Utdanning av unge bønder på Madagaskar

Landbruksskolen Tombontsoa ligger i innlandet ved byen Antsirabe og landbruksskolen Fihaonana ved Vohipeno på østkysten nært byen Manakara. Begge skolene får økonomisk støtte av NMS og Jordbruksskolens Venner. Målet med evalueringen er blant annet å vurdere hvilken innvirkning skolenes aktiviteter har i samfunnet og for studentene, skolenes mulighet til å bli økonomisk selvstendige, hvilke mål skolene har og se på muligheter for lokal finansiering.

Jeg har deltatt som observatør, noe som har gitt meg mulighet til å delta på intervjuene og besøkene som har vært for landbruksskolen Tombontsoa. Dette har inkludert samtaler med 7 tidligere studenter, rektor på skolen, flere ansatte, en gruppe av dagens studenter og møter med lokale myndigheter. Landbruksskolen Tombontsoa har ulike studier, men evalueringen har sett på en yrkesrettet opplæring som går over 9 måneder. Dette er et tilbud til yngre mennesker med grunnleggende skolegang. Studentene gis teoretisk og praktisk innføring i landbruk og målet er å gjøre de i stand til å starte sin egen virksomhet og med dette bidra til økt matsikkerheten på Madagaskar.

NMS støtter totalt mellom 50 og 60 studenter per år på dette studiet på Tombontsoa. I tillegg til selve studiet får studentene bo på internatet, der de får kost og losji inkludert. Totalt betaler de 150 000 ariary for de 9 månedene, noe som tilsvarer i underkant av 400 norske kroner. Dette er kun en mindre del av hva oppholdet faktisk koster, noe som er mulig grunnet støtten de mottar. NMS bidrar også med et stipend til de studentene med dårligst økonomi. Det gjør blant annet at de har mulighet til å få lønnet arbeid på skolen i helger og ferier, for å hjelpe på økonomien.

Det har vært spennende og lærerikt å delta på evalueringen, og jeg har fått en mye bedre forståelse for de utfordringene som møter unge mennesker som ønsker å skape seg en framtid innen landbruket på Madagaskar. Blant årets studenter er det også mange som kommer fra det tørkerammede området sør på Madagaskar. Det gjorde inntrykk å høre at de ønsket å studere landbruk for å bidra til en tryggere matsikkerhet der de kom fra.

Heri og Fanomezantsoa foran grisehuset på tunet.

Av møtene vi hadde med tidligere studenter vil jeg trekke fram Herinjatovo som vi møtte 9. mars. Han er 25 år gammel og kalles Heri. Heri holder til i idylliske omgivelser noen kilometer utenfor Antsirabe, i området Andraikiba. Han ble uteksaminert fra Tombontsoa i juli 2022 som en av de beste i klassen. Som belønning for innsatsen fikk han 5 kyllinger som en oppmuntring og kick-start på videre landbrukskarriere. Bare 8 måneder senere har Heri rukket å bil gift med Fanomezantsoa på 19, han har kjøpt en kalv og en purke som venter grisunger og har totalt 30 fjørfe på gården. Av disse er det fem høner som produserer egg. Eggene selger han befruktet, ettersom de da er verdt 4 ganger så mye som ubefruktede egg. Heri kunne fortelle at dette på det beste kan gi en inntjening på omtrent 240 000 ariary per måned, noe som tilsvarer rundt 600 norske kroner. For å sette det i perspektiv er denne summen ingen uvanlig månedsinntekt på Madagaskar. Hvor mye det koster å fôre og stelle 5 høner fikk jeg ikke et konkret svar på, men det fremstår som at Heri tjener godt på de 5 hønene han har som produserer egg. En del av fôret produserer han selv. Inntekten har gjort at Heri det siste året har investert i dyr og jord og kunne blant annet fortelle at alle kostnadene ved bryllupet hans ble dekket av inntektene han har hatt etter at han var ferdig på Tombontsoa. Han har også bygget opp et grisefjøs av murstein. Dette sto tomt under besøket, av grunner jeg kommer tilbake til senere. Grunnlaget for inntjeningen hans har vært kunnskapen han opparbeidet på det 9 måneder lange studiet på Tombontsoa, de 5 kyllingene han startet med og en ekstrajobb som vaksinatør.

Heri og kona serverte kjeks og saft under besøket.

Jobben som vaksinatør ble mulig ved at han tok et kurs på en uke i vaksinering etter studiene på Tombontsoa. Arbeidet utfører han i samarbeid med en lokal veterinær. Fremover har Heri planer om en gradvis ekspansjon av driften, og han har store forventninger til inntekter fra griseproduksjon, kalven og hønene. Han har også rundt 2 hektar dyrka mark et stykke unna gården, og noe jord nært gårdshuset. Dette utgjør et godt tilskudd til egen kost og fôr til dyra. Når Heri er ute på vaksinering eller arbeider på jorda som ligger et stykke unna gården, er det kona som tar seg av dyra hjemme.

