Meny

Den kinesiske og den verdensvide kirke

Foto: iStock Last ned
Den kinesiske kirken venter færre midler og færre utsendinger fra vestlig side i tiden som kommer. Men kan den vestlige kirke oppleve en ny vekstperiode?
Tilbake
Del Facebook Twitter E-post

Dette er en artikkelserie i anledning NMS sitt 175-årsjubileum. Vil du lese flere artikler? Gå inn her.

Det som står i disse artiklene representerer ikke nødvendigvis NMS sin mening. Vi har invitert skribenter fra mange ulike sammenhenger til å dele sine synspunkt og refleksjoner med oss.

Av: Ole Jacob Grønvold, utsending til Kina for NMS og er bosatt i Hongkong. Han arbeider bl.a. med menighetsutvikling.

Lenge, mange og stort

Det er vanskelig å fatte størrelsen på Kinas befolking, som er på 1350 millioner. Hvert femte menneske i verden er kineser. Tallet er større enn befolkingen i USA, Europa og Australia til sammen. I tillegg er Kina i flate verdens fjerde største land. Kina har siden 1949 har vært styrt som en ettpartistat av Kinas Kommunistiske Parti (KKP) og slik blitt holdt samlet som ett land. Samtidig har landet også store interne forskjeller. Det er enorm spennvidde i kultur, språk, sosiale forhold og levestandard. Det er større forskjeller innad i Kina enn mellom Norge og Albania, som begge er europeiske land. Kina kan forstås mer som en sivilisasjon enn en nasjonalstat.  Femti millioner kinesere bor utenfor Fastlandskinas grenser (Den Beijing-styrte delen av landet). De utgjør den økonomiske eliten i Indonesia, Thailand og Malaysia. Mange av dem opplever seg mer som kinesere enn borgere i det landet de bor. Den sterke identitetsfølelsen påvirker ofte den kinesiske kirkens handlemønster, og er derfor viktig å forstå.

Kinas kirke og dens tilblivelse

Kirken i Kina hadde en lang og hard fødsel. Mens Norge var i tidlig jernalder (400 f. Kr – 500 e. Kr) kan budskapet om Kristus ha ankommet Kina. En franskmann, Pierre Perrier, lanserte i 2008 påstanden om at kristendommen kom til Kina med apostelen Thomas i år 64 (Pierre Perrier i boka «Thomas founds the Church in China». Teorien er omstridt. Vi vet med stor sikkerhet fra den såkalte Nestorianerbautaen at misjonærer fra denne kirken, også kalt Den assyriske kirke, kom til Kina i år 635. Fra tolvhundretallet og til vår tid foretok Den romersk-katolske kirke flere misjonsframstøt.  Hverken apostelen Thomas, om han virkelig kom til Kina, nestorianerne eller tidlige katolikker hadde langvarig suksess. Sporene fra romersk-katolsk misjon på 1600-tallet og framover er tydeligere. En regner med at Kina i dag har åtte til ti millioner romersk-katolske kristne. Det var først protestantisk misjon fra 1807 – med Robert Morrison som pioner – som ble redskap for at et større antall kinesere tok imot Kristus.

Misjonærer

På begynnelsen av 1920 årene var Kina landet med størst antall utenlandske misjonærer, 2000 til 3000 utsendinger. Denne arbeidsperioden varte fram til 1949, da KKP tok makten og etter hvert utviste alle misjonærer.

Antallet protestantiske kristne i Kina i 1949 var ca. 700 000. Disse utgjorde en liten del av landets befolking, men var allikevel kjernen som resulterte i en enorm vekkelse som startet omtrent 20 år seinere. Moderne protestantisk misjon i Kina hadde i stor grad satset på å nå de brede lag av folket, med både tradisjonell menighetsplanting og diakonale tjenester av mange slag.

Kinas forfulgte kirke 1949 – 1978

Kinas Kommunistiske Parti (KKP) definerer religion etter den klassiske Marxistiske forståelse, som «Opium for folket». Vestlig misjonsinnsats har også blitt anklaget for, og ikke uten grunn, å stå i ledtog med vestlig imperialisme. De nye makthaverne så derfor både da og nå med mistenksomme øyne på de kristne. Fortiden er ikke glemt.

