Hjelp til selvhjelp

Programmet «Støtte til fattige studenter» har som mål å støtte elever ved forskjellige skoler fra barneskole- til høyskolenivå over hele Madagaskar. Pengene blir brukt til mat, skoleavgifter og -gebyrer, skoleutstyr og transport. Skolene prioriterer elever/studenter som har størst behov. Foreldreløse og fattige elever så vel som elever hvor det har oppstått uventete situasjoner, som ville føre til at utdanningen måtte avbrytes, står først i køen. I noen området blir også jenter spesielt prioritert.

Ninah på konfirmasjonsdagen.

På døveskolen i Antsirabe traff jeg Ninah. Hun er 24 år gammel og eldst av en søskenflokk på fem. De to brødrene hennes er friske, mens de to søstrene er svaksynte. Hun kommer fra Ambositra hvor mange lever av treskjæring. Faren som er dyrlege, har dessverre mentale problemer.

Da Ninah var 8 år gammel fikk hun ørebetennelse som ikke ble behandlet. Det førte til at hun ble døv. Seks år senere fikk hun hjelp av en katolsk pater som tok henne til døveskolen i Antsirabe og som til å begynne med overtok kostnadene for henne. Ninah har vært på døveskolen nå i 10 år: 8 år på barne- og ungdomsskolen som hun avsluttet med statlig eksamen; nå går hun andre av fire år på yrkesopplæring hvor hun lærer om matlaging, baking, strikking, brodering og sying. I desember ble hun konfirmert og opplevde en av de lykkeligste dagene i livet sitt.

f.v.: Florin, Jaotombo og Dondon

I Mahajanga ved nord-øst-kysten besøkte jeg en annen døveskole som nå er en inkluderende skole: flertallet av elevene er døve, men skolen har også blinde elever og elever uten funksjonshemming. Skolen møter store utfordringer: Christoffel-blindemisjon, CBM, faset på kort varsel støtten til døve- og blindeskoler ut, og noen elever kunne ikke komme tilbake etter ferien. Nå jobber skolen intenst med å finne løsninger; én elev blir f.eks. støttet av de ansatte.

I stedet for å bo på internatet som er dyrere, pendler nå tre døve brødre til skolen; NMS støtten blir nå brukt til bussbilletten og delvis til skolepenger. Mora til Jaotombo (11), Dondon (10) og Florin (6) er hushjelp og faren transporterer varer med «sykkel rickshaw». Foreldrene klarer bare å betale en del av skolepengene.

f.v.: Jeremia, Dr Hanitra, lederen av skolen og Desiré utenfor skolen.

SEFAM utdanner sykepleiere, jordmødre og laboratorieteknikere. Alle disse fagfolkene er ettertraktet og får lett en jobb, men ikke alle klarer å betale for utdanningen. Da er det godt at skolen kan støtte elevene med NMS midler. Desiré Ranarison (30) fra Antsirabe er inne i sitt tredje og siste år på utdanningen som laboratorietekniker. Faren døde og mora kan ikke betale for utdanningen, siden Desiré har fire søsken. Når han har jobbet i noen år vil han gjerne fortsette med utdanningen og ta masteren.

Jerémia (23) er i andre året av sykepleierutdanningen sin. Han hadde et stort ønske om å bli sykepleier og en onkel hjalp ham i begynnelsen. Men etter første året på skolen ble onkelen pensjonist og kunne ikke lenger støtte han. Foreldrene kan ikke hjelpe Jerémia siden de har 10 barn. Det yngste av dem er 8 år gammel, og 8 av dem er fremdeles i utdanning. Når Jerémia er ferdigutdannet og har jobbet i noen år vil han helst spesialisere seg på øyesykdommer.

Bienlie vil ikke bare modernisere gårdsbruket til foreldrene sine, men også lære bort det hun lærte til bøndene i Tritriva.

Bienli (21) er ei bondedatter. Foreldre driver gården på tradisjonell måte og har problemer med jorderosjon. Sammen tok de avgjørelsen at Bienli skulle ta bachelorutdanningen på 3 år ved jordbruksskolen Tombontsoa i Antsirabe. Knut Roland skrev om skolen i sin artikkel av 15.3.2023. Bienli er nå i tredje året og har store planer når hun kommer tilbake til gården. Hun vil ikke bare drive gården på en bedre måte, men også gi kunnskapen hun fikk på skolen videre til de andre bøndene. Foreldrene betaler en del av utgiften til utdanningen, men klarer ikke alt.

Alle elever et takknemlige for støtten de får og takker NMS!