Hva er lykke?

Pastora Leonard er Synodeprest i kystbyen Fort Dauphin, helt sørøst for Madagaskar. Han er begeistret over å være student på Shalom senteret i Mahajanga hvor jeg og min teampartner bor. Han forteller meg åpenhjertig om hva hans tanker rundt det å være lykkelig er, og hva det innebærer for han personlig.

Volontør-arbeidet for oss nordmenn har startet for lengst, men ved ankomsten til Madagaskar noen måneder tilbake i tid, fikk jeg en opplevelse som ble hele roten til mine tanker rundt temaet «lykke».

Fikk meg til å tenke

«Et slikt smil er det sjeldent jeg ser», husker jeg å tenke med meg selv, idet vi rundet det siste gatehjørnet før vi var fremme i leiligheten vår i hovedstaden. Mannen som satt der på en samling av mursteiner, var hjemløs, og klærne hans kunne se litt slitne ut. Stoltheten og de oppglødde øynene hans var likevel ikke til å ta feil av, idet han viste frem klokka si som han bar på høyre arm. «Han ser lykkelig ut», husker jeg at jeg tenkte med meg selv, og jeg kunne ikke la være å stille meg selv spørsmålet. Hva var det som gjorde han så lykkelig?

«Mora mora» som det heter så fint på gassisk, er et synonym som brukes flittig, og et fellesbegrep på det å ta ting sakte, eller det å leve enkelt. Stress, pengejag og materialisme er en hverdagslig ting for mange. Selv kommer jeg fra Norge, et land hvor majoriteten av befolkningen har det som sies å være nødvendig for å overleve. Det finnes mennesker med sterke resurser som har langt mer enn det som er nødvendig for å kunne leve et vellstandig liv. Allikevel kan man se en skummel tendens til at mennesker ikke får nok. Jaget etter lykke blir på en måte evigvarende. Det får meg til å tenke. Kan lykke virkelig finnes i materialisme? Med så mange mennesker i verden vil kanskje svaret være varierende. Men en ting har vi alle til felles. Lykke er knyttet til noe som er verdifullt for en. Svaret på hvorfor denne mannen så så lykkelig ut, var vanskelig å finne, men pastora Leonard hadde selv noe tanker om det å være lykkelig, da vi møttes til intervju.

Pastor Leonard

Intervjuet som foregikk hjemme i prestens bungalow, skulle vise seg å bli lengre enn forventet. Med plassen som allerede var gjort klar til meg i den lille stua hans, og det varme smilet som ventet meg i døråpningen, var det umulig å ikke føle seg velkommen. Sengekanten som rammet inn en liten enkeltmadrass hvor han og hans kone pleide å sove var gjort klar til meg. Det tok ikke mange minuttene før et høylydt brak kunne høres fra himmelen. Lynet hadde slått ned i nabobygda, og nesten som en refleks, steg det inn flere mennesker for å begynne å be sammen om at ingen skulle bli skadet. Samholdet ble sterkt å være vitne til, og det som jeg trodde skulle være et intervju på ti minutter, skulle vise seg å bli en lang kveld hvor folk var engasjerte i å dele livserfaring, Jesus, og sine egne personlige tanker om lykke.

Presten kunne selv fortelle om at mange mennesker på Madagaskar er ulykkelige, uten at en kan vite helt hvorfor. Selv tror han helhjertet på at den ekte og varige lykken kun finnes i et liv med Jesus, til tross for at livet fortsatt kan by på store utfordringer. «Vi er nødt til å lære oss å stole helhjertet på Jesus, uansett hva. Og vi må lære oss å skape en relasjon til menneskene som ikke kjenner han. Det finnes en som kun har intensjon om å plyndre, myrde og ødelegge, og han bruker metoder som vi ikke engang ser selv. Det kan bli farlig». Han forteller om hvordan den yngre generasjonen, også på Madagaskar, er tiltrukket av det som verden byr på, og at sosiale medier og dårlige relasjoner til andre mennesker gjør at den unge generasjonen lett blir påvirket. «Det gjelder ikke bare de unge menneskene som ikke er kristne, men også de som tror på Jesus. Distraksjonene i verden kan dessverre gjøre oss numne, og gjøre at vi mennesker glemmer ut hvem som er den allmektige. Vi legger tilslutt vår verdi ned i hva andre tenker og mener, og terskelen for å leve ustabile og ulykkelige liv, blir lavere og lavere».

Så hva er så denne lykken?

Bestemt og med stor tillit til Gud, deler han sine tanker om hvordan han tenker en kan være lykkelig, på tross av at en lever i uvisshet om en har penger til å overleve morgendagen eller ikke. «Det handler om tro». Pastora Leonard kan fremstå bastant, og nesten provoserende i noe av det han deler, men mannen levde selv tidligere i primitive kår, og snakker av erfaring. Etter en samtale rundt utfordringer blant norsk ungdom, ble ekstrem materialisme et sentralt holdepunkt. «Mennesker som har for mye av verden i livene deres vil garantert falle, uansett hvor fin fasaden er. Men når en har Jesus har en alt, og en kan reise seg etter et fall, med vissheten om at en likevel har fred og et evig liv i vente». Presten kunne fortelle avslutningsvis at det kanskje kan være enklere for de som lever under primitive kår å ikke være preget av verden. Han påpeker derimot at det slettes ikke alltid trenger å være slik at det er det som fører til lykke, men at det uansett utgangspunkt avhenger av hvor tett du lever med Jesus, og om du våger å stole på han mer enn du stoler på verden. Det finnes altså ingen fasitsvar, men Leonard mener at Jesus er den eneste som kan frelse, og dermed personlig for ham- den eneste sanne lykken.

Av Elise Lilleheim, HALD-student på utveksling i Mahajanga på Madagaskar.