Årene fra 1949 til slutten av 1970 årene var harde for Fastlandskinas kristne. Mange nasjonale ledere hadde flyktet til Hongkong, Taiwan eller lengre bort. Etter hvert ble nesten alle kommunikasjonskanaler for kirken og de kristne til utlandet blokkert. Bambusteppet senket seg i nesten 30 år. Mange konkluderte med at kirken var blitt utradert, og at 150 års arbeid hadde vært forgjeves fordi ingen informasjon kom ut av landet.

Kirken i Kina i dag

Det finnes uregistrerte menigheter / husmenigheter der noen er helt selvstendige, mens mange er organisert i forskjellige typer nettverk. At de er «uregistrerte» betyr at de ikke er godkjent av myndighetene.  Hvordan myndighetene i praksis behandler dem varierer både fra sted til sted og det politiske klimaet. Det er sannsynlig at de uregistrerte menighetene utgjør et flertall av antallet kristne.

Den Offisielle kirken, ofte kalt Tre Selv- kirken: Det ofisielle navnet er CCC/TSPM-kirken. Det står for «China Christian Council» og «Three Self Patriotic Movement» som har hvert sitt valgte rådsorgan. Disse to rådene fungerer i praksis som ett råd – og leder kirken.

De katolske kristne er tilsvarende delt i to grupper. Der er de romersk-katolske kristne, som fremdeles er lojale mot paven og dermed ofte funger som en undergrunnskirke. Den siste gruppen er katolske kristne som har sluttet seg til den offisielt godkjente Catholic Patriotic Association (CPA). De godtar myndighetenes kontroll.

Kirkevekst i Kina – et kirkehistorisk under

Etter Deng Xiao Pings maktovertagelse i 1978 og Kinas åpning, ble det kjent at forfølgelsene hadde vært omfattende. Alle kirker uten én var blitt stengt, all teologisk utdannelse avviklet og alle kirkens eiendommer ekspropriert av staten. Det meste av bibler og kristen litteratur var ødelagt. Prester hadde vært fengslet eller i forvaring i over 20 år og en rekke var blitt drept. Konklusjonen om at kirken var utradert viste seg likevel å være helt feil. Kirken hadde ikke bare overlevd, den hadde også hatt stor vekst. På tross av – eller som et resultat av – at alt utenlandsk personell var blitt utvist, flukt av nasjonale ledere, fengsling av de som var igjen, stopp av all økonomisk støtte samt tap av lokaler, hadde kirken vokst dramatisk og gjør det fremdeles. Et nytt legt lederskap var utviklet. Jeg tror utviklingen av et «myndig lekfolk» i Kina gikk mye raskere på grunn av forholdene som oppstod for de kristne etter KKPs maktovertagelse.

Dagens tall

Hvor mange kristne er det i Kina i dag? Et konkret tall er nesten umulig å komme fram til, og er et politisk sensitivt spørsmål. I samtaler med den nasjonale ledelsen i CCC/TSPM-kirken anslås et tall på 23 millioner (2012) med en årlig tilvekst på ca. 400.000. Dette tallet er sannsynligvis for lavt. To uavhengige undersøker foretatt av misjonæren Dr. Werner Burklin og Liu Zhongyu fra «East China Normal University i Shanghai, gav nesten likt resultat. Det var totalt 54 millioner kristne – 39 millioner protestanter og 13 millioner katolikker i Kina. Det er sannsynlig at feilmarginen i disse to undersøkelsene er store.  «The Pew Forum on Religion & Public Life» og «Christian Aid» hevder et langt høyere tall, og anslår ca. 110 millioner. Det lavere tallet gir allikevel en kirkevekst i Kina de siste 40 årene som tallmessig er den største i kirkens historie – urkirken inkludert.

Den uregistrerte kirke

Den største veksten synes å ha funnet sted innenfor den uregistrerte kirken, som blir behandlet forskjellig fra sted til sted. Mellommenneskelige kontakter og andre forhold er ofte mer avgjørende enn gjeldende nasjonale regler. En kinesisk venn fra Fastlandskina fortalte meg at i hennes hjemby hadde en gruppe husmenighetskristne etablert både fabrikk og menighet. Fabrikken leverte viktige bidrag til byens næringsvirksomhet. Alt var vel og bra til myndighetene også ble kjent med menighetsarbeidet som vokste. Myndighetene krevde så at menigheten måtte avslutte sin virksomhet.  Husmenighetslederne respons var denne: «Ja vel, vi kan legge ned menigheten, men da vil vi også legge ned fabrikken og flytte fra provinsen». Resultatet av disse forhandlingene var at myndighetene trakk kravet om nedleggelse av husmenigheten.

Verdenskirken trenger den kinesiske

Selvfølgelig gjør den det. Vi tror at Gud er vår far og at alle kristne er søsken. Vi er bundet sammen med evige felleskapsbånd. Kirkefamilien må stå sammen, ta vare på og beskytte hverandre og samarbeide for kirkefamiliens «oppdrag» i verden, for sammen å nå lenger ut enn det vi makter alene. Kinas kirke har mange unike erfaringer å dele og lære bort. Bare de siste 40 års enorme vekst tilsier dette. Den er et resultat av mange menigheters og kristnes sterke ønske om å dele med andre mennesker Kristus og den kjærlighet de har mottatt fra Gud. Mange vil kunne fortelle hvordan eget liv har blitt svært forandret etter at de tok imot troen på Kristus.

Troen naturlig del av livet

Kulturelt er det ikke tabubelagt for kinesere å snakke om tro. Troen er en naturlig del av livet.  Menighetenes indre liv er preget av lydighet mot ledere og evangeliets bud om etterfølgelse av Kristus. Misjonsbefalingen blir tatt på alvor i skole, hjem og arbeidsplass. De kristne handler.  Selvsagt skjer også det motsatte, men i mindre grad enn i Vestens menigheter.

Det er flere grunner til dette. Forfulgte kristne har opplevd troen som dyrebar, den har båret dem igjennom vanskelige tider. Deres forhold til Kristus er nært. Mange har opplevd at Gud har grepet konkret inn deres liv. Kirken er mindre profesjonalisert enn i vesten, med færre ansatte og flere frivillige. Å være medarbeider i en kirke i Asia er mer en livsstil enn en arbeidsplass. Pastor Benjamin Lai Man WONG, en av grunnleggerne av Cell Church Mission Network (CCMN) – en organisasjon som er ca. 15 år gammel –  uttalte dette: «Ansatte i menigheter og organisasjoner bør gi tiende av sin fritid på samme måte som lekfolk for innsats i Guds rike. Det motsatte ville være et helt galt signal. Fritidsarbeidet kommer i tillegg til normal arbeidstid, som i Hongkong er på 44 timer i uken.

Offer for egen suksess

Som søsken bør kristne vise solidaritet med hverandre. Bibelens ord er klare på dette punktet. Konkret betyr det at velstående kristne bør støtte søsken med færre økonomiske og andre ressurser. Er vi selv fri må vi kjempe for søsken i verden som blir rammet av undertrykkelse.

Den store veksten i den kinesiske kirke gjør at den har blitt et offer for sin egen suksess. Utviklingen av ledere har ikke på noe nivå holdt tritt med økningen i antallet troende. Støtte til lederutvikling på mange nivåer er derfor særdeles viktig. Muligheten for å være tilstede og gi slik støtte har vært økende siden Kina startet sin åpning i 1980 årene.

Kinesere er med rette stolte av at Kinas økonomiske utvikling verdens eldste ubrutte kultur og sivilisasjon. De ser eget land som verdens midtpunkt og mener at Kinesisk kultur er best.  På kinesisk betyr «Kina» «Midtens rike». De føler et kall til å sivilisere andre. Selvrespekt og stolthet over egen kultur kan være bra, men fra at misjonalt synspunkt kan denne binding også få negative konsekvenser. I en misjons-sammenheng har Kinas kirke mye å lære om tverrkulturell kommunikasjon. Den kan lære av våre feilgrep som kirker og misjoner. Er vi villig til å dele med de kristne i Kina?

Kinas bidrag

Mange misjonsframstøt er allerede i gang, med noen få store og mange små aktører. Dette kan vise seg å være viktig, for resultat av misjonsarbeid viser seg ofte først lenge i etterkant. Kina er selv et eksempel på dette. Den store innsatsen fra 1807 til 1949 viste seg først i 1970-årene og utover. Dette kunne ingen ha forutsagt.

