Stort engasjement for Bibelen på gassisk tegnspråk
Sigrid har stor kompetanse i tegnspråk og ledet gjennom samlingen på en profesjonell og god måte.
Det er NMS sin partner på Madagaskar, Together in Bible Translation (TiBT), som står bak. Et team fra TiBT og Madagaskars Døveforbund (FMM) forberedte og gjennomførte dette viktige første verkstedet med representanter fra døvesamfunnet på Madagaskar. Utsending Sigrid Hansen-Ekenes ledet samlingen og mange av øktene på programmet. Hun er også i prosessen mot å bli oversetter-konsulent for dette prosjektet.
Gassiske døve er en kulturell og språklig minoritet. For mennesker som er født døve, er ikke talespråket i landet deres hjertespråk. Det er heller ikke ett felles tegnspråk i hele verden, selv om mange tror det. En regner med at antallet er mellom 300-500* ulike tegnspråk i verden. For at gassiske døve skal få en dypere forståelse av Guds Ord og muligheten til å studere det på egenhånd og i grupper uten assistanse fra hørende, trengs en egen bibeloversettelse til gassisk tegnspråk.
Derfor var det ikke rart at engasjementet og stemningen var på topp disse dagene. Noe av det som engasjerte mest, var kanskje økta da vi filmet en standard ordliste på 100 ord som brukes i språkundersøkelser verden over, den såkalte Swadesh-lista. Én og én kom frem og ble filmet mens de sa tegnet vi ba om. Når det var flere varianter, gikk det nesten litt sport i å være først ute med å si det. En av hensiktene med ordlista er å få en forståelse av eventuelle dialektforskjeller i språket.
På programmet stod også presentasjon av tegnspråkhistorie internasjonalt og på Madagaskar. Døvemiljøet er nokså tett og mange kjenner hverandre, og historien er fortsatt relativt ung – den første døveskolen ble ikke starta før i 1948, og flere av deltakerne kjente godt de aller første elevene. Dermed ble denne «historie-timen» alt annet enn tørre fakta. Mange ville ha ordet og bidra i formidlinga!
Fra gjenfortelling til oversettelse
Det er full konsentrasjon i gruppen.
Noen av de sentrale aktivitetene i løpet av uka, var gruppeoppgavene på dag to og tre. Først skulle alle fortelle en historie fra livet og filme den. Deretter skulle gruppa velge ut den beste som skulle vises for alle. I neste runde fikk gruppene utdelt hver sin bibelhistorie. Alle i gruppa fortalte den samme historien, og så skulle gruppa velge den beste og vise til alle. Hvorfor valgte de akkurat denne versjonen? Hva var bra med den? For mange var kvaliteten på tegnspråket avgjørende. «Dette var så klart og tydelig, akkurat slik det skal være!» lød en tilbakemelding.
Gjenfortelling er en av de viktigste bibelundervisnings-metodene på døveskolene på Madagaskar. Men hva er egentlig forskjellen på å gjenfortelle en historie fra Bibelen og å oversette den? Det ble temaet i tredje og siste gruppeoppgave. Når vi oversetter må alle ingrediensene i «oppskriften» være med, ingenting kan legges til og trekkes fra. Men vi kan tilsette litt salt og pepper for å fremheve det som allerede er der!
Stort engasjement når gruppa sammen leter etter den beste oversettelsen av bibelteksten.
Før denne siste aktiviteten, hadde vi en gjennomgang av de ulike stegene i oversettelsesprosessen frem til ferdig og godkjent oversettelse. Deretter jobba alle gruppene med Joh 21,1-11 da Jesus møter disiplene på stranda etter oppstandelsen, og lagde noen utkast som ble filma. Deretter valgte hver gruppe ut et av utkastene de hadde laget som ble vist for alle. Det er en ganske komplisert tekst å oversette med mange navn, forflytninger og andre detaljer. Resultatene var flotte! Og vi fikk god anledning til å diskutere og peke på forskjellene mellom oversettelse og gjenfortelling i praksis.
Andre høydepunkt i løpet av uka var den daglige morgenandakten, visning av den helt nye Jesus-filmen på ASL (amerikansk tegnspråk), og en festlig underholdningskveld i god gassisk ånd den siste kvelden. Deltagerne reiste fornøyde hjem med mye å tenke på. Bibeloversettelse er ikke gjort i en fei. Hos mange var det født en drøm: tenk å få Bibelen på vårt eget tegnspråk!
* Kildehenvisning: