Hyrdene er kirkens hjerte
De hysjer på åndene og driver omsorgsenter for fattige og syke. Mange forstår hyrdebevegelsen som Den gassisk-lutherske kirken sitt hjerte. Hva kan vi i det globale nord lære av hyrdene på Madagaskar?
Spørsmålet ble stilt til tidligere kirkepresident i Den gassisk lutherske kirken (FLM), Rakoto Endor Modeste, med doktorgrad i teologi og lang erfaring fra ulike verv i den verdensvide kirke. Han lot seg engasjere av spørsmålet og svarte slik:
– Jeg tror mange europeere ikke tar inn over seg hele budskapet fra Jesus. Velstand og høy levestandard gjør kanskje at mange glemmer at det også koster å følge Jesus? Kanskje blir det heller ikke forkynt i kirkene i vesten? I hyrdebevegelsen er det annerledes. Hyrdene følger Jesu fotspor også når det gjelder lidelse og kall. Hyrdene bor ofte sammen med fattige og mentalt syke. De formidler Jesu gjennom sine liv.
Hyrdenes betydning for kirkevekst
Den gassisk-lutherske kirken på Madagaskar er den tredje største lutherske kirken i Afrika. Kirken preges av vekst og stor oppslutning. Det plantes en ny menighet hver uke. Det er mildt sagt imponerende i forhold til norsk kirkevirkelighet. Medlemstallene i Den norske kirke er stadig nedadgående. Hvilken rolle spiller så hyrdene for den stadige veksten i kirken på Madagaskar?
– Vekkelsesbevegelsen er kirken vår, sier den tidligere kirkepresidenten. Han legger til: – Hyrdene og hyrdebevegelsen er Guds instrument for å bringe mennesker til Kristus. Det er Jesus som plantet hyrdebevegelsen i Den gassisk-lutherske kirken. Gjennom hyrdebevegelsen er Kristus nærværende. Så enkelt er det. Hyrdene og dens ledere proklamerer Jesus gjennom sine liv og sine handlinger. De snakker ikke om Jesus. De «lever» Jesus.
Hvor ble det av de onde åndene?
Modeste er også opptatt av hvordan kirkene i andre deler av verden synes å ha glemt at det finnes onde krefter i verden: – Troen på fornuften og fremskrittet er stort i Vesten. Samtidig synes det som om mange har glemt at den onde kraften fortsatt finnes. For meg er det viktig at vi som kirke også tar inn over oss dette aspektet ved vår virkelighet. Hvis det ikke finnes onde krefter i verden reduseres Gud og hans frelsesverk. Hva skal vi da frelses fra?
Tekst: Lise Tørnby