Meny

Norske misjonærers rolle i framtiden

Foto: NMS-info Last ned
Å være misjonær er å være villig til å tjene Gud over alt hvor det trengs. I dette arbeidet må vi å ta i bruk alle de talentene vi har.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Dette er en artikkelserie i anledning NMS sitt 175-årsjubileum. Vil du lese flere artikler? Gå inn her.

Det som står i disse artiklene representerer ikke nødvendigvis NMS sin mening. Vi har invitert skribenter fra mange ulike sammenhenger til å dele sine synspunkt og refleksjoner med oss.

Av:  Agnes Aboum er Moderator (valgt leder) i Kirkenes Verdensråd. Hun leder et konsulentkontor i Nairobi, og har utstrakt samarbeid med NMS

Et perspektiv fra Sør

I de protestantiske kirkenes historie er 2017 et viktig år. Dette året er det 500 år siden reformasjonen. Reformasjonen var startpunktet for de fleste protestantiske kirkesamfunn, og er en vesentlig drivkraft bak den moderne misjonsvirksomheten. Dette faller sammen med at NMS (Det Norske Misjonsselskap), som ble etablert i 1842 som en selvstendig organisasjon innen Den norske kirke, markerer sitt 175-års jubileum. NMS kan ses på som et direkte resultat av reformasjonen, med dens vektlegging av lekfolks initiativ, og slik står den som en faktisk protest mot visse katolske praksiser.

Denne artikkelen er skrevet fra et mottakerperspektiv, av en som representerer de som har nytt godt av den kristne misjonsvirksomheten (selv om det i dette tilfelle ikke er NMS), og som deler den kristne troen. Utgangspunktet her er at misjon – og dermed også misjonærer – er en sentral del av kirkens oppdrag, og at misjonsoppdraget ikke er begrenset til særlige organisasjoners arbeid. Det er like viktig å peke på at kristendom ikke lenger er den vestlige verdens religion. Det påvirker misjonærens rolle. Ikke slik at den blir fundamentalt forskjellig, men den formes av det kirkelandskap den springer ut av, og av de sosiokulturelle, politiske og økonomiske rammer som menneskene lever i. Det betyr at norske misjonærer i dag blir formet av forholdene i det landet de kommer fra, Norge. Men de formes også av mottakerlandet, og disse faktorene gir innhold til NMS sine tre sentrale oppgaver: menighetsbygging og evangelisering, diakoni og utvikling og ledelse. Det faktum at Vesten og Norge ikke lenger utgjør kirkens tyngdepunkt bidrar dessuten sterkt til å forme framtidens misjonærprofil.

Framtidens misjonær

Vårt århundres kristne misjonærer bærer med seg forrige århundres historie og identitet, og formes dels i forlengelsen av den, dels i motsetning til den. På 1900-tallet utførte misjonærer svært viktige oppgaver. De bar med seg – og var begrenset av – sine svakheter. Likevel nådde de ofte lenger og oppnådde mer enn deres kapasitet og kompetanse skulle tilsi. I bevisstheten om dette er det i dag nødvendig å grunnfeste en misjonærforståelse primært i bibelsk tro. Det viktigste innhold i en misjonærs identitet er å svare på kallet fra Jesus Kristus, slik det er uttalt i misjonsbefalingen: «Gå derfor og gjør alle folkeslag til disipler: Døp dem til Faderens og Sønnens og Den hellige ånds navn og lær dem å holde alt det jeg har befalt dere.»  (Mt 28.18-20a).

I fortiden var misjonens arbeidsfelt primært land utenfor det globale nord. I dag omfatter kallet alle land og kontinenter, noe som også gjenspeiles i NMS’ arbeid: misjonsmarken er over alt!

Like viktig er det å holde fast på kallsforståelsen. Å være misjonær er å følge et kall, uavhengig av hva arbeidsoppgaven i praksis går ut på. Det er et kall, og ikke bare en teknisk eller praktisk oppgave man satt til. For bak dette står en Gud som sender og veileder. Guds misjons mål er transformasjon og endring, og det skjer alltid som svar på tidens kav og utfordringer, Derfor må også framtidens NMS-misjonærer forholde seg til tid og sted. Eller annerledes sagt: sammenhengen du står i definerer de kravene du møter og hvordan du til enhver tid arbeider. Framtidens misjonær må forholde seg til hele bredden av Guds oppdrag – alle sidene vede NMS’ program og mål: forkynnelse, diakoni og lederutvikling.

