Stor bibeloversettersamling på Antsirabe

Workshopen fant sted på Lovasoa på Antsirabe de to første ukene i juni. Sammen med de lokale oversetterne var 10 konsulenter fra en rekke land: Madagaskar, Norge, Storbritannia, Sør-Afrika, Canada og Romania. I høy grad en tverr-kulturell opplevelse.

Ny start etter Covid-19

God stemning utenfor storsalen på Lovasoa. Pastor Miliasy fra team Tandroy midt i bildet. Foto: Say RAKOTONIRINA

På grunn av Covid-19 og en anstrengt økonomi, har det ikke vært arrangert en slik samling siden 2019. Normalt har alle møttes minst én gang i året til felles åndelig, sosialt og faglig påfyll. Hverdagen for morsmålsoversetterne våre kan noen ganger være ensom og krevende. Ikke alle i hvert team bor i samme by, slik at noen må reise for å ha sine faste månedlige treff med kollegene sine. Dessuten kan det være vanskelig å finne tid til arbeidet, når dagliglivet trykker på fra alle kanter. Alle gjør dette ved siden av sitt vanlige virke.

Under pandemien har teamene arbeidet jevnt og trutt. Mange har derfor store mengder bibeltekster som ikke har vært sjekket av oversetterkonsulten ennå. Det er et av de viktige skrittene på veien til trykking.

En møysommelig prosess

Siden jeg fortsatt er under opplæring, fikk jeg gleden av å jobbe sammen med og lære av Johanne Leinebø og team Antakaraña fra Nord-Madagaskar. Gjennom to uker gikk vi gjennom og sjekka vers for vers i Apostlenes gjerninger kapittel 7 til 12. Vi kom gjennom 246 vers. Enkelte vers tok det over én time å komme gjennom, mens andre ble godkjent umiddelbart. Bibeloversettelse krever tid og oppmerksomhet!

Team Antakaraña gjennomgår Apostlenes gjerninger sammen med konsulent Johanne Leinebø. Foto: Say RAKOTONIRINA

En dobbel lojalitet

Som konsulenter har vi en dobbel lojalitet. På den ene siden er vi opptatt av at hele budskapet i grunnteksten er med over i oversettelsen. På den andre siden er vi opptatt av at den nye oversettelsen er så klar og tydelig som mulig, slik at folk forstår hva Gud vil dem når de leser. Da må språket være naturlig og godt. De beste ressursene er morsmålsoversetterne. Det er de som kan språket sitt best. Vår jobb er å spørre oss frem til gode løsninger som kan formidle det de opprinnelige forfatterne ønsket å formidle.

«Da ble de tomme for ånd»

De første kapitlene i Apostlenes gjerninger er fulle av fortellinger om tegn og under, og folk er naturlig nok ute av seg av undring. Men hvordan uttrykkes det på antakaraña? Å være åndsforlatt på norsk, gir ingen positive assosiasjoner – tvert imot. På antakaraña derimot betyr «å være tom for ånd» at noen er helt ute av seg av forundring og glede. Da apostlene gjorde tegn og under, var folk lanifañahy. Hvis vi oversetter det bokstavelig tilbake til norsk, blir det riv ruskende galt. Her må en kjenne konteksten både i bibeltekstene og i den kulturen en oversetter for. Det er den doble lojaliteten. Enkelt og vanskelig på samme tid.

Et lojalitetsbånd som er vanskelig å bryte

Hvert språk på jorda har sine kjennetegn og særtrekk. Slik er det også på Madagaskar. Selv om de over 20 språkene på øya er i slekt, har de hver for seg unike kvaliteter og egenskaper. Slik er det jo også hvis vi sammenligner norsk med for eksempel engelsk og islandsk.

En ting som kompliserer bibeloversettelsesarbeidet på Madagaskar, er at en har hatt Bibelen på det offisielle gassiske språket i nesten 200 år allerede. For kirkevante folk, som det er mange av i oversetterteamene, kan lojaliteten til denne oversettelsen noen ganger bli et hinder for arbeidet. Det er tross alt slik de er vant til å høre det! Ofte trengs det en viss modningsprosess før frimodigheten til å formulere Guds Ord på eget språk slår helt gjennom.

Den velsignede forskjellen

Når vi sjekker oversettelsene, leser vi alltid hele avsnittet først, for eksempel 10 til 15 vers. Ofte er det lett å merke det på engasjementet til den som leser, om oversettelsen er naturlig eller om den lener seg for mye på det offisielle språket. Når oversettelsen er fullblods antakaraña, taler det til dem, så det påvirker måten de leser på. Det er rent en fryd å høre forskjellen.

Det er selvfølgelig kjekt for oss som skal bli eller er konsultenter å oppleve slikt. Men viktigst av alt: det utgjør en gigantisk forskjell for folk der ute i landsbyene. I alle år har de hørt bibeltekster og forkynnelse på det offisielle språket, som mange faktisk forstår svært lite av. Når de kommer til kirka og hører tekstene lest på deres eget språk, blir de «tomme for ånd», som de sier på antakaraña. Men i virkeligheten flytter Den hellige ånd inn så det suser, og veien til hjertene er vidåpen som aldri før. Folk kommer til tro og får et forvandlet liv.

Det er det stort å få være med på.

Kristoffer underviser om Romerbrevet under workshopen på Antsirabe, juni 2023. Foto: Say RAKOTONIRINA