Meny

Sendt sammen – skråblikk på NMS i fortid, nåtid og framtid

Last ned
"Det er vesentlig at NMS skiller mellom mål og middel. En misjonær, et arbeid, et bygg og en aktivitet er aldri et mål i seg selv. Målet er at Guds rike skal vokse ved at det vokser frem levende menigheter over hele jorden."
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Dette er en artikkelserie i anledning NMS sitt 175-årsjubileum. Vil du lese flere artikler? Gå inn her.

Det som står i disse artiklene representerer ikke nødvendigvis NMS sin mening. Vi har invitert skribenter fra mange ulike sammenhenger til å dele sine synspunkt og refleksjoner med oss.

Av Jeffrey Huseby – generalsekretær i NMS

I NMS I FORTIDEN/STARTEN

Det Norske Misjonsselskap ble stiftet i 1842 i Stavanger. De som stiftet NMS var høyst forskjellige mennesker fra ulike kristne tradisjoner. Det var haugianere, prester og representanter fra brødrevennene. Oversatt til vår tid var det med andre ord forretningsfolk med bakgrunn fra den haugianske legmannsbevegelsen, lutherske menighetsprester og  fromme, Jesus-elskende personer, kanskje litt pentekostale i sin spiritualitet. Men de hadde et felles brennende ønske om at mennesker som ikke hadde hørt om Jesus Kristus, skulle komme til tro på ham – eller som det står i stiftelsesdokumentet – de ville «bringe evangeliets lys til dem som sitter i mørket».

Med et slikt utsagn, kan man fristes til å tro at det bare var utbredelsen av kristen tro som sto i hodet på de første misjonærene. Det var det ikke. Misjonærene var også opptatt av helse og utdannelse. Overraskende nok var de ikke like opptatt av diakoni og utvikling som vi er i dag. Dette skyldtes antakelig at kirkens diakonale virksomhet ikke ble vektlagt på samme måte den gang, i hvert fall ikke med ord. Men det spilte også en rolle at det økonomiske og materielle skillet mellom Norge og Afrika var mye mindre enn i dag. På den tiden var Norge et fattig land, og befolkningen i Afrika klarte seg rimelig bra ut fra deres målestokk med det de høstet av naturens spiskammer.

Foreninger

De som utgjorde stiftelsesmøtet til NMS var i alt 184 utsendinger fra 65 misjonsforeninger samt uavhengige delegater – alle menn. Disse foreningene utgjorde starten på det som etter hvert ble en folkebevegelse. Formålet til foreningene var å skaffe nødvendige inntekter for å kunne sende ut misjonærer. Disse skulle utstyres med det de trengte for å klare seg på egenhånd i et fremmed land langt, langt hjemmefra. De tenkte seg en tjeneste livet ut. Det kommer blant annet til uttrykk ved at noen pakket sakene i kistene de skulle begraves i. De  regnet ikke med å komme tilbake til hjemlandet.

NMS ble tuftet på foreningene. Mannsforeningene utgjorde på det meste om lag 1000 foreninger rundt om i landet. Men det tok ikke langt tid før kvinnene gjorde  seg gjeldende. I 1870 var der like mange kvinneforeninger som mannsforeninger, og i 1900 var der tre ganger så mange kvinneforeninger som mannsforeninger. Høydepunktet for foreningsaktiviteten var på 1950-tallet med nærmere 5000 foreninger på landsbasis. Det sies at der var minst en NMS-kvinneforening i alle landets skolekretser, og på det meste sto kvinneforeningene for tre fjerdedeler av inntektene i NMS.

Der var to typer foreninger; bønneforeninger og arbeidsforeninger. På samlingene var det vanlig å høre nytt fra misjonsarbeidet med høytlesning fra Norsk Misjonstidende, andakt og bønn for arbeidet. I arbeidsforeningene drev man i tillegg med inntektsbringende aktiviteter. Det var i denne sammenheng basar-konseptet ble oppfunnet. Ved å lodde ut selvprodusert håndarbeid, grønnsaker, frukt, fisk og kjøtt, fikk man inn penger til arbeidet.

