Nynorsk
Bokmål
Navn på ressurs:
Sammen som kirke 2025 Etiopia - tekst om landet
Ressurser til din menighet
.svg)
Etiopia
Klikk på høyre museknapp og velg last ned for å laste ned bildet.
Kvinner fortjener å bli hørt! Og verden trenger at kvinner bidrar. Da er det også viktig at kvinner får lære og at de får handlingsrom. I Etiopia er dette noe av det viktigste vi kan være med på akkurat nå.
Her skal du få møte to kvinner som har forandret både seg selv, familien sin og lokalsamfunnet de er en del av: Tsehay som er blitt en fredsleder og Alemitu som ikke lenger lever i utenforskap.
Tsehays historie:
Tradisjonelt har ikke kvinner mye de skulle sagt i samfunnet i Etiopia. Men kirken har oppdaget at kvinner faktisk kan få til mye, og noen ganger mer enn menn, for eksempel når det gjelder å skape fred. Og akkurat det er ekstra viktig i Etiopia, der voldelige konflikter mellom etniske og religiøse grupper nærmest står i kø. Kirken har derfor begynt å utdanne kvinner i «fredsledelse».
Da Tsehay var barn flyttet foreldrene hennes fra hverandre, og faren forlot dem. Hun så hvor hardt moren hennes strevde for å forsørge barna. Fjorten år gammel bestemte hun seg for å prøve å ordne opp. Hun gikk til fots til den nye byen faren hennes hadde slått seg ned i, fant fram til huset hans og banket på døra. Faren ble ganske sjokkert over å se henne på dørstokken sin, det var flere år siden de hadde sett hverandre sist. Men han lyttet da Tsehay fortalte om det strevsomme livet de levde uten ham. «Det var galt det jeg gjorde», kommenterte han så. «Men jeg har aldri sluttet å være glad i dere.» Tsehay tok sjansen på å invitere faren med hjem til moren, selv om hun var spent på morens reaksjon. Heldigvis ble hun ikke sint. Hun tok imot mannen sin med vaktsom vennlighet, og sakte, men sikkert ble relasjonen gjenopprettet.
Naboene og de andre som bodde i landsbyen så hva Tsehay hadde gjort og ble imponerte. Slik gikk det til at Tsehay ble valgt som landsbyens utsending til kurset om fredsledelse. Der fikk hun lære enda mer om hvordan man skaper fred og forsoning. Nå er hun blitt en sterk drivkraft for fred i sin landsby. Hun har organisert dialogmøter om konfliktløsning og fredsbygging, og lærer opp kvinner til å være aktive når konflikter skal løses. Hennes egen historie er et sterkt vitnesbyrd om at en utstrakt hånd kan lege sår og skape enhet.
Alemitus historie:
De siste 15 årene har det skjedd en stor endring for mao-folkene i Vest-Etiopia. Tidligere var det sjelden at mao-barn gikk på skole. De seks mao-språkene var ikke utviklet som skriftsspråk, og det var forbudt å bruke mao-språkene offentlig. Mao-folkene levde i stor fattigdom og hadde liten kontakt med storsamfunnet. Nesten ingen var kristne.
Kirken i Etiopia og SIL (en organisasjon som jobber med språkarbeid og bibeloversettelse i mange land) har gitt mao-folkene en ny virkelighet, og det har vi vært med og støtte. Språket har blitt dokumentert, det er blitt laget ordbøker og bøker med korte bibelfortellinger. Barn og ungdommer har fått stipend til grunnskole, videregående skole og høyskole. Neste år vil den første mao-jenta fullføre videregående. To unge menn er ferdig med en treåring teologisk utdanning. Det har også blitt dannet menigheter blant mao-folkene, som bruker mao som gudstjenestespråk.
Slik får mennesker en helt ny hverdag, med håp, verdighet og muligheter.
Livet til Alemitu Aja forandret seg totalt da hun lærte å lese og skrive. Hun forteller:
«Før dette kurset kunne jeg verken lese, skrive eller regne. Jeg har aldri fått muligheten til å gå på skole. Derfor kunne jeg heller ikke hjelpe barna mine med deres skolearbeid, jeg klarte ikke bruke mobiltelefon og det var vanskelig for meg å selge eller kjøpe varer på markedet.
Men så startet det et lese- og skriveopplæringskurs på mitt språk i landsbyen vår. Jeg ble med og nå kan jeg lese og skrive, jeg kan telle og regne. Jeg kan bruke mobiltelefon og jeg blir ikke lenger lurt når jeg handler på markedet. Dessuten kan jeg hjelpe barna mine bedre, og gjøre det lettere for dem å fortsette på skolen!»
GIVERAPPELL (til bruk for eksempel i en digital innsamling eller i en kollekttale):
I Etiopia får vi være med på å gi kvinner plass i samfunnet. Kvinner får lære og lese og skrive. Kvinner får bli fredsledere i sine lokalsamfunn. Både de enkelte familiene og hele lokalsamfunnet får et bedre liv. Sammen med kirken i Etiopia kan vi gi håp, verdighet og framtid til Etiopias modige kvinner. Tusen takk for din gave!
Kort tekst til opplesning under kunngjøringene:
Etiopia er et land med mange folkegrupper. De siste årene har konfliktene og spenningene mellom de ulike folkegruppene forverret seg. Det er også konflikter mellom kristne og muslimer. Uroligheter og krigshandlinger over store deler av landet driver mennesker på flukt og gjør livet vanskelig.
Kirken er en viktig aktør som kan være med på å skape fred. Vår menighet støtter et prosjekt som utruster kvinner til å bli fredsforkjempere i sine lokalsamfunn. Ofte kan nettopp kvinnene spille en nøkkelrolle i viktig freds- og forsoningsarbeid, både i etniske og religiøse konflikter.
Vår menighet er også med på arbeid blant de diskriminerte gumuz og mao-folkene i Vest-Etiopia. Vi får være med på å produsere skolemateriell og gi videreutdanning til barneskolelærere. Det tilbys også lese- og skriveopplæring for voksne kvinner. Stadig oftere brukes språkene gumuz og mao i kirken.
Sammen med SIL, som er NMS sin partner i språkarbeidet i Etiopia, har vi vært med på å kurse over tusen lærere. 240 000 barn har fått morsmålsopplæring. Mer enn 20 000 skolebøker har blitt distribuert.
En kvinne som heter Alemitu sier dette om hva det betydde for henne å lære og lese og skrive:
«Før jeg fikk være med på dette kurset kunne jeg verken lese, skrive eller regne. Jeg har aldri fått muligheten til å gå på skole. Derfor kunne jeg heller ikke hjelpe barna mine med deres skolearbeid, jeg klarte ikke bruke mobiltelefon og det var vanskelig for meg å selge eller kjøpe varer på markedet. Men så startet det et lese- og skriveopplæringskurs på mitt språk i landsbyen vår. Jeg ble med og nå kan jeg lese og skrive, jeg kan telle og regne. Jeg kan bruke mobiltelefon og jeg blir ikke lenger lurt når jeg handler på markedet. Dessuten kan jeg hjelpe barna mine bedre, og gjøre det lettere for dem å fortsette på skolen!»
Sammen med kirken i Etiopia får vår menighet være med på å gi håp, verdighet og framtid til Etiopias modige kvinner. Tusen takk for din gave!
Bønneemner:
SAMMEN SOM KIRKE I HELE VERDEN – med alle generasjoner
Her er noen tips hvis aksjonen Sammen som kirke i hele verden skal markeres på en familiegudstjeneste eller på en annen samling der barn er til stede: