Tilbake til nms.no Madagaskarblogg
Meny

Deler sitt talent

Foto: Maria Indrøy Risanger / MUSIKKSKOLEN: Toky arbeider ved musikkskolen i Antsirabe. – Min største motivasjon er å få dele mitt talent med musikkskoleelevene. Jeg opplever at det gir de unge musikerne glede og håp. Barna er Madagaskars fremtid og jeg finner glede i å kunne bidra inn i deres utdannelse, sier han. Last ned
– Min største motivasjon er å få dele mitt talent med musikkskoleelevene. Jeg opplever at det gir de unge musikerne glede og håp. Barna er Madagaskars fremtid og jeg finner glede i å kunne bidra inn i deres utdannelse, sier Toky, som har jobbet ved musikkskolen i Antsirabe siden 2014.
Del Facebook Twitter E-post

Toky har invitert min mann og meg med i NORMAL-koret i Antsirabe på Madagaskar. Den svale, gode kveldsbrisen har kommet, da vi går langs gata bort til korøvelsen. Lyden av biler, sykler, hunder og gresshopper danner en jevn bakgrunnsdur til Tokys stemme. Han forteller at koret ble startet av norske misjonærer som bodde her i år 2000. NORMAL er forkortelse for Norwegian Malagasy gospel. Nå er vi så heldige å få representere et par norske stemmer i koret. Toky spiller piano og dirigerer koret nå, men han startet som en av koristene. Jeg spør hvor hans musikkinteresse startet og han forteller:

– Da jeg var 7 år sang jeg i mannskoret Mimosa, i Den gassisk-lutherske kirke på Madagaskar (FLM). Mine onkler ledet koret. Én av dem komponerte og én spilte orgel. Onklene mine inspirerte meg. Da jeg var 10 år fikk også jeg spille orgel i kirka. Jeg hadde sett på når de spilte på søndager, og nå fikk jeg videre opplæring i solfa, gassiske noter. Jeg lærte meg klassisk musikk, og da jeg var mellom 12 og 15 år spilte jeg orgel for de 150 som sang i koret. Som 17-åring dirigerte jeg koret.

Vi er kommet fram til radiostasjonen der korøvelsen skal være. Vi blir varmt tatt imot av de andre i koret. For en glede der er å få synge sammen. Sang er et hjertespråk som vi kan møtes gjennom, på tvers av kultur og språk. I løpet av kvelden synges både afrikansk, gassisk, norsk og engelsk og det er en fryd å se hvordan Toky trakterer piano med letthet, han dirigerer ivrig og han instruerer engasjert de ulike stemmene i koret. Hans musikkengasjement og glede smitter lett over.

På vei tilbake etter korøvelsen lyner det over kveldshimmelen, og vi vil gjerne høre mer om Toky sin historie. Han forteller videre:

– Da jeg var 20 år ville jeg utvide musikkreportuaret mitt og komme videre fra mannskor og kirkemusikk. Noen venner hadde et reaggeband, som jeg fikk lov å spille med. Vi dro på lokal turné. Kultursenteret Alliance Francè hadde workshops og var aktive i kulturlivet i byen. Her spilte jeg i et jazzband og jeg vokste inn i ulike musikkoppgaver. Takket være Alliance Francè, fikk jeg være med og turnere rundt hele Madagaskar som profesjonell musiker. Oppveksten i kirka og rollen jeg hadde i NORMAL gospel har hatt betydning for meg som musiker. De fleste sangene jeg har skrevet, er komponert til koret.

Jeg spør om han har fått tid til noe skolegang ved siden av. Han ler litt før han forteller:

– Jeg gikk på et privat universitet og studerte lederskap og kommunikasjon, men det var musikk som var livet mitt. Jeg sa til foreldrene mine at jeg ikke ville fortsette på universitet. I starten var de ikke så fornøyde med dette valget, men senere ble de både veldig glade og stolte over meg og hvilke muligheter jeg fikk i musikklivet. Jeg fikk dra på internasjonal turné og jeg fikk plass på Birkeland folkehøgskole skoleåret 2006-2007. Her hjalp jeg til på musikklinja. Jeg spilte i kirken, komponerte musikk og var med i ungdomskoret Crescendo. I tillegg lærte jeg meg om ulike kulturer, for det var 25 nasjonaliteter i klassen min og jeg var den eneste gassiske.

– Det er bra å møte andre kulturer og bli inspirert som menneske. Jeg liker å ta det beste fra ulike kulturer. I møte med andre kulturer har jeg blitt mer tolerant med mennesker. Alle er forskjellige, men vi kan være sammen i respekt. Det utviklet meg også å høre musikk fra andre kulturer. I mine komposisjoner er det innslag fra ulike sjangere og kulturer. I 2007 var jeg tilbake på Madagaskar og jeg sendte en søknad til UDI, for jeg tenkte at jeg ville leve i Norge. Visumprosessen tok tid og jeg ble i løpet av ventetiden usikker på om jeg skulle tilbake til Norge. Jeg kom fram til at Madagaskar trenger min erfaring mer. Det er det riktige valget for meg.

Det er flott å høre dette. Dette er «Use your talents» i praksis. Jeg spør videre om han har spilt i flere land og Toky svarer bekreftende:

– I 2009 vant bandet mitt «Indian ocean music award». Premien var en turné der vi skulle få representere gassisk folkemusikk, med moderne innslag, både i Marokko, Etiopia og Frankrike. I to år var vi på denne turneen. Gjennom dette fikk jeg erfaring i å planlegge festivaler, og det har jeg god bruk for her på Lovasoa kurs- og kompetansesenter i Antsirabe. Her har jeg jobbet siden 2014 med musikkstudioet og musikkskolen. Musikkskolen er et gassisk initiativ med lokalt ansatte. Musikkskolen startet opp i juli 2021 og har allerede 180 elever og flere står på venteliste. De fleste elevene betaler for skoleplassen, men 25 elever får støtte fra NMS. Skolen får også inn inntekter fra ulike arrangementer. Min største motivasjon er å få dele mitt talent med musikkskoleelevene. Jeg opplever at det gir de unge musikerne glede og håp. Barna er Madagaskars fremtid og jeg finner glede i å kunne bidra inn i deres utdannelse. Læringen de får på musikkskolen handler ikke kun om musikk. De lærer integritet, disiplin, samspill og de lærer å ta vare på instrumentet sitt. De lærer å tro på seg selv og kunne stå på en scene. Dette er læring for livet.

– Noe av det jeg lærer elevene på musikkskolen, har jeg lært i Norge og i andre land. Før jeg var i utlandet, tenkte jeg ikke så mye på at det lå søppel i gatene her på Madagaskar. Nå bringer jeg inn denne kunnskapen inn i musikkskolen ved at elevene lærer å ta vare på og holde instrumentet sitt rent. Jeg fikk også oppleve en annen pedagogikk i Norge. Jeg har brakt dette inn i musikkskolen ved at jeg lar elevene få prøve seg litt mer selvstendig i læringsprosessen. Jeg står ikke og dikterer alt de skal gjøre. Her er jeg tilbake til at vi har mye å lære av hverandre på tvers av kulturer. Musikken hjelper meg å holde motet oppe. Den gir meg håp!

Han avslutter med et glimt i øyet og sier at «Selv om Madagaskar har en del utfordringer, så er det alltid god musikk!».

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp