Meny

Misjon – fra utkant til sentrum i kirkens arbeid og selvforståelse

Last ned
I 2004 vedtok Det Norske Misjonsselskap (NMS) et nytt misjonsdokument med en tydelig visjon om en levende, handlende og misjonerende kirke i alle land. Det passer kanskje bedre å si: en levende og handlende misjonal kirke i alle land.
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Dette er en artikkelserie i anledning NMS sitt 175-årsjubileum. Vil du lese flere artikler? Gå inn her.

Det som står i disse artiklene representerer ikke nødvendigvis NMS sin mening. Vi har invitert skribenter fra mange ulike sammenhenger til å dele sine synspunkt og refleksjoner med oss.

Av: Rivoniaina Razakandriana, ansatt i NMS med ansvar for menighetsutvikling og misjonal teologi. Han har studert teologi ved SALT på Madagaskar,og ved Misjonshøgskolen. Han har vært misjonær for NMS på Madagaskar.

Misjonerende eller misjonal? Begrepet «misjonerende» handler om en liten del av kirkens virksomhet, som gjerne har vært ivaretatt av ei gruppe med spesielt interesserte misjonsfolk. Begrepet «misjonal» eller «misjonal menighet» flytter tyngdepunktet fra «våre misjonsprosjekter» tilbake til utgangspunktet i Gud selv og Guds frelseshistorie.[1] Det innebærer at menigheten utfordres til å leve ut sin misjonale identitet. Det er menighetens vesen å være misjonal; med andre ord, å bli sendt av Gud til verden.[2] (Joh. 20,21) Det betyr å forstå og oppleve seg selv som et fellesskap som er kalt og utsendt til tjeneste. Det dreier seg om å få misjonen på innsiden av menighetens selvforståelse, ikke bare som et prosjekt eller en oppgave blant mange andre.”[3] Hva har NMS bidratt med i denne lange perioden når det gjelder samarbeid med menigheter både her i Norge og i utlandet? Hvordan har NMS utviklet sitt engasjement angående dette temaet: Misjon – fra utkant til sentrum i kirkens arbeid og selvforståelse?

Spor av misjonal kirketenkning ved NMS sin start i Norge

Det første sporet kan vi se hos Hans Paludan Smith Schreuder (1817-1882), den første misjonæren for Det Norske Misjonsselskap. Han ble sendt til Sør-Afrika i 1844. Fra 1862 arbeidet han med å få sendt den første norske misjonæren til Madagaskar. På den tiden var kirkene i Europa, inkludert Norge, i stor grad blitt statiske og innadvendte organer. De evangeliske vekkelsene i Norge var mer individualistiske og gitt utenom strukturen i kirken. Misjonsvennene etablerte seg som uavhengige organisasjoner. Schreuder ønsket ikke et skille mellom kirke og misjon. I hans misjonstenkning ble kirke og misjon holdt sammen. Ifølge ham var misjon ikke bare en interesse for enkeltpersoner, men for kirken selv.[4]

Det andre sporet var under den store diskusjonen på 1850- og 1860 tallet da NMS bestemte seg i sine grunnregler for å være et Misjonsselskap som besto av dets foreninger.[5] I Halden (Fredrikshald) ble misjonsoppdraget åpnet for alle konfirmerte, og menighetsmøter ble arrangert for misjon. For dem var misjonen menighetens, og ikke bare foreningens sak. Men å delta på NMS generalforsamling fikk de ikke, med mindre de meldte seg som foreninger.[6]

Menighetenes misjonsengasjement for Den norske kirke ble formelt etablert i 1978 med Kontaktforum for menighet og misjon (KMM) og i 1994 med Samarbeidsråd for menighet og misjon (SMM). Dette har hjulpet menighetene til å ta mer ansvar for misjon.

I dag har 970 av Den norske kirkes 1280 menigheter en eller flere misjonsavtaler. Avtalene skaper ansvar og knytter menigheten til den verdensvide kirke. Det Norske Misjonsselskap (NMS) har flest inngåtte misjonsavtaler, med Normisjon som nummer to. I alt er det registrert 1081 avtaler fordelt på 970 menigheter.[7]

NMS’ nettverk for misjonale menigheter

I 1999 begynte NMS et nettverk for misjonale menigheter. I dag består det av 22 norske menigheter. Disse menighetene skiller seg fra de tradisjonelle ved sin fellesskapsbaserte struktur. Fra det livsnære fellesskap i cellegruppene via storfellesskapet i gudstjenestefeiringen til det verdensvide fellesskapet i global misjon. NMS utfordrer menigheter, sokn og prostier til å våge nye veier for å nå lenger ut.[8]

NMS sin globale satsing på misjonale menigheter

NMS ønsker også gjennom programarbeidet å bidra til et nettverk av kirker der misjon kan stå i fokus og der en gjensidig kan berike hverandre med erfaringer, planer og visjoner.[9] I 2015 hadde NMS sitt program Evangelisering og Menighetsbygging 74 misjonale prosjekter fordelt i 18 land.