Vårt århundres særtrekk skaper samtidens misjonærolle

Det er noen vesentlige sider ved framtidens misjonærrolle, som vi skal se. Først og fremst må en misjonær, uavhengig av hva slags arbeidsoppgave hun har, være en levende disippel, som inviterer til disippelskap og som inviterer til transformasjon og etterfølgelse. Denne utfordringen er stor først og fremst på hjemmebane. En økende del av Norges befolkning er ukjent med Kristus, enten fordi de er fjerne fra kirken eller fordi de tilhører innvandrergrupper som ikke kjenner kristen tro. Misjon er derfor noe som gjelder i ens egen sammenheng: vi blir utfordret til tydelig kristent vitnesbyrd overfor begge disse gruppene. Vesten, og Norge spesielt, opplever rimelig gode økonomiske kår. I følge alle statistikker lever nordmenn lenger og bedre enn innbyggerne i de fleste andre land. Gode kår og trygge liv er gjør det ikke enkelt – og er ikke den beste forutsetning for – å reise til land med helt andre livsvilkår, i alle fall ikke for å bli værende over tid.

De endringene som Norge har opplevd er i seg selv en misjonsutfordring. Etter i mange hundre år å ha hatt en befolkning som var ensartet etnisk, kulturelt og religiøst, er Norge nå et multi-etnisk, multi-kulturelt og mulit-religiøst land. Misjonær kan en godt være i det landet man faktisk bor og vokste opp! Framtidens misjonær må derfor preges av vilje til samsyn – ikke bare se utfordringene langt borte, men oppdage svakheter og vansker også nært.

Transformerende disippelskap relaterer seg også til samfunnet. Det er stor forskjell på styreform og lederskap fra land til land. Vi ser at evne til å bruke politisk makt til det felles beste henger sterkt sammen med et velfungerende rettssystem. I mange land i nord, som Norge, er dette framtredende, i motsetning til mange land i sør, der det i praksis er straffefrihet (impunitet) og hvor det er åpenbar mangel på etisk fundert lederskap i samfunnet.

For det fjerde er det også en stor forskjell i tilgang på god utdannelse og tilgang på helsetjenester. Det har gitt nord et fortrinn. Her har store deler av befolkningen fått tilgang til ressurser og kunnskap som i sør er forbeholdt en liten elite. Ofte er frivillige organisasjoner de eneste som forsøker å rette på denne ubalansen i sør.

Men den velstanden som nord har fått del i ser ut til å ha som følge en mangel på menneskelige relasjoner, og synes å fremme verdier som i sterkere grad bygger opp om individet enn fellesskapet. Slik har det som i utgangspunktet er godt, også en negativ effekt på mange mennesker. Det kan føre til økt ensomhet og til at stadig færre mennesker oppsøker gudstjenester eller andre fellesarenaer for åndelig fellesskap. Selv om nord er rik på både kunnskap om og innsikt i religion og tro, er det tilsynelatende hos stadig flere en mangel på evne til å ta til seg – og gjøre til egne – de grunnleggende åndelige verdiene som den kristne tro representerer.

Hva så med NMS?

Alt dette viser at det vil være behov for mennesker som ser seg selv som misjonærer, både i Norge, men ikke mindre i det globale sør. Den misjonærtypen sør vil trenge, er en som har erfaring fra å leve i en bestemt kontekst, har evne til å reflektere over den, og bruke den erfaringen i sitt arbeid i en annen kontekst. Målet må mange ganger være å gi sin nye arbeidsplass redskaper som hjelper dem å motstå sekulariserende prosesser som hindrer kirken i ta den plass den skal ha i samfunnet og i menneskenes liv. Men i denne prosessen med å dele erfaringer vil framtidens misjonær i liten grad være den som sitter i førersetet. Tvert imot vil hun ofte være en medvandrer som løser oppgavene sammen med den lokale kirken. Den tiden da misjonærene levde avstengt fra omgivelsene, i egne stasjonsområder, og så seg selv som ene-talerør for Guds vilje, er for lengst forbi. Framtidens misjonær vil være integrert i kirkens og lokalsamfunnet liv og fellesskap.

I dag er det kirkene i sør som har representerer de store medlemstallene og kan vise til sterke åndelige bevegelser. Samtidig er det et skrikende behov for å bygge troen på fast grunn, og å bidra til å motvirke en usunn åndelighet som ofte vil åndeliggjøre ting som ikke nødvendigvis er åndelige. Utdanning og lederskap vil være vesentlige misjonsbidrag i tiden framover. Det dreier seg i grunnen om å bidra til å bygge lokal kapasitet.