Tre av de 7 studentene vi besøkte fortalte dramatiske historier knyttet til sikkerhetssituasjonen på Madagaskar. En opplevde at alle gårdshusene brant ned for noen år siden. Han oppga ingen grunn til brannen, men det lå i kortene at noen utenfra hadde stått bak. Til tross for et enormt økonomisk tilbakeslag har han maktet å bygge seg opp igjen. Da vi var på besøk, hadde han etter gassiske forhold en stor gård. Nå var alle byggene i mur, han hadde en stor vakthund og en solid mur rundt hele eiendommen. Disse tiltakene er kostbare, men han ville forståelig nok ikke risikere det samme en gang til. En annen tidligere student, en kvinne på 24 år, kunne fortelle at hun og mannen våknet en morgen på deres gård og oppdaget at alle dyrene var stjålet i løpet av natten. Dette til tross for at eiendommen var inngjerdet. Etter dette følte hun og mannen seg så utrygge at de valgte å dele seg. Hun bor nå med barnet deres i Antsirabe, mens mannen prøver å bygge landbruksdriften opp igjen ute på landsbygda.

Heri viser fram hullet i taket i grisehuset som tyven brukte.

Også Heri har opplevd forsøk på tyveri. Han våknet en natt av at grisen lagde bråk. Da han kom ut i grisehuset, var tyven borte, men hullet i taket viste hva planen hadde vært. Forsøket på å løfte grisen ut gjennom taket hadde heldigvis mislykkes. Da vi besøkte Heri, var grisen flyttet og grisehuset tomt. Han vil ikke risikere å ha noe så verdifullt som en gris i grisehuset før han har byttet ut taksteinen med metalltak. Det kan nevnes at det å ha gris på Madagaskar blir sammenlignet med å ha penger på banken. Altså en stor investering man ønsker å beskytte.

Det er tankevekkende at nøden og fattigdommen på Madagaskar bidrar til en så utrygg sikkerhetssituasjon, at dette tilsynelatende utgjør en av de største hindrene for å skape seg en økonomisk trygg framtid for unge bønder. Når man reiser rundt på Madagaskar er det lett å se at kriminalitet koster samfunnet dyrt i form av murer, gitter, hunder og vaktpersonell.

Alle studentene vi besøkte har, med unntak av en, inntektsbringende aktivitet basert på landbruk og husdyr. Det er verdt å merke seg at de fleste hadde tilgang på noe land og eiendom gjennom foreldre. Men i hvert fall en av de tidligere studentene vi besøkte hadde bygd seg opp en bra gård, med bolighus, helt uten noen hjelp fra familien. Den studenten som i dag ikke har inntekt fra landbruket, er jenta på 24 som sammen med mannen sin mistet alle husdyra etter tyveri. Hun håper å bygge husdyrdriften opp igjen på nytt sammen med mannen sin.

Inntektene de har varierer nok, og flere hadde andre inntekter ved siden av selve gårdsdriften. Men det fremsto som om alle vi besøkte kunne leve av aktivitetene eller at det ga et betydelig tilskudd til livsgrunnlaget. Alle utrykte en positiv framtidstro. Flere fungerte også som rådgivere for andre i lokalsamfunnet og demonstrerte nye teknikker som andre ville kopiere. Økt kunnskap gir dermed ringvirkninger i lokalsamfunnet og viser at den totale effekten er større en resultatene fra hver enkelt student. Det er husdyrholdet som gir hovedinntektene selv om alle også dyrket ulike vekster som ris, kassava, mais, søtpotet og frukt.

En av de tidligere studentene fikk ekstrainntekt ved å produsere biokull. Fremgangsmåten var lært på Tombontsoa.

Det overrasket meg samtidig hvor små de gassiske gårdene vi besøkte er. De fremsto nok mer som hobbybruk sett med norske øyne, men blir ansett som fullverdige gårder på Madagaskar. Det er verdt å merke seg at dette var gårder til unge mennesker som relativt nylig hadde startet med landbruk. Tilgang på land er også en utfordring på Madagaskar, fordi prisene har økt og tilgjengeligheten er vanskelig. Etter å ha hatt sommerjobb i Minnesota for mange år siden, der jeg måtte forklare for melkebønder der med flere hundre kyr hvordan man i Norge kunne ha full jobb med bare 15 ku på båsen, vet jeg også fra før at man vanskelig kan sammenligne landbruk på tvers av landegrenser, ulike rammevilkår og kulturer.

Jeg var kun observatør under evalueringen, og skal ikke forskuttere hva konklusjonen blir. Evalueringen har også mange ulike spørsmål som skal svares ut. Men dersom de studentene jeg traff er representative, er min oppfatning at studiet på Tombontsoa er vellykket når det gjelder å gi studentene kunnskap til å starte sin egen virksomhet. For meg virker det også som at det er gode muligheter for å skaffe seg inntekt fra landbruket på Madagaskar i området rundt Antsirabe, dersom man har en viss startkapital i form av penger eller dyr, en eiendom man kan utvikle videre, en god porsjon pågangsmot og gode landbrukskunnskaper. Dessverre er det nok få av de aller fattigste som har alle disse forutsetningene. Men kunnskapen er noe studentene får i løpet av 9 måneder på Tombontsoa.

Bildet øverst viser fra høyre Ijarlianto A. Ravelomanana (leder av evalueringen), Rasoloson Lala (rektor på Tombontsoa), Rakotoson Lova Manjaka (deltaker fra landbruksdepartementet) og undertegnede.