Desperat krig mot en skjult fiende
Hovedveiene ut av hovedstaden Antananarivo er i dag barrikadert med tanks og andre pansrede kjøretøyer, og det er mye politi i gatene. Dette er tegn på at det nå er erklært «sanitær unntakstilstand» på Madagaskar. Landets president og regjering skal i en periode på femten dager styre landet med utvidede fullmakter. Ordensmakten har frie hender til å håndheve de strenge restriksjonene som er vedtatt for karantene og ferdsel, på grunn av redsel for spredning av korona-viruset.
I Antananarivo og havnebyen Toamasina er det erklært portforbud mellom kl 20.00 om kvelden til 05.00 om morgenen, og strenge bevegelsesrestriksjoner er innført på dagtid. Alle offentlige transportmidler og taxier har fått forbud mot å kjøre innenfor og ut av disse byene. Restauranter og barer har måttet stenge. Videre er offentlige kontorer lukket, og folk blir oppfordret til å holde seg hjemme. Det er gjort unntak for varetransporter, bankbesøk og nødvendige kjøp av medisiner, drivstoff og dagligvarer. De siste dagene har det vært lange køer og tilløp til hamstring, men myndighetene iverksetter nå strenge priskontroller på salg av ris og andre matvarer.
Tidligere er all passasjertrafikk fra utlandet, både luftveien og via sjøterritoriet, blitt stoppet. I helgen fikk to fly fra Air France spesialtillatelse til å hente ut europeere, men disse flyene måtte gå tomme fra Charles de Gaulle til Antananarivo.
Gudstjenester over det ganske land var avlyst i går, og fra og med i dag holder skoler og universiteter stengt. Inntil videre får imidlertid private bedrifter fortsette sine aktiviteter. Kjøp og salg på de tradisjonelle torgene fortsetter også som vanlig. I et land hvor de aller fleste lever på dag-til-dag inntekter, vil det nesten være umulig å forvente at folk skal kunne holde seg hjemme. Madagaskar, i likhet med mange andre afrikanske land, vil være svært sårbart for full nedstenging. Det ser ut som om myndighetene har valgt å balansere mellom gjennomførbare tiltak og praktisk umulige restriksjoner, og tiden vil vise hva dette vil resultere i. Spørsmålet er jo om strenge restriksjoner i et svært fattig land vil kunne få sosio-økonomiske konsekvenser som overgår problemene med korona.
President Andry Rajoelina holdt en ny fjernsynsoverført tale sent søndag kveld, over to timer forsinket. Han meddelte da at han vil holde denne typen taler for folket i radio- og TV-kanaler hver kveld de kommende to ukene. I sin tale i går kveld informerte han om at det er identifisert ni nye tilfeller av korona-smittede, i tillegg til de tre som tidligere er blitt offentliggjort. Alle tolv har kommet fra Frankrike den siste uken. Ti personer er gassere, én er fransk og den siste er guineaner. Presidenten understreket at det foreløpig ikke er rapportert om døde, og han poengterte at han videreformidler faktiske resultater fra laboratorieundersøkelser på Institut Pasteur.
Hverken presidenten eller ulike offentlige organer sier noe om antall personer som er testet. Det er grunn til å tro at en foreløpig først og fremst har testet nyankomne fra utlandet, og at en i liten grad har testet folk ute i samfunnet. Men fremover skal fokuset utvides, – målet er nå å teste tusen personer hver dag.
Alle som er kommet inn i landet i perioden fra 14. mars testes nå for korona. Mange av de nyankomne har dessuten måttet signere på en avtale om hjemmekarantene og regelmessige kontroller. 1253 personer sitter offisielt i karantene. Når det kommer inn bekymringsmeldinger om karantenebrudd, griper ordensmakten umiddelbart inn. Noen som hadde reist til Port Berger på nordvestkysten for å delta i en begravelse, ble oppsøkt av lokalt politi og eskortert omlag fem hundre kilometer tilbake til hovedstaden Antananarivo.
Ellers har gassiske medier gitt mye omtale til legen Jean-Jacques Razafindrazany (68 år) som døde av korona i Frankrike nå i helgen. Han er den første gasseren og den første legen i det franske helsesystemet som dør av dette viruset. Han arbeidet på sykehuset Compiègne i Lille-området. Det blir holdt en minnestund på sykehuset mandag 23. mars, med den nyvalgte ordføreren tilstede.
Myndighetene går altså til full krig mot det skjulte viruset korona. Til en viss grad er dette en ukjent og ny kamp for et land som har kjempet mot både pest og kolera. Diskusjonene går da også høylytt.
Folk spør seg selvfølgelig om tradisjonelle urtemedisiner vil ha en positiv effekt i kampen mot viruset. Og noen har håp om at en god klassisk blanding av sitron, hvitløk og ingefær vil hjelpe. Videre diskuterer gassiske leger seg imellom om gassernes innebygde motstandskraft mot malaria kan ha en viss virkning mot Covid-19. På den annen side vet en at mange gassere har svekket immunforsvar på grunn av næringsfattig mat. Det er også vel kjent at mange under seksti år har underliggende sykdommer, dels på grunn av en stresset livssituasjon, dels på grunn av mangelfull mat, dels av andre årsaker.