Livet som studiekoordinator på Madagaskar

Når jeg går over plassen foran boligen vi nå bor i på Lovasoa kultur- og kompetansesenter, hilser jeg på gartneren, vinker til en av engelsklærerne og ser opp på de flotte lilla blomstene på et av de mange trærne her. Jeg fortsetter inn i bygget hvor kontoret til Exchange-avdelingen ligger. Der møter jeg en av kollegaene mine, en lokalt ansatt studiekoordinator som gjør seg klar til å følge noen lærerstudenter ut i praksis på en av FLMs (Den gassisk lutherske kirke) skoler i Antsirabe.

Jeg setter meg ned på plassen min og åpner kalenderen for å få oversikt over dagens program: gruppeveiledning, midtvurdering, planlegging og møte med en av samarbeidspartnerne våre i Norge. Jeg har lært at jeg må forberede meg på at det stort sett alltid dukker opp noe uforutsett, og at det kan bli plutselige endringer. Livet i Exchange teamet på Madagaskar er spennende og lærerikt. Ikke en dag er lik, og det blir alltid interessante menneskemøter.

Studentene og praksisopplevelsene

VID sykepleierstudenter i praksis på et av Antsirabes sykehus.

Så langt dette semesteret har vi tatt imot sykepleierstudenter, lærerstudenter og barnehagelærerstudenter fra ulike universiteter og høyskoler i Norge: VID vitenskapelige høyskole, Universitetet i Stavanger og NLA høgskole. De har hatt praksis på sykehus, helsepost, fengsel, Toby omsorgslandsby, skoler og barnehager. I tillegg har de fått besøke andre institusjoner, som FLMs blindeskole og FLMs døveskole.

Tilbakemeldingene fra studentene er tydelige: de vokser både faglig og personlig under en utenlandspraksis. Oppholdet former dem i rollen som fremtidige arbeidere. De blir utfordret på ulike områder og vokser på erfaringene. Mange nevner at de har lært å bli mer kreative og ressurseffektive. I tillegg har de blitt modigere og mindre skeptiske til det ukjente. Flere nevner også at de har fått økt selvtillit i kommunikasjon, at på tross av språkbarrierer, så tør de og klarer de å kommunisere, om det så må mye kroppsspråk til. De har også blitt minnet om verdien av et gjestfritt og høflig samfunn – noe de ønsker å ta med tilbake til Norge.

Praksisinstitusjonene gir også positive tilbakemeldinger. De opplever det som verdifullt å få nye perspektiver, tanker og ideer inn i arbeidet.

Hvorfor dette arbeidet betyr noe

Det som driver meg i arbeidet, er muligheten til å følge studentenes utvikling – både faglig og personlig. Norge får kommende arbeidere og innbyggere med økt kompetanse på kultur, kommunikasjon, tilpasning og toleranse. Ikke minst får de være i et land hvor tro og åndelighet er en naturlig del av hverdagen, noe som åpner for spennende samtaler om tro. Samtidig er det givende å se at det også kan føre til utvikling på praksisstedene, både på systemnivå og på individnivå.

Gassisk språkkurs til norske studenter på Lovasoa.

Plutselig er arbeidsdagen over, og jeg ser gjennom dagens gjøremål. Noen oppgaver må forskyves til neste dag. Jeg tenker på hvor heldig jeg er som får være her på Madagaskar, treffe så mange flotte studenter, være en del av et spennende Exchange team og møte inspirerende mennesker gjennom institusjonene vi samarbeider med. Jeg smiler mens jeg ser på den fargerike himmelen som ettermiddagssola har farget, hører musikk fra øvingslokalet til musikkskolen på Lovasoa og tenker: Livet er virkelig en gave!