Tilbake til nms.no Madagaskarblogg
Meny

En students spesielle historie

Last ned
Veien til tro er forskjellig fra person til person. For bibelskolestudenten Razafindrajato Edmond ble møtet med en krokodille avgjørende.
Del Facebook Twitter E-post

Det var en kjølig morgenbris, midt i varmetida. Klokka var bare syv om morgenen. Studenter og lærere på bibel- og presteskolen i Morondava var kommet inn i klasserommet for å være med på dagens andakt. Bibelskolestudent Edmond holdt en brennende tale, hvor han i stor grad levendegjorde en tekst fra Det gamle testamente. Han satt nok litt fast i historien om hvordan Gud handlet langt tilbake i tid, men senere samme dag oppdaget imidlertid misjonæren at Edmond også har en sterk historie om at Gud møter mennesker direkte og personlig i vår tid.

Etter andakten ble det mulighet for å evaluere bibelskoleelev Edmond sin tale i klasserommet. Edmond lyttet ydmykt til både misjonær og medelever. Han fikk tydelig tilbakemelding om at han er god til å formidle viktige sannheter fra bibelhistorien, men han fikk også høre at han må bli bedre til å aktualisere. Dette var nok ikke tidspunktet for Edmond å formidle at han mere enn de fleste har hatt sterke åndelige erfaringer. Dette vitnet han imidlertid om noen timer senere mens han satt sammen med misjonæren på skolens bibliotek.

Hans fulle navn er Razafindrajato Edmond, og han kommer egentlig fra Namorona på sørøstkysten av Madagaskar. I tjue år har han bodd i en liten landsby i nærheten av Mahabo, litt innenfor kystbyen Morondava på vestkysten. Her har han drevet med jordbruk, og de siste årene har han også vært sterkt involvert i menighetsarbeid. Han er 48 år, og går nå andre år på bibelskolen.

– Jeg levde tidligere et utsvevende liv. Det var mye fyll, slåsskamper og utroskap. Men møtet med Jesus førte til at livet mitt ble radikalt forandret. Jesu tilgivelse betyr mye for meg. Jeg tviler ikke på at Jesus hører meg når jeg ber, og at han tilgir meg når jeg bekjenner mine synder, sier Edmond.

– Det hele begynte med en spesiell hendelse ved eleven, like i nærheten av landsbyen vår. Jeg ble plutselig angrepet av en krokodille på omlag 2,5 meter. Da jeg rev meg løs, hadde jeg mistet lilletåa og blodet fløt oppå vannet. Jeg så faktisk lilletåen og skoen min i gapet til det grufulle dyret, forteller han.

 

Det er ikke første gang Edmond forteller sin spesielle historie. Han er vant til å måtte vise frem den spesielle foten uten lilletå, og også denne gang tar han av skoen og løfter frem det udiskutable «beviset».

– Jeg tenkte først å ta opp kampen med krokodillen, men hørte da en mild og kjærlig stemme som sa: «Ikke slåss med den. Den er din fiende. Gå videre!» Jeg kom meg unna, samtidig som jeg begynte å gråte. Selv om jeg ikke visste hvor røsten kom fra, så kjente jeg at det var en omsorgsfull stemme, forteller Edmond.

– I løpet av kort tid mistet jeg mye blod. Heldigvis var det en sjåfør med bil som kunne kjøre meg til sykehuset i Mahabo. Da legen behandlet meg på sykehuset, var jeg svært dårlig, og jeg sovnet etterhvert i ren utmattelse. Etter en lang, tung søvn våknet jeg opp, og da lå hodet mitt merkelig nok ved en bibel.

– Da jeg en måned senere var kommet hjem etter behandlingen, hadde jeg en natt en drøm hvor jeg igjen fikk se den bibelen jeg hadde hatt ved hodet mitt i Mahabo, foruten at jeg så en mektig og lysende skikkelse som talte til meg med en varm stemme. Om morgenen etter at jeg hadde hatt denne spesielle drømmen, sa jeg til min kone: Vi må begynne å be til Jesus, sier Edmond mens han smiler.

 

Bibelskoleeleven forteller med glede om det som skjedde videre:

– Jeg fikk kontakt med noen hyrder i vekkelsesbevegelsen, og de hjalp meg med å brenne mine amuletter. Livet mitt ble helt forandret, og snart valgte også min kone å bryte med det gamle livet.

– Det er stort å få leve livet med Jesus. Jeg har fått en ny, dyp glede, og jeg er takknemlig for at jeg de siste årene har fått være med å etablere en ny menighet. I denne menigheten er jeg også blitt katekist, sier Edmond.

– Tidligere levde jeg et liv uten mål og mening. Jeg kunne ikke lese og skrive, men det har jeg fått lære etter at jeg ble en kristen, forteller han samtidig som han stolt viser frem kjøkkenhagen han har fått i stand på preste- og bibelskolen.

 

Razafindrajato Edmond har stor tro på bønnens makt.

– En dag da jeg var ute og gikk på en sti, så jeg plutselig to røvere et godt stykke foran meg. De oppdaget meg med en gang, og de var for nær meg til at jeg kunne stikke av. Jeg hadde ikke noe annet med meg enn min bibel, og jeg kastet meg derfor ned på mine knær og ropte i min nød: «Jesus, frels meg!» De to røverne ble umiddelbart redde, og de kastet våpnene sine ned på bakken. Jeg gikk dem i møte, og tok dem i hendene, hvorpå jeg sa til dem: «Ta våpnene deres og gå videre!» Jeg kunne også gå videre, i glede over at Jesus hører bønn.

 

Teksten ble opprinnelig skrevet 26.april 2020.

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp