.png)
I Kamerun danser de julebukk
Magadji Thomas leder misjonsarbeidet i Mali og er misjonær blant fulanifolket, hvor de aller fleste er muslimer. Han er prestesønn og vokste opp i landsbyen Tagboum i Kamerun. Her får du høre om hvordan han feirer jul i Mali, og under videoen forteller han om sin barndoms jul i Kamerun - hvordan de danset julebukk fra hjem til hjem!
Min barndoms jul
av Magadji Thomas
I oppveksten min var julen årets store høydepunkt. Det var en fantastisk fest for familien og menigheten.
Vi begynte å forberede jula allerede i begynnelsen av november. Da samlet de kristne seg i kirken for å øve inn nye julesanger. Vi hadde flere veldig gode sangere i landsbyen vår. Det står i Salmenes bok at man skal lage nye sanger, og det gjorde vi hver førjulstid.
Etter hvert som vi lærte oss sangene, begynte vi å «danse jul». Det var det morsomste vi visste. Vi danset fra hus til hus, alle som bodde i landsbyen skulle få besøk. På hver eneste gårdsplass stoppet vi opp med dans og sang i ti – tjue minutter. Alle steder ventet de på oss, og alle steder fikk vi noe å drikke eller spise. Både unge og voksne var med på denne danserunden, vi kunne holde på fra sju og helt til klokka elleve om kvelden.
Når vi hadde vært hos alle i vår landsby begynte vi å dra til landsbyene rundt. Vi besøkte landsbyer i mange kilometers omkrets – vi kunne dra så langt som tre mil.
Den siste uka før jul brukte vi på å vaske og pynte kirka ilandsbyen vår. Vi feide gårdsplassen grundig. Så laget vi girlandere vi kunne pynte med. Vi som var prestefamilie, måtte rydde og rengjøre ekstra godt hjemme også. Mange fra menighetene i de andre landsbyene kom til oss for å avslutte festen etter gudstjenesten første juledag. Vi måtte lage veldig mye mat, for at det skulle bli nok til alle som kom. Moren vår fikk både sønnene og døtrene til å jobbe hjemme. Jeg lærte alt av husarbeid og matlaging selv om jeg var gutt. Mamma pleide å si at så sant du har ti fingre må du bruke dem. Hun var en svært raus person som alltid delte alt hun hadde.
Første juledag kom landsby sjefen som var muslim med følge og satte seg utenfor kirken for å overvære gudstjenesten. Der satte vi fram benker og matter, og de satte seg ned og hørte på alt som ble sagt inne i kirken. Noen av muslimene kom inn i kirken for å gi kollekt. Når gudstjenesten var ferdig, bar vi fram mat til de muslimske gjestene.
Min far og de eldste gjorde det samme på de muslimske festene, for eksempel når Ramadan var slutt. Da gikk de til muslimenes bønnested for å overbringe fredshilsener.
Når jeg tenker på barndommen min vil jeg si at det var en kjærlighetsskole. Jeg ble lært opp til gjestfrihet og til å ta imot mennesker.
Synes du det er interessant å få glimt fra misjonærene og arbeidet til NMS? Meld deg opp til GRATIS abonnement på NMS sitt magasin MT. Det vil lande i postkassen din seks ganger i året, fullstappet med spennende historier og nyheter. Send sms "NMS MT" til 2002 for å melde deg opp.
PS: Takk til alle som deltok i quizen - hvem er du når jula ringer inn? Den heldige vinneren av en håndlaget perleengel fra Thailand er er kontaktet på telefon. Gratulerer, du får gaven tilsendt i posten!