Grønn, glitrende jul

Da Sigrid vokste opp som misjonærbarn på Madagaskar, var hennes foreldre opptatt av at jula skulle være likest mulig uavhengig av om de var i Norge eller på Madagaskar. Litt slik har vi tenkt også; vi forsøker å holde på noen faste tradisjoner som skaper sammenheng og gjenkjennelse.

I adventstida bruker vi lilla farger og hjemmesydd julekalender fra Sigrids barndom som jentene åpner hver dag. Vi baker pepperkaker og kakemenn lørdag før første søndag i advent og hver søndag i advent pakker vi gradvis ut julekrybba, én og én figur. Både sauer, engler, gjetere og Josef og Maria har det for vane å gjemme seg på underlige steder i huset. Ja, selv Jesus må leites fram før han plasseres i sentrum av krybba på selve julaften. I år får vi besøk av mine foreldre. Det hadde vi for to år siden også. Det gleder vi oss veldig til! De blir hos oss i nesten tre uker.

Siden vi bor her vi bor, blir jo julefeiringa prega av det. Det er jo midt på sommeren og torget bugner av moden frukt av alle slag: ananas, bananer, mango, papaya og ikke minst letchi. Den modnes like før jul og omtrent samme ståhei rundt seg som norske jordbær hjemme. Det smaker himmelsk. Prisen er også høyst overkommelig midt i sesongen – rundt 7 kroner kiloen – så her kan en virkelig kose seg.

Vi leier kontorer på Lovasoa på Antsirabe. I likhet med de fleste andre organisasjoner, lag og foreninger, arrangerer de også sin egen julefest for alle ansatte med deres familier. Den er selvsagt ikke på julaften. Enkelte steder blir det arrangert julefest helt til godt uti februar. Lovasoa sin fest er vanligvis nokså tett oppunder jul, og vi får være med. Da er det flere timers program med andakt, julesanger og ikke minst: opptredener og innslag fra de ansatte. Dette er altså ingen talentkonkurranse, men et inkluderende og felleskapsbyggende opplegg. Vi gleder oss allerede til å se hva folk har kommet opp med i år!

Selve julaften planlegger vi å få oss et lite julebad i et basseng ikke langt unna. Det er deilig når temperaturen nærmer seg 30 grader. Selv om ikke alle detaljer er planlagt ennå, er det mye mulig at vi får en norsk julegudstjeneste i kapellet på Lovasoa. Kanskje vi også får til felles middag og juletregang som i 2022, før alle går hvert til sitt og åpner pakker og har en ellers nokså norsk julekveld hjemme.

Tradisjonen med å lukke seg inne i sine private hjem en slik kveld, synes å være fjern for de fleste av våre gassiske naboer. Folk tilbringer vanligvis julekvelden i kirka. Da er det allsang, juletregang og andakt helt ut i de små timer. Og ikke minst: utdeling av små poser med snop til ungene. Og hva kan egentlig måle seg med «O helga natt» som allsang med 2000 mennesker til stede?

Første juledag er en typisk kirkedag her. Som om søndagene ellers er det mer enn én gudstjeneste i de store menighetene. På juledagen er det som om absolutt alle skal i kirka – ganske ulikt kirkeferden i norske byer en juledagsmorgen. I år er vi invitert i dåp. Mange ønsker dåp på høytidsdagene: første juledag, første påskedag og første pinsedag. For to år siden var det 100 barn som ble døpt i den samme gudstjenesten hvor vi var.

Kontrasten til hjemme er stor på så mange vis. Kjøpefesten og (over)forbruket som har blitt så naturlige for de fleste nordmenn, er et marginalt overklassefenomen her. Godt er det. Og samtidig skyldes det en dyp urettferdighet. De langt fleste gassere har lite av penger til å flotte seg med. Stort med julegaver blir det kanskje ikke, ei heller bugnende bord på julaften. Vi forsøker å gi litt ekstra til de vi har i vår krets. Vi har så vi greier oss og litt til – det blir strandferie i romjula. Selv om det ikke er fryktelig dyrt, ligger det langt over nivået for mange av de vi omgås til daglig. Det er et moralsk dilemma midt oppi det hele.

Samtidig – kan det være sånn at noe av vår hjemlige julefeiring nærmest blokkerer for selve saken? Jeg låner ord fra en dame vi er blitt kjent med her ute, som har fire barn og jobber deltid for en nokså sparsommelig lønn. Hun sa: «Jeg takker Jesus for at jeg har fått den store frelsesgaven fra ham. For ellers hadde jeg ikke hatt noe!»

For henne er det selve saken som er det store: at Gud ble menneske og tok bolig iblant oss, født under fattigslige kår og lagt i ei krybbe. Den uendelig rike ble fattig, så vi skulle eie Guds rikdom. Guds Sønn ble født som et lite barn, så vi skulle få bli Guds barn. Finnes det noe større enn det? Måtte det bli stort for oss også, midt i alt som «må» være med for å få skikkelig julestemning.