Den store andelen kvinneforeninger gjorde at kvinnene alltid har hatt en sterk posisjon i NMS. Det kan også se ut som om kvinnene brukte sin betydning som brekkstang for å få innpass i NMS sine styrer og råd. I 1904 fikk de stemmerett på generalforsamlingen – hele 13 år før kvinnene fikk alminnelig stemmerett til Stortingsvalget.

Sende misjonærer

En av årsakene til at NMS ble stiftet, er at der tidlig meldte seg kandidater til misjonærtjeneste. Den første var hattemakerlærling Tobias Udland. I årenes løp har NMS sendt ut flere tusen misjonærer. I de første grunnreglene sto det at formålet for NMS var «at virke til Guds Riges Udbredelse fornemmelig blant Hedningerne, ved Dannelse, Udsendelse og Underholdning af Missionærer og disses Medhjælpere». NMS var med andre ord en misjonærutsendende misjonsorganisasjon som skulle utbre Guds rike og lære nye opp i kristen tro.

Det er verd å merke seg at misjonærene ikke bare forkynte evangeliet. De etablerte skoler og helseinstitusjoner. Flere steder var misjonærene sterkt medvirkende til å etablere skriftspråk og samle lokal historie. Det hevdes at det i brevene som misjonærene sendte hjem, er lite som tyder på at de så ned på lokalbefolkningen eller hadde rasistiske holdninger. Tvert imot tyder de tilgjengelige kilder på at afrikanerne ble ansett som likeverdige, selv om den europeiske kulturen ble betraktet som høyere.

Misjonsskole

Helt fra stiftelsesdagen la man vekt på viktigheten av teologisk utdannelse. Allerede til stiftelsesmøtet ble det tatt med forslag til statutter for å opprette en misjonærskole. Dette ble det ikke enighet om på stiftelsesmøtet, men allerede på den første ordinære generalforsamlingen i 1843, ble Misjonsskolen stiftet. Misjonsskolen var den tredje utdanningsinstitusjon for høyere utdanning i Norge etter Krigsskolen og Universitetet i Oslo. Dette tyder på at NMS sine stiftere svært tidlig la vekt på teologisk utdannelse på et akademisk nivå.

Det var den første institusjonen i Norge for høyere utdanning som slapp til studenter fra lavere samfunnslag i Norge. Dessuten var den først ute med å åpne sine studier for utenlandske studenter. Man mente at teologisk utdanning var viktig – i første omgang for misjonærene og i neste omgang for de nasjonale kirkene som NMS var med på å etablere rundt om i verden. Misjonsskolen fikk etter hvert navnet Misjonshøgskolen.

NMS har helt siden begynnelsen hatt et nært forhold til Den norske kirke: Prester var med å stifte NMS, man rekrutterte prester til misjonærtjeneste og Misjonsskolen/Misjonshøgskolen har utdannet teologer til tjeneste i Den norske kirke. Gjennom hele NMS’ historie har prester, misjonærer og andre  gått inn og ut av NMS og Den norske kirke. Svært mange av dem som er aktive i NMS eller som har vært ansatt, er medlem av Den norske kirke og er aktiv i dens lokalmenigheter.

II NMS I NÅTIDEN

Det mest iøynefallende anliggende fra starten gjelder fortsatt. NMS er fortsatt en evangeliserende og misjonal misjonsorganisasjon. Det er fortsatt viktig for organisasjonen at Guds rike skal vokse. Dette innebærer at nye mennesker utfordres til tro. Gjennom å støtte nasjonale kirker og å utruste menighetene, når NMS mennesker som er uberørt av kristen tro, med evangeliet. Den kristne tro sin utbredelse er fortsatt sentral i NMS sitt misjonsoppdrag.

NMS prioriterer også i vår tid undervisning og opplæring i kristen tro og teologi på alle nivåer – fra bibelskoler til doktorgradsprogrammer. NMS utdanner ikke lenger et stort antall misjonsprester til tjeneste i samarbeidskirkene, men støtter lekmannsopplæring, bibelskoler og presteseminarer. VID Misjonshøgskolen er fortsatt et redskap til å utdanne teologer på Master og PhD nivå. Dels ved at studenter fra samarbeidskirkene studerer ved Misjonshøgskolen og dels ved å undervisere på presteseminarer rundt om i verden.

