Ingen skal bli etterlatt
NMS har i mange år støttet blindeskolen i Antsirabe, og skolen har gjort et stort arbeid, men i skoleåret 2022-2023 fikk bare 75 blinde barn tilgang til skolen. Hvor mange blinde barn ble etterlatt? Det vet ikke skolen. Myndighetene vet ikke heller. Hvem vet? Tusenvis av barn med nedsatt funksjonsevne er overlatt til seg selv i samfunnet. De er fratatt sine grunnleggende menneskerettigheter, rettigheter som alle snakker om på store banner, i radio, på TV og i aviser.
Klasserommene er lyse og elevene får en god undervisning.
Utdanning generelt er akterutseilt, og bare noen få er opptatt av skolene. På Madagaskar er det millioner av barn som mangler tilgang til utdanning. Det er dobbelt så vanskelig når man kommer fra et avsidesliggende område og samtidig har en funksjonshemning. Mangelen på tilgang til utdanning er et alvorlig problem på Madagaskar og fører til en sirkel av fattigdom, ulikhet og diskriminering. Uten tilgang til utdanning har man ikke mulighet til å tilegne seg de ferdighetene man trenger for å få en god jobb eller starte en bedrift. Flere enkeltpersoner og organisasjoner jobber for at barn skal få tilgang til utdanning gjennom tiltak som å skaffe lærebøker, bygge nye skoler og utdanne og utruste lærere, men staten svikter en av sine viktigste oppgaver. Mange barn med nedsatt funksjonsevne har ikke tilgang til utdanning på grunn av mangel på støtte, materiell som Braille-bøker og tekniske hjelpemidler, og ikke alle lærere har kompetanse til å gi den nødvendige støtten til elever med nedsatt funksjonsevne. Skolevesenet er fortsatt langt unna å være inkluderende. Dette understreker behovet for økte investeringer i ressurser og støtte til barn med funksjonsnedsettelser, slik at de kan nå sitt fulle potensial.
Korgene barna lager blir solgt for å skaffe skolen litt inntekt
Blindeskolen i Antsirabe feirer 100-årsjubileum neste år. I løpet av denne tiden har de gjort et stort arbeid og brukt mye tid og penger på å oppspore blinde barn i samfunnet. Målet er å ta imot flere barn, og til det trenger de flere rom. I dag har skolen bare et begrenset antall plasser. Større kapasitet for innkvartering vil gi mulighet til flere elever på sikt. De gir også økonomisk støtte til barn fra fattige familier slik at de kan gå på skolen. Elevene kommer fra hele øya, fra nord, sør, øst og vest. Blindeskolen på Antsirabe har også stort fokus på fritidsaktiviteter som idrett, kunst, fletting og musikk. Målet er å hjelpe elevene til å utvikle seg både faglig og sosialt. Videre har de et sterkt fokus på fellesskapsbygging, med arrangementer og sosiale sammenkomster for å skape en følelse av samhold blant elevene.
Skolen har tradisjonelt vært en barneskole, men i år startet de med ungdomsskole. De blinde barna kan ikke gå på andre skoler på grunn av økonomi og fordi skolene i lokalsamfunnet ikke er klare. Skolene som finnes i lokalsamfunnet, er ikke utstyrt for å gi den spesielle støtten som blinde barn trenger. I tillegg kan de ligge for langt unna hjemmet til de blinde barna, noe som gjør det vanskelig for dem å gå på skolen. Dermed får ikke de blinde barna den pedagogiske støtten de har krav på. Ved å utvide skolen til en ungdomsskole får de blinde barna flere ressurser og den undervisningen de har krav på, og det vil bidra til å gi dem en bedre fremtid.
Skolen ble grunnlagt for 100 år siden, men det har aldri vært så mange som 100 elever per år. Samfunnet er veldig tregt til å endre seg. Hvor mange kampanjer har skolen gjennomført for å øke bevisstheten om å endre samfunnet? De har gjennomført mange kampanjer hvert år, men suksessen har vært begrenset. Foreldre skjuler fortsatt sine funksjonshemmede barn hjemme. Skolen sliter fortsatt med å få støtte fra lokalsamfunnet. De prøver fortsatt å overbevise foreldrene om å sende barna sine på skolen. Skolen har også iverksatt ulike tiltak for å hjelpe barn i nød. Myndighetene er ikke villige til å ta ansvar for å bygge ut infrastrukturen eller stille flere ressurser til rådighet. Dette har resultert i manglende tilgang til kvalitetsutdanning for elever med funksjonsnedsettelser. Foreldre kvier seg fortsatt for å sende barna sine på skolen, fordi de frykter at de kan bli diskriminert. Konklusjonen er at det fortsatt er mye å gjøre for å sikre at alle elever, uansett bakgrunn, får tilgang til kvalitetsutdanning på Madagaskar.