Vekkelse og lokale misjonale bevegelser på Madagaskar

I 1894 hadde mange menigheter på Madagaskar opplevd tilbakeslag. Mange kristne gikk i kirken om søndagen fordi det var skikk og bruk, men ellers til medisinmannen og brukte tryllemidler. I Soatanana, en liten landsby utenfor Fianarantsoa, bodde misjonærekteparet Theodor Olsen og Anna Hauge Olsen. Anna var barnebarnet til Hans Nilsen Hauge. Ekteparet bad hver dag om at det måtte komme vekkelse og nytt liv til den gassiske kirken. En kveld i 1894 skjedde det noe. Da Theodor Olsen var ute og gikk på tunet, fikk han et syn. Han så at det brant en ild oppe på et fjell, og han hørte en profeti som sa at om ikke lenge skulle Herrens ild bringe brann og nytt liv til den gassiske kirken. På slutten av året 1894 ble den kjente medisinmannen Rainisoalambo fra Soatanana dødssyk. Da han ikke fant noe tryllemiddel som kunne hjelpe, ropte han på de kristnes Gud. I drømme så han et syn: Han så et stort lys, og han hørte Guds stemme som sa: Kast alle medisinene og tryllemidlene dine, så skal du bli frisk. Da han våknet, kastet han alle tryllemidlene og ble frisk. Han overga seg da til Gud og begynte å be og lese i Bibelen.

Noen måneder etter dette, kom det noen folk til ham fordi de var syke. Han bad dem kaste tryllemidlene, og da de gjorde det, ble de også friske. De ble elever av Rainisoalambo. Etter dette var det mange som kom til ham. Han underviste dem i Guds ord og sendte dem til misjonærene og prestene for å bli døpt av dem. Han etablerte en del regler i landsbyen. Alle måtte lære å lese og skrive for å kunne studere Bibelen. Hus og tun måtte være rent og fint stelt. Arbeid på rismarka og på andre åkrer var prioritert for å kunne øke produksjonen. Forskjellige frukter ble plantet. Alt arbeid og aktivitet startet med bønn.[10]

Senere fikk Rainisoalambo en stor visjon. Han var overbevisst om at han skulle sende folk til å forkynne evangeliet over hele Madagaskar. Han startet i juli 1899 med fem disipler. Han kurset dem slik at de kunne forkynne evangeliet, drive ut onde ånder og helbrede folk i Jesu navn.[2] De han underviste reiste over hele Madagaskar og brakte stor vekkelse med seg til kirkene og blant de ikke-kristne. Antallet disipler økte fort, og de kom helt nord på Madagaskar. Senere kom flere vekkelsesbølger:

1900: Andre vekkelsesbevegelse ved kvinnen Ravelonjanahary.

1941: Tredje vekkelsesbevegelse ved Volahavana Germaine, kjent som Nenilava.

1946: Fjerde vekkelsesbevegelse ved presten Daniel Rakotozandry.

Disse bevegelsene har mange fellestrekk i form og arbeid, Alle er opptatt av å forkynne evangeliet til nye mennesker, til omvendelse og tro, utdriving av onde ånder, forbønn, helbredelser og diakoni. Men de vektlegger de forskjellige sidene ved sitt arbeid litt ulikt.

Disse fire vekkelsesbevegelsene er i dag en del av kirkens struktur, og har ennå stor plass i den gassisk lutherske kirke.

Den gassisk lutherske kirke som misjonal kirke (FLM)

I 1969 etablerte kirken en egen evangeliseringsavdeling (TMM), og de første evangelistene ble rekruttert for å arbeide i områder der det var ingen kristne, ingen skole og ingen helsestasjon. De var fullt lønnet av NMS. Utsendelse av disse evangelistene har gitt gode resultater, men samtidig har det passivisert misjonsengasjementet i menighetene. FLM har som visjon at alle døpte deler ansvaret for evangeliseringsarbeidet. Selv om antall fullt lønnede evangelister fra NMS ble redusert i 2012, kan vi registrere at kirkens evangeliseringsdepartement (TMM) har gjort en imponerende innsats også i 2015. Nærmere fire tusen kirkemedlemmer har deltatt i organisert evangeliseringsarbeid, Det ble totalt 1674 nye kristne i 36 menigheter. Det står som et eget mål i programplanene at TMM skal holde evangeliseringskurs som bidrag til å utvikle misjonale menigheter som igjen kan plante nye menigheter. I løpet av 2015 har over tretten tusen kirkemedlemmer og ledere har blitt trent i evangelisering, og hele 324 kirker har etablert egne evangeliseringskomiteer.

Den evangelisk-lutherske kirke i Kamerun (EELC)

Hovedmålsettingen for arbeidet i Kamerun er å bygge en sterk og misjonal kirke som kan nå videre ut med evangeliet til nye mennesker, generasjoner og folkeslag. Mottoet for evangeliseringen i EELC er: «Uten evangelisering, ingen kirke.»

