Meny

Misjonsgløden kom fra Tyskland

Last ned
Herrnhuterne fra Tyskland var etterfølgerne etter Jan Hus og de hadde et stort misjonsengasjement. De er kjent for å ha en sterk Jesus sentrering i forkynnelsen sin, men noen mente de var pietister og hengehoder. I Oslo var det en brødremenighet som var inspirert av herrnhuterne. I studietiden ble prestestudenten Gabriel Kirsebom Kielland, født 1796, oppmerksom på noen bøker om herrnhuterne, og han ble medlem av brødremenigheten. Brødrevennene kom ofte fra kondisjonerte kretser, men helst enkeltvis. I denne menigheten fikk han et radikalt møte med Jesus som sin frelser. Misjonsengasjementet smittet over på Gabriel.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Gustava, født Blom, giftet seg med prestestudenten Gabriel Kirsebom Kielland da hun var 24 år gammel. I boken: «Erindringer fra mitt liv» utgitt i 1996 skriver Gustava at Gabriel inspirerte henne til å lese i Bibelen, og det endte med at hun fikk et kristent livssyn. Inspirasjonen fra herrnhuterne preget dem da Gabriel startet opp i sin prestetjeneste på Finnøy i Ryfylke. Denne tiden var preget av store samfunnsomveltninger etter den franske revolusjonen og napoleonskrigene. Opplysningstiden preget tankegangen til mange, med en mer markant vektlegging på det enkelte individet, uavhengig av klassetilhørighet. Samfunnet var også preget av en ny teknisk og vitenskapelig utvikling. Bykvinna Gustava brukte lang tid å tilpasse seg livet på prestegården på Finnøy. Finnøybuene var staute og selvsikre av natur, og dette førte til flere feider mellom presten og allmuen.

Gabriel startet opp med husmøtet på søndagskvelden for folket på gården, og etter hvert kom det flere til fra bygda. På disse samlingene var det også mulighet til «å gi en skjerv til misjonen». Kreativiteten var stor for å samle inn misjonsoffer. Noen hadde en misjonssau og andre en misjonsåker. Pengene ble sendt til utenlandske misjonsselskaper. Disse samlingene var i strid med konventikkelplakaten fordi presten samlet bygdefolket utenom sitt daglige virke. Han mottok brev fra biskopen om at disse samlingene måtte avsluttes umiddelbart og flere kollegaer mente at han fòr med vranglære. Dette må ha ført til at Gustava kom i anfektelse og tvil om mannens lære. Likevel fortsatte han med disse samlingene. Gustava fikk ansvaret for å ha samtaler med de mange kvinnene fra bygda, som trengte sjelesorg. Gustava så på seg selv som en søsterlig venninne. Disse oppgaven må ha gitt henne mer gudsinnsikt og selvtillit slik at hun kunne stå på egne bein i et slikt arbeid.

I 2017 blir det feiret at det er 175 år siden Det Norske Misjonsselskapet (NMS) ble opprettet i Stavanger. Det fortelles at de svermeriske brødrevennene og de praktiske haugianerne var sentrale ved etableringen av denne organisasjonen. Gabriel Kielland var med på å stifte dette misjonsselskapet. Gustava var med på å etablere misjonsforeningsbevegelsen, den første og største folkelige kvinnebevegelser i Norge. Antallet misjonsforeninger tidoblet seg over 30 år. De første misjonsforeningsdamene måtte tåle både spott og spe, og noen ble spyttet på, på veien til misjonsforeningen. Kvinnene bar med seg rokkene sine til møtet i misjonsforeningen. NMS gav kvinnene stemmerett i 1904 og det var 9 år før kvinnene fikk stemmerett i Norge. Dette arbeidet ble en viktig økonomiske bærebjelke i NMS, og misjonsforeningene drev med nyskapende arbeidsformer. Mange kvinner tok lederansvar i foreningene.

Ekteparet Kielland, hentet sin inspirasjon fra herrnhuternes tro og misjonsvirke, og denne arven førte til mer misjonsaktivitet på ulike arenaer i Norge. Gustava er kjent for å ha forfattet en av Norges mest benyttede julesang: «O, jul med din glede». Hun valgte en melodi i marsjfart, slik at barna og de voksne virkelig får svingt seg til sangen. Motivasjonen hennes for å skrive denne sangteksten var at hun ville invitere til juletrefest i bygda. Hun skrev i sangteksten om «kjærlighetens hellige bånd» som skal knytte mennesker i sammen både rundt juletreet og i livet for øvrig.  Gustava Kielland hadde særskilte personlige evner og anlegg som hun brukte i sitt arbeid. Hun hadde syn for å bruke de skjulte strømninger i tiden til å skape bærekraftige og godt organiserte samværsformer for folket i Norge.

 

 

Av: Ruth-Wenche Hebnes Vinje

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp