Koronarestriksjoner etter jojo-prinsippet
– I mars foretok myndighetene en meget hard nedstengning av landet. Hele Madagaskar stoppet omtrent helt opp. Dette gav raskt gode resultater, noe som førte til at det ble lettet på restriksjonene. Men konsekvensen av dette ble en sterk økning av smitte, noe som tvang myndighetene til å gjeninnføre nesten like strenge tiltak som i mars og april, forteller misjonær Arild Bakke, som kom hjem til Norge i begynnelsen av august. Siden Bakke har vært honorær norsk generalkonsul på Madagaskar, ble han ikke hentet hjem sammen med de øvrige norske misjonærene i vår. Når han og familien nå kom hjem, var det på et charterfly i regi av franske myndigheter.
Sjokkerende forhold
Når Arild Bakke skal beskrive forholdene på Madagaskar under koronanedstengingen, bruker han ord som «sjokkerende» og «forferdelig».
– Det som gjør epidemien så dramatisk på Madagaskar, er at dette er et fattig land. Når landet stenges ned, sulter folk. De fleste er avhengige av å komme seg på jobb og tjene penger for å skaffe seg mat til neste dag. Her i Norge har vi gode sikkerhetsnett som medfører at den vanlige mann og kvinne ikke blir så skadelidende. Når myndighetene på Madagaskar ser at folk sulter på grunn av restriksjonene, er det i lengden umulig å holde folk borte fra arbeidsplasser og torghandel. Vi får håpe og be om at det ikke er så mange som blir smittet framover, sier Bakke, som ikke har veldig stor tillit til den offisielle statistikken over smittede og døde under pandemien. Han antyder at tallene kanskje er 20 ganger så høye som det myndighetene oppgir.
Kirke er rammet
FLM – den lutherske kirken som NMS samarbeider med, har vært hardt rammet av koronaen. Både den sittende kirkepresidenten og en av de tidligere kirkepresidentene har mistet livet som følge av Covid-19. Videre har personer med sentrale oppgaver i kirken måttet gi opp kampen mot viruset.
– For kirken er det som nå skjer, svært vanskelig. Det er strenge begrensninger på hvor mange som kan komme til gudstjeneste. For å kompensere for dette, arrangerer menighetene mange gudstjenester hver søndag, men det er likevel ikke plass til alle som ønsker å være med i menighetsfellesskapet.
– Hvem er det som er hardest rammet i kirken?
– Det er nok prestene. Menighetene får sine inntekter nesten utelukkende gjennom kollekter på gudstjenestene. Når tallet på gudstjenestedeltagere er dramatisk lavere enn vanlig, synker inntektene. Det går først og fremst ut over prestene, som får sin lønn fra kollekten. Mange prester har fått lite lønn i koronaperioden.
Kirkevekst – tross alt
Selv om Arild Bakke forteller om store lidelser og problemer for kirken, er han samtidig nesten stum av beundring for den innsatsen som medlemmene i den lutherske kirken utfører.
– Det er nesten ikke til å tro, men også i de siste månedene har det blitt plantet nye menigheter. Folk er tent av evangeliet. De lar seg ikke stanse av en smittebølge. Kirken lever, sier Arild Bakke, som det siste året han bodde på Madagaskar, hadde ansvar for å følge opp teologisk utdanning i flere land i Afrika. Dette arbeidet skal han fortsette med, i tillegg til undervisning i ledelse og pastoralteologi, men nå med utgangspunkt i hovedkontoret til NMS i Stavanger. Kona Landy Bakke skal drive med informasjonsarbeid, foruten oppgaver blant innvandrere i KIA. De to barna begynner på norsk skole.
– Hensynet til barnas skolegang førte til at vi følte oss tvunget til å forlate Madagaskar litt tidligere enn vi kanskje hadde tenkt. Fra mars kunne de ikke møte opp på skolen, og det var dårlig med nettbaserte løsninger for dem. For at de skal få et skikkelig skoletilbud og et normalt sosialt miljø, føltes det rett og riktig å bryte opp, sier Arild Bakke.