Kvinnene forsvant ut i skogen for å stanse seksuell trakassering
2011 vil for alltid stå som et viktig årstall i Ikongo. Dette året satte kvinnene makt bak sine krav. Siden har de blitt hørt.
– De unge jentene i landsbyen hadde lenge vært plaget av menn som slett ikke respekterte de grensene som ble satt. I tillegg til seksuelle tilnærmelser, kom jentene systematisk i siste rekke. Da landsbyens kvinnelige leder ba den mannlige lederen om å sørge for at det ble slutt på dette, gjorde han ingenting. Neste gang den kvinnelige lederen fremmet sin sak, satte hun en tidsgrense: Hvis ikke alt er ordnet innen to dager- altså til mandag vil det skje noe dramatisk, sa hun til sin mannlige kollega.
Det er Toromare Mananato, visepresident i den lutherske kirken på Madagaskar, som forteller historien fra Ikongo. På Stavanger Mission Conference holdt hun et kraftfullt innlegg om at kvinner har makt til å hindre korrupsjon og maktovergrep.
Ut i skogen
Toromare forteller videre at det kvinnelige kravet om at alt skulle være ordnet til mandag, bare ble neglisjert av mennene. På søndagen begynte kvinnene i landsbyen å forberede sin aksjon. I all hemmelighet pakket de med seg mat og klær. Da mandagen opprant, gikk mennene som vanlig ut av hjemmene sine. Det samme gjorde kvinnene. Helt ubemerket tok de med seg alle barna og sekkene de hadde gjort klart. Helt uten å gi noen beskjeder, forsvant de 40 kvinnene og omtrent 100 barn ut i skogen. Toromare er tidligere generalsekretær for kvinnebevegelsen i den lutherske kirken på Madagaskar. Nå er hun assisterende generalsekretær for hele kirken.
– Ut på dagen ble mennene sultne. De gikk hjem, der de forventet at kvinnene skulle stå klare til å koke mat til dem. Men i hjemmene var det helt tomt; ingen kvinner, ingen barn og ingen mat, humrer Toromare, som med et smil om munnen forteller at sulten snart gjorde mennene desperate.
Kvelden kom og kvinnene dukket ikke opp. Heller ikke morgenen etter var det noen kvinner i landsbyen. Mennene lette fortvilet etter konene sine, men uten å finne verken dem eller barna.
– Kvinnene hadde et skjulested inne i skogen som mennene ikke visste om. Her kokte de mat til seg og sine barn, de bredte ut mattene og sengetøyet og hadde det riktig så greit, forteller Toromare.
Ingen mat uten rettigheter
Etter tre dagers fravær, fant kvinnene ut at tiden var inne for å komme ut av skogen. Til stor glede for mennene kom de tilbake til husene. Men de hadde ett klart krav; at mennene skulle kutte ut den seksuelle trakasseringen av ungjentene. Hvis ikke ville kvinnene reise ut i skogen igjen.
– Mennene brukte ikke lang tid på å bestemme seg. De fattet et felles vedtak om at ungjentene skulle gå helt i fred. Mennene kunne ikke lage mat. Hvis kvinnene forsvant igjen, så de for seg at de ville sulte i hjel, ler Toromare.
Riktige virkemidler
Toromare Mananato mener at historien fra Ikongo forteller sitt klare språk: Kvinner har virkemidlene som skal til for å sette makt bak sine krav. Det gjelder bare å bruke dem. Hennes svært poengterte og tydelige budskap under den internasjonale misjonskonferansen gjorde sterkt inntrykk på deltagerne. Etter å ha hørt på Toromare var ingen av dem lenger i tvil om at kvinner kan vinne fram – bare de bruker de riktige virkemidlene.