Det vil også være viktig for norske misjonærer å kunne formidle gode praksiser når det gjelder forvaltning av økonomi, personale og ikke minst makt til kirker i sør. Lang tids erfaring med å forholde seg etisk bevisst til ansvar og forpliktelser, og med respekt for lovverk og grunnlov, er en vesentlig kompetanse som vil være viktig å dele. Mange kirker og lokalsamfunn er fanget i etiske praksiser som korrupsjon, misbruk av lederstillinger og maktmisbruk som forskjellsbehandling langs etniske skillelinjer. Viktige oppgave vil være å vise at velstand skapes gjennom produksjon, og ikke ved urettvis tilegnelse av fellesskapets goder. Det dreier seg om å holde fram at lederskap medfører ansvar, som fortellingen om profeten Samuel i Det gamle testamentet viser. Å demonstrere ansvarlig ledelse og rett ressursforvaltning er en misjonsoppgave. Den framtidige misjonær må som medvandrer ha en sterk bevissthet om samfunnets etiske utfordringer. Men andre ord, NMS’ framtidsmisjonærer må våge å tale sant i kjærlighet til de i maktposisjoner i kirke og lokalsamfunn, og å tale og leve slik at budskapet om Kristus ikke kompromitteres for personlig vinnings skyld. For at både lokalmenighets og lokalt samfunns kapasitet her skal styrkes, må både misjonærer fra NMS og lokal ledelse bidra.

Som medvandrere i evangeliets tjeneste vil misjonærer i framtiden bryte med enveistenkingen om misjon. I stedet bør de styrke vår tids arbeid for at misjon skal skje i alle retninger, også fra sør til nord, også til Norge. Som Bibelens bok Forkynneren minner oss om er to bedre enn en. Det innebærer at misjonærer aldri kan stå alene, men må forholde seg til – og lære av – den lokale kirken. Når arbeidsperiodene blir kortere, er dette stadig viktigere. Oppgaven er ofte å gå sammen med lokale kristne, gi støtte og råd. I dette arbeidet er framtidens misjonærer smertelig klar over at de ikke har all kunnskap eller kan løse alle problemer. Men de er der for å inspirere, oppmuntre til deltakelse og styrke eierskap til det lokale arbeidet. Og i alt dette må framtidens misjonær lære å se at kirken i sør har ressurser som er like viktige for den verdensvide kirken som de man har i Norge, og at i Kristi kirke kan den ene ikke greie seg uten den andre.

En annen side ved framtidens misjonærrolle vil være fredsmeklerens. Det er mange konflikter i dagens verden, i kirke og samfunn. Misjonærrollen innebærer å ha øye for de innebygde konfliktene som ligger mellom mennesker lokalt. Like viktige er de konfliktene som kommer av historien og den rolle som Vesten har spilt. Evangeliet som skaper nytt og transformerer vil være grunnpilaren i dette – og lære oss å leve med livets kompliserte mangfold. En viktig side er å oppmuntre lokale kristne til å godta at også «de andre» er Guds barn. Dette gjenspeiler Jesu bønn i Johannes kap. 17, der han ber: «at de alle må være ett». Historien etterlater seg mange sår, og mennesker bærer på sterke opplevelser av urett. Vår rolle vil være å erkjenne sårene og å sette navn på uretten, og slik, gjennom å være en «Wounded healer» (en såret helbreder), medvirke til forsoningsprosesser.

Noe av det samme gjelder i omgangen med mennesker av annen tro – der det vil være viktig at vi kan stå sammen om noen ting, f.eks. i arbeidet for klimarettferdighet.

Oppsummering

Å være misjonær er å være villig til å tjene Gud over alt hvor det trengs. I dette arbeidet må vi å ta i bruk alle de talentene vi har. Endrede forhold gjør at det stilles nye krav til holdninger, oppførsel og kompetanse. Tidsaspektet er også viktig: arbeidsperiodene er ikke som før. Derfor er det viktig å snakke sammen om forventningene, slik at de blir realistiske fra begge sider. Bare slik kan man unngå skuffelser. Forkynnelsen av evangeliet er aldri upåvirket av samfunnet omkring. På samme måten blir også misjonærollen påvirkt av de rammevilkår som legges. Men på samme måten som evangeliet likevel er grunnleggende det samme, vil målet med misjonærtjeneste være i ord og handling –  i lydighet mot Jesu kall – å utfordre til etterfølgelse i tro og praksis.

 

 

 

 

 

 

 

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp