laget vi 132 pizzaer. Vi serverer også pølser og neslesuppe. Klokken 13 er det minikonsert, og en time etter det igjen faglig foredrag om hagearbeid, gjerne en gartner som tar for seg et aktuelt emne. I tillegg har vi «Bestefar forteller» før trekning av hovedlotteri og åresalg. Til slutt er det avslutningssamvær med en kort andakt og sang. Arrangementet avsluttes klokken 16, forteller Greta.

I tillegg til dette kommer også aktiviteter som bowlingbane, tivolivegg, natursti, pinnebrød, sykkelløype og salg av hestemøkk, planter og trevarer. Enkelte ganger har de også hatt ulike utstillinger fra lokale kunstnere.

Gleder seg

– For meg har dette nesten vært en livsstil. Men jeg er ikke annerledes enn mange andre. Så at flere kan ha lyst til å prøve seg på noe liknende, er jeg helt overbevist om, fastslår Greta, som gleder seg til å dele sine erfaringer med andre som kjenner at dette kunne være noe for dem.