Tilbake til nms.no Madagaskarblogg
Meny
Foto: Privat / Det er godt å jobbe sammen med Josoah Monja som har mye erfaring innen landbruk, planteskoler, treplanting og matproduksjon i Ambovombe Androy på Sør-Madagaskar. Last ned

Klimasmart jordbruk på Madagaskar

Like før Per Ivar Våje satte seg på flyet til Etiopia, rakk vi å få til et intervju med ham om det han holder på med. Hva gjør egentlig en spesialrådgiver for matsikkerhet og miljø i Øst-Afrika?
Del Facebook Twitter E-post

Per Ivar Våje kommer til NMS sin julemesse i Lilleborg kirke, 22. og 23. november. Julemessa drives av frivillige, og de støtter ulike prosjekter der NMS har sine samarbeidsland. Matsikkerhet og miljø er et av de tiltakene NMS gir sin støtte til.

– Når du ikke er på jobb i Etiopia eller på Madagaskar, så har du en kontorplass i NMS Lilleborg, nederst på Torshov. Hva er din oppgave som spesialrådgiver for NMS, Det Norske Misjonsselskap?

– NMS har tre hovedmål å jobbe for, forteller Per Ivar: Vi skal utrydde fattigdom, bekjempe urettferdighet, og dele troen på Jesus. – Misjon handler ikke bare om å fortelle om Jesus. Like viktig er å bidra til at folk får et bedre liv her og nå. Vi skal vise i ord og handling at Gud bryr seg om alle mennesker.  – Skal den kristne troen være troverdig, må vi imøtekomme de utfordringene mennesker har i livet her og nå!

Men hvorfor Madagaskar?

Helt siden 1866 har NMS sendt misjonærer til denne store øya som ligger i sør-østre delen av Afrika. I alle år siden da har NMS jobbet for å bygge og styrke en nasjonal kirke og for at mennesker skal få et bedre liv. I 1965 ble den første jordbruksskolen etablert innenfor den Gassisk Lutherske Kirken, med støtte fra NMS og andre. Men folketallet vokser raskt og fattigdommen har økt de siste årene, derfor er det et økende problem at mange ikke får nok mat. I 2008 bodde det 20 millioner på Madagaskar, mens nå er det rundt 30 millioner.

– Hvorfor denne økningen?

– I et land som ligner lite på vår norske velferdsstat, er det lurt å få mange barn som kan ta seg av deg når du blir gammel. Sjøl om det er stor dødelighet blant folk – med 19,3 år i gjennomsnitt – er det barna og de unge som må bære landet videre. Vaksiner og kamp mot malaria har redusert barnedødeligheten, men fortsatt er det mange som dør i 40-50 og 60-årsalder fordi de ikke har råd til den medisinske behandlingen som kreves, og som enkelt ville blitt behandlet i Norge. Erfaring fra mange land tilsier at noe av det mest effektive for å få ned antall barnefødsler er å satse på økt utdanning og særlig for jenter og kvinner. På Madagaskar har dessverre også andelen som går på skole gått ned fra rundt 95 prosent i 2008 til 65 prosent i 2023.

KG samlet inn 2.2 millioner

Bilder viser William Joseph Ranaivomanantsoa (Naivo) og Per Ivar Våje

Naivo (William Joseph Ranaivomanantsoa) er nasjonal leder for utviklingsarbeidet (FANILO) i den gassiske lutherske kirken, og er for tiden fungerende leder for MIHASOA, prosjektet som jobber med Klimasmart jordbruk i Sør.

De siste årene har det på Madagaskar vært mye snakk om tørke og flom – samtidig. Dette fører til dårlige avlinger for hele landet. Hvordan kan det være både tørke og flom i samme periode på samme øy?

– Det handler om at Madagaskar er en stor øy (ca. dobbelt så stor som Norge) som da selvsagt har ulikt klima og natur ulike steder. Det kommer fuktige vinder fra øst som hvert år bringer med seg sykloner med kraftig vind og mye nedbør. Men syklonene kommer oftere og kraftigere enn før. Andre steder, som i sør og i vest, er det tørt og her slipper de ofte unna syklonene, og har opplevd kraftigere tørke enn før. Dette er et mønster vi ser over hele kloden som følge av klimaendringene. Vi får mer ekstremvær. For å takle disse endringene må også jordbruket tilpasse seg. «Klimasmart jordbruk» kaller vi det, og NMS satser nå på dette med et eget prosjekt på Sør-Madagaskar. Dette blir også undervist om på jordbruksskolene og hele KG (Kristelig Gymnasium) har i år hatt sin store aksjonsdag der de samlet de inn mer enn 2 millioner kroner til å støtte jordbruksskolene på Madagaskar.

Ungdommene har sett behovene, og har samarbeidet med NMS for å nå sine mål. Men også det voksne misjonsfolket har jobbet hardt for mer klimasmart jordbruk på Madagaskar.

– Rundt 77 prosent av befolkningen lever i ekstrem fattigdom, forteller Våje, samtidig som at 80% lever av jordbruk og fiske. Derfor er det så viktig å gjøre noe med jordbruket både for å sikre matproduksjon, men også fordi bedre inntekt fra jordbruket er det mest effektive i kampen mot fattigdom.

Julemessa på Torshov trår til

Bildet viser samarbeidspartnere på restaurant

Det er godt samarbeid mellom nasjonale og internasjonale medarbeidere. De fleste på bildet er mest involvert i «Use Your Talents. F.v: Desrie-Victor Gaius Ben-Besoa, UYT leder på Madagaskar; Ajithsen Selvadhas fra India; Sigurd Haus, konsulent i UYT; Per Ivar Våje og Zo Ramiandra Rakotoarison som nettopp avsluttet sin Doktorgradsoppgave på VID om UYT.

Hvert år har den årlige julemessa for NMS her i Oslo sine prosjekter de vil gi sin støtte til. Det er ikke alle som tenker at klimasmart jordbruk er så veldig «evangelisk». Men NMS jobber for at folk skal få en bedre hverdag. Per Ivar Våje stikker innom julemessa fredag 22. november kl. 13 for å fortelle mer om hva det betyr i praksis. Gratis adgang.

– Det er ganske smart å jobbe for at det praktiske livet skal bli bedre. Det er sånn vi som misjonsorganisasjon må tenke. Og dette skal vi på Torshov også kunne være med på!

Fra kl. 11 på begge dagene er Julemessa i gang. Åresalg, julebakst, håndarbeider, molter og kransekake – ja, til og med rømmegrøt eller elgsuppe får vi kjøpt i kafeen. Og fra kl. 12 på lørdagen er det juleverksted for barna – helt gratis. Før om årene har samlet salg på julemessa ligget rundt 2-300 000 kroner. Julemessekomiteen håper på stappfullt hus, og du kan få deg en trivelig møteplass i november. Gratis inngang, og bruk noen av dine penger via cash, vipps eller bankkort.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp