Tilbake til nms.no Madagaskarblogg
Meny

Barn med nedsatt funksjonsevne har rettigheter

Foto: Mparany Rakotondrainy / BETAFO: En dag dro teamet fra blindeskolen til den vestlige delen av Betafo for en bevisstgjøringskampanje. De dro til Inanantonana for å gjøre samfunnet oppmerksomme på rettighetene til barn med funksjonshemminger. Da de fikk høre om Zos familiesituasjon organiserte de at Zo kunne begynne på skolen i Antsirabe i oktober 2015 Last ned
Etter koronaviruskrisen åpnet Madagaskar grensene for noen flyselskaper. Jeg tok den første muligheten jeg fikk til å besøke landet mitt og reiste dit i april. Jeg besøkte Toliara, Fianarantsoa, Antsirabe og Antananarivo for å møte mennesker ved skolene for hørsels- og synshemmede barn.
Del Facebook Twitter E-post

Utdanning er en grunnleggende menneskerettighet. Barn med nedsatt funksjonsevne fortjener mer enn noen andre å ha tilgang til en skole av høy kvalitet. Utdanning for barn med hørsels- og synshemninger har skjedd på spesialskoler på Madagaskar i generasjoner. Disse skolene er grunnlaget for spesialundervisning på Madagaskar.

Jeg synes det er interessant å merke seg at spesialundervisning, for ikke å snakke om inkluderende opplæring, ikke alltid prioriteres av alle organisasjoner og sosiale og politiske grupper. Noen organisasjoner og institusjoner kjemper alene for disse grunnleggende behovene til barn med nedsatt funksjonsevne. Jeg vet ikke hvor lang tid det vil ta før alle barn vil få tilgang til sine rettigheter og det krever mye samarbeid mellom organisasjoner.

Det går dårlig med Madagaskar økonomisk. Sammenlignet med helse, sikkerhet og økonomien i landet, ser det ut til at utdanning stiller nederst på prioriteringslista. Regjeringen fokuserte mer på andre spørsmål. Mer enn «vanlig» utdanning er utdanning for barn med nedsatt funksjonsevne derfor ikke en prioritet. Dette kommer ikke bare fra myndighetene, men også fra kirkene og fra samfunnet. Folk flest fokuserer på hvor og hvordan de skal få tak i nok mat hver dag.

Under oppholdet besøkte jeg blindeskolen i Toliara (SeJaFiTo), døveskolen i Fianarantsoa (SeMaFi), døveskolen i Antsirabe (FoFaMa), Bilndskolen i Antsirabe (FoFaJa) og døveskolen i Antananarivo (Akama). Her er noen utdrag fra intervjuer med to elever:

Historien fortsetter under bildet

Tafitasoa, 19 år, IT-student:

Tafitasoa begynte å studere ved skolen for synshemmede i Toliara da han var 10 år gammel. Det var i 2013. I 10 år hindret foreldrene ham i å gå på skolen. Han var 10 år da skolepersonalet hadde en aksjon i området hans i Ankilibe, sør for Toliara. Som et resultat sendte foreldrene ham til blindeskolen i Toliara. Familien hans er fattige, moren hans døde for lenge siden. Bare faren hans driver en liten butikk. Selv om det er en veldig liten inntekt for familien hans, klarer de å overleve.

Tafitasoa var heldig og fikk begynne på blindeskolen i Toliara. Han fullførte barne- og ungdomsskolen og meldte seg så inn på en statlig teknisk høyskole. Han studerte informatikk. Bortsett fra å studere, elsker han musikk og å spille gitar. Han ønsket å bli musiker, men det er veldig vanskelig å få tilgang til instrumenter. De har ikke musikkrom på skolen og gitarer er dyre.

Han håper at noen kan hjelpe blindeskolen med å bygge et studio for musikk og installere instrumenter som barna kan lære. På fritiden er han sammen med barna på blindeskolen for å spille og synge.

Hanta Vero Zo, 12 år, 6. klasse

Zo ble født 9. april 2010 i landsbyen Inanantonana, vest for Betafo-distriktet. Hun er nå 12 år gammel. Foreldrene hennes har tre døtre og to sønner. Hun kommer fra en fattig familie. Etter at foreldrene skilte seg, ble barna boende hos moren. Siden moren hadde en fysisk funksjonshemning, var hun ikke i stand til å ta vare på dem. Zo og søsknene hennes slet med å overleve.

En dag dro teamet fra blindeskolen til den vestlige delen av Betafo for en bevisstgjøringskampanje. De dro til Inanantonana for å gjøre samfunnet oppmerksomme på rettighetene til barn med funksjonshemminger. Da de fikk høre om Zos familiesituasjon organiserte de at Zo kunne begynne på skolen i Antsirabe i oktober 2015. Zo var veldig svak da hun begynte på skolen. Hun gjorde en fantastisk innsats på skolen og ble stadig bedre, både fysisk og akademisk. Nå går hun i 6. klasse.

Skolegangen hennes er gratis, og selv transporten når hun reiser hjem i ferien dekkes av skolen. Hun har det dårlig når hun er hjemme i ferien fordi de nesten ikke har noe å spise. Derfor har hun nå bestemt seg for å bo på skolens hybel i feriene i stedet for å reise hjem.

Zo gjør det godt på skolen. Lærere og skolekamerater liker henne så godt og støtter henne. Hun har en ambisjon om å bli lege. Hun liker å hjelpe barn med nedsatt funksjonsevne i samfunnet og liker å fortelle om deres rettigheter til å gå på skole og være en del av fellesskapet.

Takk til blindeskolen for deres utmerkete jobb for barn med nedsatt funksjonsevne! Takk til NMS for støtten til dette arbeidet.

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp