Boeny Aranta – en av sju klinikker som drives av Shalom

Madame Feno, Abel, Rev. Deyris og Sonja (f.v.) møter kvinner som feirer den internasjonale kvinnedagen

Det er den internasjonale kvinnedagen, 8. mars, når jeg får muligheten til å besøke Boeny Aranta. Litt lenger sør herjet syklonen Freddy bare noen få dager i forveien, men heldigvis er det vindstille, når vi blir kjørt med en liten åpen båt fra Mahajanga, hvor prosjektet blir administrert, til Boeny Aranta. Turen tar én og en halv time én vei. Sammen med meg er Madame Feno som er ansvarlig for økonomien og Pastor Deyris som leder prosjektet.

Vi blir møtt av kvinneforeningen ved stedet, som har både muslimske og kristne medlemmer; innbyggerne lever fredelig side om side. For kvinnedagens anledning blir flagget heist og nasjonalsangen sunget.

Klinikken ved Boeny Aranta tjener alle innbyggerne. Til tross for et senere påbygg er det behov for et nytt rom.

Så går vi til klinikken, som ligger litt utenfor selve tettstedet. Klinikken ble bygget i 2005 av Shalom-prosjektet, og i 2006 kom den første sykepleieren. Senere ble det påbygd et rom, men likevel er klinikken igjen for liten, den skulle ha enda et rom for pasienter. Slik det er nå er det bare ett rom for pasienter og når en syk person er der, er det ikke plass for en mor med den nyfødte babyen sin. I fjor kom det 66 kvinner for å føde.

F.v.: Lova og Abel sammen med yngstesønnen Fanilo.

Ved klinikken treffer vi de to sykepleierne Lova og Abel. Ekteparet samarbeider godt og har lang erfaring. Abel er en del underveis med motorsykkelen,for eksempel når han vaksinerer folk som ikke kan komme til klinikken eller når han må kjøpe medisin som ikke finnes ved klinikken. Da er det godt at Lova er til stede og kan ta imot pasienter. I skrivende stund er det registrert 3940 brukere av klinikken. Alle som er syke kan komme, men fokuset ligger på mor-barn-tjenesten som ved alle andre Shalom-klinikkene langs kysten. To dager før vi ankom Boeny Aranta var det dessverre den første dødfødselen. Fødselen hadde vært vanskelig, og kvinnen skulle helst ha kommet seg til sykehuset i Mahajanga. Men på grunn av det dårlige været var det ikke mulig å transportere kvinnen i en åpen båt over havet til sykehuset. I tørketida er det også mulig å transportere syke og fødende på landeveien, men nå regner det fremdeles kraftig nesten hver eneste dag og veiene er uframkommelige.

Kateketen Faralahy bor ved siden av klinikken.

Vi møter også kateketen Faralahy som bor ved siden av klinikken. Han er en driftig mann og menigheten hans vokser stadig. Flertallet av innbyggerne i denne delen av den nordvestlige kysten av Madagaskar er muslimer, og det finnes også tilhengere av tradisjonell religion. Det er hovedsakelig kvinner som kommer til gudstjenesten; gjennomsnittlig er det 50 kvinner og 6 menn hver søndag. Den første kirka fra 2006 ble etter hvert for liten og senere ble det bygd en større kirke.

Den første kirka på stedet ble etter hvert for liten og det ble bygd en ny kirke.

Alle sju Shalom-klinikkene driver også misjon på en varsom måte ved siden av helsetjenesten. Pasientene vet at de ansatte er kristne og at de ber til Gud for å få kraft og visdom for å behandle pasientene på den rette måten. Når de lykkes spesielt i vanskelige situasjoner kan dette føre til at pasientene blir interessert i kristendommen, som i beste fall fører til at noen blir kristne.