Meny

Så glad blir man når…

Foto: Tor Helge Brandsæter Last ned
... vannet renner helt inn på tunet - etter å ha ventet i seks år. Det var nære på at fotografen ikke ble spylt ned!
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Landsbyen Ban Viang i Xieng Khouang-proviunsen i Nordøst-Laos, var tidligere lokalisert inne i skogen. Da myndighetene anla en ny vei i området fikk landbysjefen ordre om å flytte landsbyen. De nølte et par år og ba om forsikringer om at de også skulle få vann til den nyetablerte landsbyen. Oppe i skogen bodde de jo nært vannet og ville nødig flytte fra det.

Til slutt fikk de endelig et garantibrev om at vann ville bli tilgjengelig om de flyttet landsbyen. Landsbysjefen fikk med seg folket, flyttet og etablerte landsbyen på nytt lenger nede langs veien. Men vannet, hvor ble nå det av?

I løpet av seks lange år ble de lovet vann av tre forskjellige aktører uten at noe skjedde. Vi var på befaring i landsbyen i februar. Landsbybefolkningen tok oss med inn i jungelen og viste oss kilden de brukte mens de ennå bodde i skogen.

Et par prøver av vannet, rydding av miner og bomber og iherdig innsats av innbyggerne gjør at de nå, bare seks uker senere har vann fordelt på 11 poster i hele landsbyen. Pastor Khampeng, som er leder for kirkens utviklingsavdeling og jeg, er på sluttkontroll før grøftene fylles igjen. Alt ser stort sett bra ut. Siden landsbyen er plassert på begge sider av en vei der det kjøres med høy hastighet er vannpostene plassert slik at det ikke lønner seg å «løpe over veien» etter vann. Dette er spesielt viktig for skolebarna som blir tørste i løpet av en lang skoledag.

Tekst: Tor Helge Brandsæter

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp