Hjelp fra naboene!

Konflikten mellom folkegruppene oromo og gumuz er gammel. Gjennom århundrer har gumuz-folket blitt utnyttet og diskriminert av høylandsfolk som flyttet til lavlandet, hjemlandet til gumuz, på let etter god jord for landbruket. Kampen om jord og andre ressurser skapte konflikter. Under den siste regjeringen var det på en måte lokk på disse konfliktene, men de ble ikke løst. Med den nye statsministeren som har åpnet for mer demokrati og frihet, har konflikten blusset opp igjen. Noen personer fra begge folkegruppene ble voldelige og det skjedde drap på begge sider. Dessverre er informasjonen av og til ensidig alt etter hvem man snakker med, og nyhetene forteller bare om drepte på den ene siden. Det er mye fokus på lidelsene som påføres høylandsfolk, men ikke om gamle sår blant gumuz som aldri har fått lov til å leges.

Ikke alle lar seg smitte av denne voldsspiralen! Mange vil helst ha fred og er ikke enige med opprørsmakerne. Det finnes gode eksempler av hjelp og støtte på tvers av folkegruppene, som i tilfellet av Dinsiri og familien hennes.

Dinsiri fikk opplæring som kvinneambassadør i 2017 og har besøkt mange gravide kvinner i nabolaget

Dinsiri er oromo og fikk opplæring gjennom Safe Motherhood-prosjektet. Hun er en av de 40 kvinneambassadørene som besøker gravide for å overbevise dem om at det er best å føde ved en helsestasjon. Da militante gumuz kom for å angripe henne og familien hennes, var det nettopp gumuz-naboene som hjalp dem. De beskyttet og gjemte dem i husene sine i en uke. I opprøret ble mange hus til innflyttede høylandsfolk brent ned, også huset til Dinsiri. Da den militante gruppen hørte at det fremdeles fantes høylandsfolk gjemt av sine gumuz-naboer, ble det strid og uenighet i gruppen. Dinsiri og familien måtte rømme til skogen, hvor de fikk mat fra naboene sine. Men med små barn og gamle folk var det vanskelig å leve i skogen over lengre tid, så de bestemte seg til å dra tilbake til høylandet. Det var for farlig å gjøre det om dagen, så de måtte dra om natten og lever nå trygt i høylandet.

Konflikten har også medført at det over en lengre periode var umulig å reise fra høylandet til lavlandet – eller omvendt. Begge folkegruppene kunne risikere å bli angrepet. Den offentlige busstransporten ble innstilt. Sakte har situasjonen blitt litt bedre, busstransporten har delvis startet, men fremdeles kvier folk seg for å reise.

Be gjerne for fred og forsoning mellom folkegruppene og at de igjen kan leve fredelig side om side!

Foto: Klaus-Christian Küspert og Desalegn Asefa