Ti år med Saku menighet

‍

Saku menighet er blitt 10 år – og det er virkelig god grunn til å feire! Menigheten har vokst fra 12 medlemmer til over 200. Det er mange barnefamilier som er med, og det er alltid barn på søndagsskole!

‍

Morsom bursdagsfest for barna

‍

Da vi skulle feire menighetens bursdag, var det naturlig å ha noe opplegg for barna. Festdagen startet med en liten dokke-dialog i kirkerommet for de voksne og barna. Deretter gikk vi ned i  kjelleren med barna og laget morsomme bursdags-briller av papir. Etterpå hadde vi mange morsomme bursdagsleker bl.a. med ballonger. Det var mange barn som kom, og vi hadde det moro! Så kunne vi samles med de voksne igjen og spise god bursdagsmat!

‍

Overnatting i kirka

‍

Siden det går en del barn i kirka, prøvde vi også en annen ny ting: overnatting i Saku kirka for skolebarna! En idestorming med søndagsskolelærere i fjor sommer endte med en plan for et overnattingsarrangement for barn . Det er kanskje et kjent arrangement med Lys Våken for norske barn. Men her i Estland var det uhørt. Vi inviterte alle barn fra menigheten som er 7 år og eldre. Til slutt ble vi 9 barn og 3 ledere.

‍

Vi ble kjent med hverandre, sang og lekte sammen. Barna laget selv pizza på tortillabunn, med valgfritt pålegg. Deretter så vi en fin film som handlet om vennskap og meningen med livet. Barna fikk popkorn og iskrem. Etter kveldsbønn ble det legging, og det gikk helt fint og barna var greie 🙂

‍

Neste morgen etter frokost hadde vi en liten kirkevandring – barna måtte løpe rundt i kirka og finne diverse ting og telle vinduer og dører. Da foreldre skulle hente barna, var det noen som ikke ville hjem – det ble uttrykt et ønske om et slikt arrangement hver skoleferie.

‍

Vi er takknemlige for alle barna som kommer til kirka! Takk for at dere er med i bønn!

‍

(Av misjonær Ave Mølster)

‍

Takker Gud for Saku kirke

‍

Gerli Guutmann kommer fra en ateistisk familie. Her er hennes vitnesbyrd:

‍

Som barn tenkte jeg mye på Gud, uten at jeg vet hvor disse tankene kom fra. Kanskje det var noe jeg hadde sett på TV eller hørt et eller annet sted? Jeg husker at jeg pleide å be for kjæledyrene mine, kattene og hundene mine. Gud var i tankene mine. Men så skjøv jeg det bort da jeg ble eldre.

‍

Når det gjelder hvordan jeg kom til tro og begynte å komme hit til Saku menighet, så var det egentlig på grunn av naboene mine. De begynte å gå i kirken her. Da jeg oppdaget det spurte jeg om å få bli med dem. Jeg inviterte meg selv, og her er jeg.

‍

Takket være naboene mine begynte jeg å gå i kirken, men det som dro meg hit var noe mye dypere. Samtidig med at jeg ble gravid med tvillinger fikk barnet til søsteren min leukemi. Og da tvillingene ble født fikk faren min kreft, og vi mistet ham.

‍

Barnet til søsteren min ble friskt, men dette påvirket meg veldig, og ubevisst var det som om jeg begynte å lete etter noe. Jeg tror Gud sendte meg de naboene.

‍

Jeg går i kirken nesten hver søndag og er sjelden borte. Det er så fine mennesker her, med varme hjerter. Det er et annerledes miljø – beroligende på en måte.

‍

I begynnelsen må jeg innrømme at jeg var litt redd. Jeg visste ikke hva som foregikk i kirken og hvordan jeg skulle oppføre meg. Men jeg begynte å gå dit oftere, og nå er det blitt helt naturlig for meg. Det er en glede å komme hit – det er som mitt andre hjem.

‍

Jeg er veldig takknemlig for at denne kirken ble bygget i Saku og at jeg fikk begynne å gå her. Det er et veldig fint sted. Det er fantastisk å være her og være nær Gud.