Den kristne kirkens diakonale oppdrag blir langt tydeligere vektlagt i de senere årtier. Ettersom kløften mellom fattige og rike øker, er det helt naturlig at dette påvirker NMS’ arbeid. I dag prioriterer NMS diakoni og utviklingshjelp, særlig i land med stor fattigdom. Globale og lokale forhold, som f. eks. fremveksten av korrupsjon, gjør det svært vanskelig for fattige mennesker å komme seg opp og ut av sin fattigdom. Gjennom konseptet ”Use Your Talents” utløser NMS ressurser som finnes i lokalmenighetene. NMS har også overført ansvaret for skoler og helseinstitusjoner til de nasjonale kirkene. Der støtte til disse skolene  blir videreført, handler det om skoler for underpriviligerte og særlig sårbare grupper, som f. eks blinde og døve.

Det andre området der NMS sitt arbeid har endret seg, er satsingen på lederopplæring og organisasjonsutvikling. Dette er nytt i forhold til i NMS sin pionertid. Årsaken er åpenbar. I pionertiden var der ikke etablert nasjonale kirker. Selv om målet for NMS helt fra begynnelsen var å bygge selvstendige kirker, har bevisstheten om hvordan dette skal gjøres, og behovet for konkret medarbeiderskap for å utvikle lokalt lederskap og gode organisasjonsstrukturer vokst. Dette har etter hvert ført til opprettelsen av et eget program for ledelse og organisasjonsbygging. Målet er å styrke kirkenes selvstendighet. Behovet for slik kompetanse er høyst reell.  Kapasitetsbygging innen administrasjon, økonomi, eiendomsforvaltning, ledelse og organisasjonsbygging er mange steder etterspurt, og det er stort behov for samarbeid og støtte til denne typen arbeid.

Nye tidsperspektiv og arbeidsformer

NMS er i vår tid i mindre grad enn før en misjonærutsendende organisasjon og arbeider i stedet gjennom samarbeidspartnerne. Noen synes å beklage en slik utvikling, men den er likevel ønsket. For NMS er det en målsetting at kirkene skal bli selvstendige og bærekraftige slik at de deltar i Guds misjon på selvstendig grunnlag.

Dette faller sammen med en annen utvikling: norske misjonærer har ikke nødvendigvis et livslangt perspektiv på tjenesten lenger. Tvert imot har man i våre dager ofte et perspektiv på bare to til fire år. Dette er selvsagt en utfordring for en misjonsorganisasjon som har hatt det som sin arbeidsform å ha misjonærer som lærer språk og kultur å kjenne og som bruker denne kunnskapen i flere år, og det krever at man tenker annerledes om misjonærtjenesten og rollen misjonærene skal ha i arbeidet.

På hjemlige trakter har der også skjedd en god del endringer. Det tradisjonelle foreningsarbeidet er i dag en fjerdedel så stort som i sine glansdager. Dette speiler en generell svekking av organisasjonssamfunnet. De siste to tiårene har imidlertid fremveksten av NMS sine gjenbruksbutikker kompensert for noe av nedgangen i inntektene. Gjenbruksbutikkene engasjerer mange frivillige medarbeidere på samme måte som foreningene gjorde det. Et bonus med fremveksten av gjenbruksbutikkene er at de i tillegg øker NMS sin synlighet i bygd og by.

Likevel må vi konstatere at gaveinntektene ikke har økt i takt med prisstigningen og inflasjonen. Årsakene er nok flere. Norge har blitt mer sekularisert samtidig som konkurransen om folks giverglede har eksplodert med fremveksten av nasjonale og internasjonale misjons- og bistandsaktører. Motivet for misjon har også endret seg ved at det er lettere å samle inn til diakonale prosjekter, fremfor evangeliserende og menighetsbyggende prosjekter.