NMS støtter Alphakurs-arbeid i EELC. Det er et effektivt redskap for evangelisering. Alphagruppen er et sted der studentene kan diskutere og utveksle ideer og erfaringer. Ikke-kristne studenter er også invitert til å komme. Navnet Alpha er ikke tilfeldig valgt:

A – Alle som ønsker å lære mer om den kristne tro kan komme.

L – Læring og lytting i samhandling med hverandre.

P – Pasta og pizza. Det er alltid mat når en samles, for å styrke fellesskapet.

H – Humor er alltid viktig for å kunne gi muligheten til den enkelte å snakke og å uttale seg.

A – Alltid hjelpe hverandre både åndelig og sosialt. Hjelpe hverandre og be.

Målet er å revitalisere den kristne tro og å hjelpe kristne til å være aktive i menigheten og til å bli i stand til å invitere de ikke-kristne. I 2015 var det 650 studenter på Universitetet i Ngaoundéré som deltok på Alpha-kurs.

Levende misjonal kirke i Pestano, Brasil

Vi kan lære mye fra prosjektet «Vida Plena» i Brasil. Det betyr holistisk eller helhetlig liv. Vida Plena har skapt store forandringer i Pestano siden 2014. Byen ligger i Pelotas, Rio Grande do Sul. Det er et resultat av samarbeid mellom Det Norske Misjonsselskap, Missão Zero og Martin Luther Fellesskap i Brasil. Målet er å bygge en voksende relasjon mellom lokale menigheter og nabolaget. Det handler om misjonalt baserte aktiviteter som gjør Guds kjærlighet tilgjengelig i praksis, gjennom fotballskole og annen sport, kurs og deling av matoppskrifter, musikkproduksjon fra resirkulerte gjenstander, fugleobservasjon og praktisk håndverk.

Mesteparten av aktivitetene på Vida Plena er ledet av frivillige som har høy fagkompetanse. Det har vært et privilegium for Davi, musikkprodusenten, å undervise om hvordan forskjellige gjenstander kan gjenbrukes som musikkinstrumenter: malebøtter, plastrør og andre ting som klinger. Slik bruker han sitt talent i Guds rikes tjeneste blant mennesker som bor i Pestano. Guttene Shallon og Ivolnei synes at det er fantastisk å lage instrumenter av brukte ting. Det blir musikk av dem!

Dette er viktig – selv om det ikke mangler evangelikale kirker i området. Men det som ofte mangler, er en mer praktisk synliggjøring av hva evangeliet kan bety i dagliglivet. Derfor ble Vida Plena et forbilde for misjonale menigheter. Her bringes Guds kjærlighet inn i menneskenes liv på en nær og praktisk måte.

Misjonalt samarbeid

Vi kan oppsummere med å si at i dag vil NMS og samarbeidspartnerne fokusere mer på samarbeid i misjonale menigheter. Før var det slik at de som hadde penger bestemte alt. Nå er det mye mer snakk om å gå sammen og dele erfaringer. Lokalt ansatte tar mer og mer ansvar for ledelsen av arbeidet, og ledelsen av de frivillige, mens misjonærene mer fungerer som rådgivere. Målet må være at uansett hvor vi er i verden, vil alle kristne kunne samarbeide om å forkynne evangeliet om Jesus.

 

[1] Oddbjørn Stangeland, Edderkopp og Sjøstjerne (Oslo: Luther Forlag, 2008), 27.

[2] Jørgensen, Knud. «Trenger kirken omvendelse? På vei mot en misjonal ekklesiologi.» i Hva vil det si å være kirke?: Kirkens vesen og oppdrag, ed. Kjell Olav Sannes og Tormod Engelsviken, 51-68. Trondheim: Det teologiske menighetsfakultet, 2004, 51.

[3] Rune Rasmussen, Misjonerende Menighet: Lokal Menighet i en Global Kirke (Oslo: Verbum Forlag, 2004), 55.

[4] Gerald H. Anderson, Robert T. Coote, Norman A. Horner & James M. Phillips (eds), Mission Legacies: Biographical Studies of Leaders of the Modern Missionary Movement ((Maryknoll, N.Y.: Orbis Books, 1994), 148.

[5] Det Norske Misjonsselskap består av foreninger, grupper og enkeltmedlemmer som arbeider i samsvar med grunnreglenes §§ 2, 3 og 4.

[6] Misjon og Teologi: Årsskrift for Misjonshøgskolen (Stavanger: Misjonshøgskolen forlag, 1994), 17-19.

[7] http://www.menighetogmisjon.no/nyhet/snart-1000-menighetsavtaler-i-den-norske-kirke/

[8] http://www.nms.no/nettverk/, Rolf Arne Tjøstheim, 2016.

[9] NMS Programprofildokument til Evangelisering og Menighetsbygging, 2015-2017.

[10] Adolf Thunem, Joela Rasamoela, Joseph Rasolofomanana & Zakaria Tsivoery, Ny Tantaran’ ny Fifohazana eto Madagasikara: Soatanana – Farihimena – Ankaramalaza (Antananarivo: Trano Printy Loterana, 1972), 35-37.

 

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp