Når søppel preger hverdagen

- Folk flest er ikke klar over at deres handlinger kan ha påvirkning på den globale oppvarmingen ellers i verden.
Del Facebook Twitter E-post

Dette sier Miranto Andriamiarantiana som bor og studerer i Antananarivo, Madagaskars hovedstad. Hun er min kontaktperson dette året. I år studerer jeg på Hald Internasjonale Senter, og bor og jobber på Madagaskar i seks måneder. Det å bo i et annet land har fått meg til å reflektere over ulike ting. Det jeg har lagt spesielt merke til her er hvordan søppel preger hverdagen på en annen måte enn hjemme. Søppel er mer synlig i gatene her, og det fikk meg til å reflektere over og bli mer bevisst på problemstillinger vi står ovenfor både her og i Norge.

Søppel i hverdagen

Bybildet i Antananarivo er preget av søppelhauger samt biter av søppel i rennesteinen og smugene. Veiene er forholdsvis fri for søppel, men det havner i vannet og på markene. Vannet som noen innbyggere bruker til å vaske klærne sine i er skittent og det flyter søppel side om side med dem som vasker. Spesielt mye er det av tomflasker og plastikk. I Norge har vi pant, noe som gjør det mer attraktivt å spare på tomflasker. Dette kan ha ført til at de fleste nordmenn har en annen mentalitet knyttet til avfall, og ser verdien i å spare på flasker for å pante de. Norge har en infrastruktur som gjør det enklere for oss å håndtere søppel i hverdagen. På Madagaskar har de et annet system for hvordan gjenbruke flasker. De bruker tomme vann og brusflasker til å fylle på med hjemmelaget saft som de selger. Noen lager også stoler/puffer av tomme flasker eller de bruker de hjemme til å fylle på nytt vann når de er tomme.

Mangel på søppelsortering

Når det kommer til sortering av søppel er systemet svært dårlig i Antananarivo. For eksempel er søppelkasser en vanlig installasjon i og utenfor byene i Norge. I Tana finnes det lite av dette, og det er dermed lettere å hive søppelet på gaten. Det som er bra er at det er offentlige ansatte som feier søppel langs veiene.

-Mange folk mener de som feier ikke vil ha jobb hvis de ikke hiver søppel langs veien, og dermed tenker de at de gjør en god gjerning hvis de hiver.

Dette er tullete synes Miranto. Husholdningsavfall er også et område jeg har lagt merke til og som jeg må forholde meg til hver dag. Alt av matavfall, restavfall, plast og papir går i samme søppel. Om en velger å sortere det vil det til slutt ende i samme haug. Jeg var nysgjerrig på hva som skjer med søppelet når det er kastet i søppeldunken og spurte Miranto om dette: -Etter at du har hevet søppelen hjemme blir det fraktet til dynga og til slutt blir det hentet av lastebiler som kjører det til en plass hvor det brennes. Det er ikke noe resirkuleringssystem.  Videre forteller hun at fordi hun bor for langt unna byen må hun brenne søppelen selv, og ofte tar det lang tid før kommunene tømmer søppelen i byen og derfor blir mye liggende rundt. Avfallet må på en eller annen måte håndteres, og uten noen annen for systematisk tømming og sortering har de valgt å brenne det.

Gjenbruk

Gjenbruk er veldig viktig på Madagaskar. Gasserne utnytter det de har og tar vare på det så lenge som mulig. For eksempel bruker barn plastikk avfall og diverse til å lage drager og fotballer til å leke med. Blikkbokser blir brukt om igjen til å bla. måle opp ris eller andre matvarer. Store deler av klærne som selges er brukt, og blir importert fra ulike deler av verden. Noe som er veldig fint er at omtrent alle her bruker handlekurv på markedet. Det er håndlagede solide kurver laget av plast eller strå som de bruker på handletur, og som er veldig holdbare. Den er praktisk, og frukt og grønnsaker kan legges rett i kurven uten pose. All mat på markedet er i løsvekt uten plastemballasje og dermed kan man handle helt plastfritt på markedet. Riktig nok får man ofte tilbud om å kjøpe pose, men da kan man jo bare takke nei. Langs veiene og gatene er det små restauranter/cafeer eller boder som selger varm mat. Her er det ikke take away med engangs tallerkener og bestikk som gjelder, men folk spiser maten sin der de er og leverer tilbake det de har brukt. Slik unngår de at engangs bestikk blir liggende rundt. Jeg har faktisk ikke sett noe til det her.

Noe å lære?

-Mange ser ikke på den globale oppvarmingen som sitt problem, og tenker at det har ikke noe med dem å gjøre. De ser ikke at deres handlinger kan ha innvirkning globalt.

Dette sier Miranto om folk på Madagaskar. Og ja gasserne trenger nok kunnskap om hva som fører til global oppvarming og klimaendringer både i deres eget land og utenfor, men vi nordmenn må også ta et ansvar. Selv om vi er gode på resirkulering og håndtering av søppel må vi også gjøre endringer i livene våre. Når det gjelder gjenbruk har nok mange nordmenn noe å lære. Det er ingen hemmelighet at nordmenn har et stort forbruk og ligger i verdenstoppen på dette. Vi kan bli bedre på å utnytte det vi har enda mer og ikke kjøpe nytt så fort noe er litt ødelagt. Jeg tenker at økonomi spiller en rolle her. Nordmenn har god råd og har dermed ikke så mange begrensninger, og slik har Norge blitt et bruk og kast samfunn. Det er enklere å kjøpe nytt enn å reparere. Vår livsstil er ikke bærekraftig, og det er dessverre slik at dette går utover de fattigste landene. Det er lett å tenke at nordmenn gjør alt riktig, men vi har noe å lære.

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp