Brunos tro
Litt over en måned har gått her i Crato, Brazil, tiden flyr, og jeg har lært masse av kirkemiljøet og vertsfamilien min her.
En av de jeg er blitt godt kjent med og lært mye om tro av, er Bruno. Han er vertsfaren min her i Muriti, og vi bor under samme tak. Han jobber nå som prest og rehabiliteringsveileder i Leao da Juda, som er ett rehabiliteringssenter for narkotikamisbrukere i Juazeiro do Norte. Bruno har lært meg mye om tro, og hva troen hans har hjulpet han gjennom.
Bruno vokste opp i Fortaleza, en fattig storby ved kysten av nord-øst brasil. Faren forlot familien hans når han var ung, og moren måtte jobbe mye for å holde familien i live. Mye av fritiden hans endte opp på gatene i favelaen der, og med ett behov for tilknytning og medlidenhet, endte han opp i gjengmiljøet der. Miljøet han befant seg i var preget av kriminalitet, hærverk og narkotika.
Moren hans hjalp han ut av situasjonen han fant seg i, eller tvang han på rehabitering på Leao da Juda. Veien var vanskelig, men det var lys i enden av tunellen, sier Bruno. Det lyset var en fremtid. Gjennom behandlingen han fikk på Leao da Juda fikk han mulighet til å involvere seg i det lille lutherske kirkesamfunnet. Han ble glad i dette fellesskapet og håpet for egen fremtid vokste. Bruno fikk ikke bare motivasjon, han fikk ambisjoner og viljestyrke til å arbeide for å bli prest.
I dag kan vi se ha i kirken hver søndag ved prekestolen, der ber han for at andre skal få samme hjelp som han. At andre skal bli kjent med Gud. Han er ikke utdannet prest helt enda, men jobber med saken. Han har fått avtalt at han blir presten i Muriti Lutheranske Kirke, etter forgjengeren Romilto flytter sørover. Om ikke så lenge skal ha også ta førerkortet. Ting forandrer seg mot lyset, og Bruno inkluderer evig takknemlighet inn i bønnene hans.
Jesus er livets vei sier han, og han holder fast på at han ikke hadde klart å gått så langt uten kristendommen, det har vært lyset hans. Likevel, sier han at livet ikke blir lett, selv om man er kristen. Å tro betyr ikke ett lettvint liv. Alt blir ikke perfekt, det er alltid tunge dager sier Bruno. Men gjennom de tunge dagene, har det vært viktig for ham å ha noen til å hjelpe til å kjempe på hans side, noen til å løfte ham opp.