Min tid i Brasil!
Jeg fikk delta på en rekke oppdrag som gjorde at jeg fikk mange nye venner. Gjennom dette fikk jeg delt erfaring, lært bort min tro, lært bort litt om Norge og hvor viktig det er å snakke engelsk. Jeg ble godt tatt imot i menigheten, og jeg ble invitert på mye besøk, som ga meg god mat og nye relasjoner. Slik så jeg hvor viktig det er å være sammen i hverdagen for de som bor i Panambi, altså å dele tiden i hverdagen.
Kontaktpersonen min og hans kone gikk på Hald for ti år siden, og derfor var det lett å snakke om kultur og forskjeller siden de allerede hadde så mye erfaring. De og barna deres ble en type bonusfamilie for meg, noe jeg syns var veldig hyggelig. De husket til og med litt norsk! Jeg satt veldig pris på at de valgte å bruke så mye tid sammen med meg, og passe på at jeg hadde det bra!
Noen av oppgavene jeg fikk var å jobbe på et barnehjem to ganger i uken og tale på et rehabiliteringssenter. Det lærte meg mye om utfordringer familier kan ha i Brasil, og hvor viktig troen er å holde fast i. Noen av barna er alene med søsken hos andre familiemedlemmer, og noen er voksne som har mistet familiene sine, på grunn av alkohol. Det var veldig interessant å se på disse to sidene av familiene, om hva som er utfordringer fra de forskjellige parter. Jeg er veldig glad for at dette var noe jeg fikk se og være en del av. Jeg hadde også mye presentasjoner på skoler, hvor jeg pratet om Norge, og hvor viktig engelsk er i den globale verden vi lever i dag. Jeg svarte på masse spørsmål, og fikk et inntrykk av hva folk i Panambi tenkte om Europa og Norge. Jeg innså også etter hvert hvor viktig det var å møte opp og lage en type relasjon til alle jeg var sammen med, gjøre ting personlig og vise at at jeg delte min tid med dem. Jeg kjente veldig på at det var noe de satt mye pris på.
En tidligere Haldstudent hadde satt opp engelskgruppe i kirken, så mange møtte opp for å trene og opprettholde sin muntlige engelsk. De lærer ikke så mye engelsk på skolen i Panambi, så det var mange som fikk mye ut av gruppen. Gruppen gikk i det meste i prat og spill, men det var gøy å se hvor mye det hjalp selv om det bare var gøy og prat og ikke så mye fokus på at det skulle være så effektivt.
I kirken var det mye å ta del i, både ungdomsgrupper, gudstjenester og leir. Jeg likte veldig godt å være sammen med menigheten, og fikk mange vennskap både på leir og samlinger med menigheten. For min del var det lettere å kommunisere i Brasil ettersom jeg snakker spansk, og min fars kultur ikke er så alt for forskjellig fra den i Panambi. Det gjorde det også lettere for de og bli kjent med meg og meg å bli kjent med dem. Selv om tiden jeg hadde i Panambi var veldig kort, fikk jeg likevel tid nok til å bygge gode relasjoner og vennskap, siden det å bruke tid sammen er så stor del av deres kultur.
Jeg hadde en vertsfamilie, og den eneste som snakket engelsk var vertssøsteren min Jessica som gikk på Hald i fjor. Selv om jeg hadde mye oppdrag og litt av hvert å gjøre, fikk jeg delt mye tid med familien også. Av og til hadde Jessica mye å gjøre, så ofte lagde jeg mat med vertsmoren min og spilte masse kort med vertsfar, og lærte mye som jeg skal ta med meg hjem til Norge også hvor viktig det er at familien prioriterer tid sammen.
Da jeg plutselig måtte reise, holdt vertsfamilien en stor avskjedsfest hvor hele menigheten kom. Det var så hyggelig at alle sammen tok seg tid til å komme selv om de bare hadde kjent meg i en måned! Jeg syns det er fint å se hvor mye krefter menneskene i Panambi bruker på å ha tid med hverandre, og jeg følte jeg hadde god energi rundt meg hele tiden. Jeg er veldig glad for å kunne få en ekstra måned i Brasil, og jeg tar med meg de gode vennskapene og erfaringen derfra videre i livet.