Simonette gir hjelp
Vorehe, hvor Mikea lever
Her er hele staben utenfor behandlingsrommet. De jobber godt sammen og trives i lag.
Vorehe ligger sørvest på Madagaskar, cirka 110 kilometer nord-vest for Toliara. Noen lesere vil umiddelbart forbinde Vorehe med Laila Sivertsen, som tjenestegjorde blant Mikea-folket for NMS i mange år og satte varige spor. Vorehe har nå 12 355 innbyggerne og vokser fortsatt.
I 1988 ble det bygd et lite helsesenter, som i årenes løp ble påbygdd og utvidet. Helsestasjonen. som er et underprosjekt av det store helseprogrammet «Helsetjenester for mor og barn» har åpen seks dager i uken, har seks ansatte og blir ledet av Simonette, en liten kvinne med stor energi. Hun tok utdanningen sin i Antsirabe ved SEFAM, kirkens opplæringssenter for sykepleiere og jordmødre.
Under det tredje og siste året hadde foreldrene problemer med å betale for utdanningen til Simonette. Pengene rakk ikke til for familien på seks fordi alle fire barn tok høyere utdanning. Heldigvis fikk Simonette hjelp gjennom NMS-prosjektet «Støtte til fattige elever og studenter» og kunne fullføre utdanningen. Rett etter eksamenen for åtte år siden, reiste hun tilbake til Vorehe hvor hun og familien har røttene sine. Nå gir hun mangfoldig tilbake den hjelpen hun selv engang fikk.
Helsesenteret
Daglig kommer det mange pasienter til helsesenteret i Vorehe som har som motto: «Vi behandler, Jesus helbreder». Mange av pasientene er gravide kvinner. Graviditetsraten er svært høy, i gjennomsnitt får en kvinne seks til åtte barn, men det forekommer at noen har 12 eller enda flere barn. Familieplanleggingen er viktig, og kvinnene kan velge mellom mange forskjellige prevensjonsmetoder.
Men selv om kvinnene har tilgang til prevensjon, ønsker de ofte å ha mange barn. I tillegg er det slik at jenter gifter seg ofte unge og får det første barnet før de fyller 18 år, av og til allerede som 14-åringer.
Tuberkulose er en av de vanligste sykdommene, etterfulgt av malaria. Helsesenteret har et eget bygg for tuberkulosepasienter.
Simonette på behandlingsrommet, hvor det også finnes en ultralydmaskin.
Simonette elsker jobben sin, hun elsker å hjelpe syke mennesker. Det er belastende for henne når pasientene ikke følger hennes råd som er til deres eget beste. Nylig kom en mann til behandling, men med de begrensede midlene i Vorehe kunne hun ikke hjelpe ham. Hun anbefalte derfor sterkt at han skulle dra til Toliara for videre behandling. Mannen ignorerte rådet og døde bare noen dager senere. Oppmuntrende er at helsesenteret vokser og at arbeidsmiljøet og samarbeidet med kollegaene er bra.
Mobil klinikk
Augustin (til venstre) tar også imot pasienter og betjener den mobilen klinikken. Med på bildet er Fabien som både er farmasøyt og casher.
En gang i måneden på en lørdag drar enten Simonette eller sykepleieren Augustin til en av landsbyene som ligger rundt om Vorehe. Som fremkomstmiddel bruker de da enten motorsykkel eller oksekjerre. Med denne formen for «mobil klinikk» når de enda flere pasienter, bygger tillit og kan behandle pasienter som har problemer med å komme seg til helsesenteret. Etter et slikt besøk er ofte isen brutt, og folk tør å besøke helsestasjonen i Vorehe på et senere tidspunkt.
Jevnaldrende støttespillere
Simonette samarbeider med 12 unge, jevnaldrende støttespillere eller medhjelpere, som bor rundt om Vorehe og som har kontakt med andre unge mennesker som trenger helseråd. De er nærmest de syke som har behov for hjelp og henviser pasientene til helsesenteret, hvor de får fagkyndig behandling.
Onde dager
Venterommet er i det fri, i skyggen.
Fremdeles følger de aller fleste innbyggerne i og rundt Vorehe den tradisjonelle troen, og det finnes bare få kristne i området. Dessverre er den tradisjonelle troen forbundet med mye frykt – frykt for onde makter, frykt for å bli straffet hvis man gjør noe forfedrene ikke liker.
For å få råd og hjelp oppsøker mange et medium som står i forbindelse med åndene. Etter en fødsel går moren med den nyfødte babyen til en slik person og den bestemmer avhengig omstendighetene om babyen er født på en god eller ond dag. Hvis det er en ond dag, så bringer dette ulykke med seg og kvinnen kan ikke beholde barnet. Hun kan gi det til en annen person, legge det i skogen til å dø, eller kan utsette det for en prøve. Prøven kan bestå i at barnet blir lagt på en sti hvor kyrne går på beite. Hvis det er heldig og overlever, var dommen feil og det kan bli hos moren sin.
Kristne kvinner følger ikke lenger denne tradisjonen og kan trygt beholdet barnet uansett dagen det ble født på.