Kirken i Kina er i mange sammenhenger underlagt kontroll av landets myndigheter og har mindre spillerom i valg av strategi enn Vestens kirker. Vil CCC/TSPM-kirken kunne delta i misjon utenfor Kina? Blir et slikt spørsmål stilt i en offentlig sammenheng ville det neppe bli besvart. Men jeg har hørt følgende fra ledende hold: «Når CCC/TSPM-kirken starter med misjon, vil avstanden og barrierene mellom den og de uregistrerte kristne bli mindre og etter hvert borte».

Jeg tror kirken ønsker misjon, men at CCC/TSPM-kirken pr i dag ikke opplever at tiden er moden for det.

Vil misjon

Et samarbeid med kirken i Kina, innenfor Kinas grenser, er derimot absolutt mulig, så lenge det skjer på Kinas og CCC/TSPM-kirkens premisser. Besøk og gjenbesøk mellom CCC/TSPM-ledere og utlendinger skjer med jevne mellomrom.

Den uregistrerte kirken er tydelig på at den vil misjon. En gruppe på ca. 200 ledere i denne grupperinger ble stoppet i sitt forsøk på reise til Lausanne konferansen i Cape Town Sør-Afrika i 2010. Det mest forbausende i denne saken var at de i det hele tatt forsøkte å reise. En internasjonal konferanse med lavere profil seinere arrangert i Soul i 2013. Hundre ledere fra den uregistrerte kirken i Kina deltok.

Både CCC/TSPM-kirken og de uregistrerte menighetene driver misjon innad i Fastlandskina, selv om de ikke snakker høyt om dette. Høy profil kan sette tiltakene i fare.  De uregistrerte har ofte en mer kreativ og fleksible respons i forhold til behov og egne visjoner.  Oppstart av næringsvirksomhet på et nytt sted kan fungere som en bro for evangelisk arbeid. Kristne i Hongkong og Taiwan har brukt denne modellen lenge. Modellen er kopiert innad i Fastlandskina, av kinesere i andre land og verdensdeler.

Kristus-vitner

Det bor rundt 50 millioner kinesere utenfor Fastlandskina, i Sør Øst Asia, Taiwan, i Hongkong og andre steder rundt om i verden. I 1980 årene var mest aktivitet rettet mot kinesisk-talende grupper. Fra mitt utsiktspunkt, Hongkong, er det i dag lett å observere at kinesere også starter misjonsarbeid mot ikke kinesisk-talende folkeslag. Organisasjonen «Cell Church Mission Network» (CCMN) har nå 15 års tverrkulturelt misjonsarbeid bak seg, og antallet utsendinger har vokst fra null til omtrent 120.  CCMN krever liten formell utdannelse av disse, i stedet legges vekt på egnethet og motivasjon for å være et Kristusvitne. Lønn må sikres fra egen menighet eller nettverk, mens CCMN administrer støtten og rettleder utsendingene. Lønnsnivået ligger nær minstelønn i Hongkong – omtrent 8 000 kroner pr. måned i 2016.

Mer tradisjonelle søsterkirker av NMS har også startet misjonsvirksomhet i løpet av de siste 20 – 30 årene. Den evangeliske-lutherske kirken i Hongkong (ELCHK) har en utsending i Evangelical Lutheran Church of Thailand, og vil etter hvert også sende folk til Kambodsja. Taiwan Lutheran Church (TLC) sin misjonsaktivitet er økende. Menighetsgrupper innen TLC har startet opp arbeide i Nepal, Etiopia og Malaysia.

Kinesiske kristne er bevist egen identitet. De har tro på at de kan utføre misjonsarbeid via egne modeller uten å nødvendigvis måtte følge et vestlig mønster. De er fleksible og i stand til å prøve ut nye og bedre arbeidsmetoder for å utføre misjonsoppdraget.

Fortsatt fellesskap og forbønn

Den kinesiske kirken forventer et gradvis synkende engasjement fra vestlig side, med både mindre midler og færre utsendinger.  Vi bør allikevel ikke glemme at Gud er allmektig og har ofte vist at Han kan overkomme – for oss – umulige hindringer.

Kan den synkende trenden snus, kan vestlige kirker oppleve en ny vekstperiode? Kan kirkene og organisasjonene i Vesten «motbevise» Jesu ord om at ny vin må ha nye skinn sekker?  Det avhenger hvor ydmykt vi tar Guds ord på alvor.

 

 

Expand Lukk Søk Meny Mer Expand Arrow Facebook Twitter Instagram Youtube Vimeo Email Tro Kjærlighet Kjærlighet Håp Håp