I vårt arbeid blir vi også påvirket av overordnede endringer som finner sted: Verden har blitt mindre og globaliseringen påvirker oss alle. Små og store nyheter blir spredt verden rund på kort tid. Dette fører til en økt forventning om større nærhet til og deltakelse i arbeidet. I tillegg har flere private aktører kommet til. Dette utfordrer en stor, faglig og tung aktør som NMS. Vi ser at vi bare i liten grad har klart å utnytte potensialet i dette.

En annen betydelig forskjell er at det i vår tid er kristne i så å si alle land, og at det er nasjonale kirker i svært mange land. Unntak fra dette er området mellom tiende og førtiende breddegrad – det såkalte 10/40-vinduet – fra Nord-Afrika i vest til Kina i Øst. Nord-Afrika og Midtøsten er prioriterte områder for NMS, men åpen tilstedeværelse av en misjonsorganisasjon i disse områdene er vanskeliggjort på grunn av krig, terror og vold.

III NMS I FREMTIDEN: Sendt sammen

Det er ingen gitt å spå om fremtiden. Hva den bringer for NMS er avhengig av at vi  klarer å engasjere mennesker til å støtte visjonen om en levende kirke over hele jorden. Kristne må oppleve at de gjennom NMS er med på å gi mennesker verdig liv og varig håp. Dersom jeg med NMS sin historie som bakteppe skal reflektere over hvordan NMS sitt arbeid ser ut i fremtiden, tror jeg følgende elementer hører med:

NMS deler troen på Jesus

Også i årene som kommer er der behov for at evangeliet gis videre. I samarbeid med og sammen med sine partnere, vil NMS  gi evangeliet videre til mennesker som er lite berørt av kristen tro. Mennesker som har liten kontakt med kirke eller kristen tro kommer dels til å være i områder der kristendommen enda ikke har fått fotfeste, men også i land der kristen tro har vært i tilbakegang de siste generasjoner.

Det er gjennom samarbeidskirkene og deres lokale menigheter nye mennesker nås. Vårt mål er å utfordre og støtte menighetene til å være utadvendte og misjonale. Det gjør vi ved å ha fokus på menighetsutvikling, menighetsplanting og teologisk utdanning på alle nivå. I dette arbeidet ønsker vi å bidra til å styrke kirkenes kompetanse innen organisasjon, ledelse, administrasjon og økonomi. På denne måten legger NMS grunnlaget for at de blir økonomisk uavhengige og får en fremtidsrettet og bærekraftig drift.

NMS utrydder fattigdom

I framtiden kommer NMS til å fortsette arbeidet med å gi mennesker et verdig liv. Dette vil NMS gjøre ved å utløse ressursene i lokalsamfunnet og i menighetene. Gjennom økt fokus på menighetsdiakoni og ”Use Your Talents” er målet at menighetene skal motiveres til å være en aktør for bærekraftig utvikling av lokalsamfunnene som de er en del av. [E1]

Inkludert i dette er et fokus på klimaendringer og forvaltning av naturen. NMS  retter oppmerksomheten mot de klimaendringer som får konsekvenser for lokalbefolkningen, og bidrar til løsninger som motvirker klimaødeleggelse og utbytting av naturen. Heller enn å etablere og drifte tunge helseinstitusjoner, vil NMS engasjere seg i forebyggende helsetiltak i områder der dette er lite utbygd. Dette kan dreie seg om helsestasjoner og tiltak innen mor-barn prosjekt. I mange land er kvinners rettigheter nøkkelen til fattigdomsbekjempelse, og derfor kommer NMS til å fortsette å arbeide for kvinners rettigheter og likestilling mellom kjønnene.

Dagens verden er preget av  en enormt skeiv fordeling av goder.  Systemer og strukturer holder mennesker nede, så de er uten mulighet til å få en bedre fremtid. Korrupsjon bidrar sterkt til en slik ond sirkel. NMS søker gjennom sitt arbeid å motvirke korrupsjon og aktivt  bekjempe tilløp til korrupsjon – både i egen organisasjon og hos samarbeidspartnerne. NMS kommer også til å utfordre Norge og nordmenn på å delta i kampen mot fattigdom.

NMS bekjemper urettferdighet

Det gjør vi blant annet ved å prioritere kampen for kvinners rettigheter samt å bekjempe kvinneundertrykkende praksiser. Dette handler om kvinners posisjon i samfunnet og i kirkene, men også om å bekjempe omskjæring, barneekteskap, flerkoneri og andre kvinneundertrykkende praksiser. NMS motvirker også annen urettferdighet ved å arbeide for likebehandling og inkludering av andre underpriviligerte grupper. Inkludert i dette er også arbeid for trosminoriteter. Dette er et møysommelig, holdningsskapende arbeid som tar tid. Kampen mot urettferdighet springer direkte ut av vårt kristne menneskesyn.

Skiller mellom mål og middel

Dersom NMS skal være en relevant aktør i fremtiden, kommer det til å være fokus på oppgavene man vil løse. Dette innebærer at aktiviteter og arbeidsmåter ikke blir et mål i seg selv, men at de betraktes som midler for å nå de mål man har satt seg. I fortellingen om Peters fiskefangst oppfordret Jesus Peter og de andre til å kaste garnet ut på andre siden av båten da det var blitt lyst. Målet var å få fisk. De ble utfordret til å tro, men også til å gjøre noe nytt. De fikk mye fisk.

Derfor er det vesentlig at NMS skiller mellom mål og middel. En misjonær, et arbeid, et bygg og en aktivitet, er aldri et mål i seg selv. Målet er at Guds rike skal vokse ved at det vokser frem levende menigheter over hele jorden. Guds rike vokser når flere mennesker legges til menighetene og Guds rikes krefter vinner frem.

Samarbeider med andre som vil misjon

NMS kommer også i fremtiden til å samarbeide med kirker, grupper og enkeltmennesker som vil misjon. Den norske kirke vil fortsatt være NMS’ viktigste og mest nærliggende samarbeidspartner, selv om vi innser at det i denne kirken er et stort teologisk spekter som NMS ikke alltid vil stille seg bak. Men NMS ønsker å målbære misjonsdimensjonen klart og tydelig også her. Vi tror at vårt arbeid med misjonal teologi og forsøkene med å bygge misjonale strukturer gjennom arbeidet i nettverket for misjonale menigheter kan være viktige bidrag til kirkens arbeid med å møte fremtidens utfordringer. En menighet uten et misjonalt sikte blir fort navlebeskuende og introvert – noen vil hevde døende. NMS bør uansett samarbeide med alle som vil misjon og som har en helhetlig misjonsforståelse.

Bruker frivillige medarbeidere og menigheter

Bruken av frivillige medarbeidere bør og vil øke i fremtiden. Dette bør skje fordi flere enn før har anledning til frivillig engasjement på fritiden eller som pensjonist. Dette kan dreie seg om innsamling, men også i selve misjonsarbeidet. Mange norske menigheter er så ressurssterke at de har mye å gi til andre menigheter – både i Norge og utenfor landets grenser. En slik deltakelse vil skape en unik nærhet til misjonsarbeidet, men vil antakelig også gi mye tilbake.

Utvikler lettere strukturer

NMS arbeider tradisjonelt med samarbeidspartnere, planer, søknader og rapporter. Dette er en ressurskrevende arbeidsmåte. I framtidens misjonsarbeid vil det være aktuelt med enklere strukturer. Målet må være at arbeidet blir mer fleksibelt og enklere å administrere. På den måten vil vi få større mulighet til å flytte ressurser og skifte arbeidsmåter når det er nødvendig.

Utgjør et nettverk av kirker og menigheter

NMS har etter 175 år med misjonsvirksomhet opparbeidet seg mange kontakter og et omdømme som handler om soliditet, faglighet og nytenkning. Disse kontaktene kan brukes til å skape et nettverk av kirker og menigheter som med ulikt fokus har som visjon at Guds rike skal vokse. Guds verdensvide kirke er nemlig én. Paulus bruker bildet på kirken som et legeme der Jesus er hodet, og de ulike kirker, menigheter og kristne utgjør lemmene. Paulus skriver med innlevelse at kroppen trenger alle lemmene og lemmene trenger hverandre. NMS kan med sitt nettverk bidra til at Guds verdensvide kirke holder sammen – og det er ingen dårlig misjon!

 

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp